Ferdig med å få barn..men fikk ikke så mange som ønsket

Lil-17

Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Dere som så for dere to-tre, kanskje fire barn, men pga vansker med å bli gravid må si dere fornøyd med en eller to.. hvordan kom dere dit? Altså, hvordan forsone seg med at dere ikke kommer til å få så mange barn som ønsket?

Jeg er ''bare'' 25 år, har vært så heldig å få to fine gullklumper. Ønsket om nr.3 blir større og større selv om jeg prøver å være realistisk med bare tre embryo på frys.. Hvordan takle sorgen (?) over å ikke få den siste hjerteknuseren?

Her er det mannen som er årsaken til at vi måtte gjennom icsi, jeg ble naturlig gravid to ganger i 2010 (en SA) og et levendefødte barn.. jeg vet at det kan skje igjen, i teorien i hvertfall, men å leve i håp som knuses hver mnd når mensen kommer orker jeg ikke. Da blir det det samme om igjen som da vi prøvde i 5 år på barn nr.2.. og det var fælt.

Hvordan forsone seg med at sånn blir det? Går det seg til etterhvert?
Noen erfaringer eller tanker?
 
Jeg vet ikke[emoji15] Lurer på det samme!
 
Dette lurer jeg også på... Om det ikke blir flere på oss tror jeg at jeg må snakke med en profesjonell. Ønsker ikke å forbli bitter for at ting ikke ble som man håpet/drømte om.
 
Last edited:
Dette lurer jeg også på... Om det ikke blir flere på oss tror jeg at jeg må snakke med en profesjonell. Ønsker ikke å forbli bitter for at ting ikke ble som man ønsket.
Det er nok jeg nødt til og...
 
Det er nok jeg nødt til og...
Det forstår jeg! Man vil jo ikke bli evig bitter, men på et eller annet vis få hjelp til å akseptere at ting ble som de ble.
 
Det forstår jeg! Man vil jo ikke bli evig bitter, men på et eller annet vis få hjelp til å akseptere at ting ble som de ble.
Hvem snakker man med, da? Fastlegen? Henvisning til psykolog? Eller finnes det andre å snakke med?
 
Hvem snakker man med, da? Fastlegen? Henvisning til psykolog? Eller finnes det andre å snakke med?
Vet at F eks Tone Bråthen har samtaler med folk som er eller har vært gjennom ivf. Hun har selv vært gjennom dette. Ellers tenker jeg en psykolog.
 
Vet at F eks Tone Bråthen har samtaler med folk som er eller har vært gjennom ivf. Hun har selv vært gjennom dette. Ellers tenker jeg en psykolog.
Kan alltids google, men hun holder til i Oslo kanskje?
 
Kan alltids google, men hun holder til i Oslo kanskje?
Hun holder til i Oslo ja! Hun jobber hos hausken noen dager i uka og noen dager i uka på Majorstua.
 
Hun holder til i Oslo ja! Hun jobber hos hausken noen dager i uka og noen dager i uka på Majorstua.
Fint det finnes et sånt tilbud. Desverre på feil kant av landet for min del.
Kanskje jeg får prøve å bearbeide det selv.
 
Fint det finnes et sånt tilbud. Desverre på feil kant av landet for min del.
Kanskje jeg får prøve å bearbeide det selv.

Ikke arrester meg om jeg tar feil, men mener å ha hørt at hun tar timer på skype også. Skader ikke å høre om det går an hvertfall :)
 
Ikke arrester meg om jeg tar feil, men mener å ha hørt at hun tar timer på skype også. Skader ikke å høre om det går an hvertfall :)
Har hørt noe lignende selv, men aner ikke om det er snakk om den samme personen.
 
Jeg har vært så heldig å fått en nydelig liten gutt og nyter det til tusen[emoji173]️ Vil gjerne ha minst to barn, men prøver å innstille meg på at vi kanskje ikke klarer å få flere- og heller være overlykkelig for det lille mirakler vi har vært så heldig å få[emoji7] Nå er min lille fortsatt ganske liten så er litt redd for hvordan jeg kommer til å føle det når lille blir større og ønske om et barn til blir sterkere.
 
Jeg og samboer er veldig klare på at vi ikke skal gjennom ferskforsøk flere ganger. Jeg blir skikkelig dårlig av medisinene og blir lett overstimulert. I tillegg er jeg dårlig fra dag 1 i svangerskapet og grunnet svært prematurt nå hvor de ikke fant ut årsaken er jo sjansen for prematurt barn på nytt til stede. Vi har ett barn nå etter mye hjelp.

Men samtidig har vi en liten eskimo på frys jeg ønsker prøve. Spørsmålet blir bare da om det blir for sårt om vi prøver på den og ikke blir gravide (eventuelt ikke naturlige - sjansen er jo der så lenge jeg får eggløsning).
 
Dere som så for dere to-tre, kanskje fire barn, men pga vansker med å bli gravid må si dere fornøyd med en eller to.. hvordan kom dere dit? Altså, hvordan forsone seg med at dere ikke kommer til å få så mange barn som ønsket?

Jeg er ''bare'' 25 år, har vært så heldig å få to fine gullklumper. Ønsket om nr.3 blir større og større selv om jeg prøver å være realistisk med bare tre embryo på frys.. Hvordan takle sorgen (?) over å ikke få den siste hjerteknuseren?

Her er det mannen som er årsaken til at vi måtte gjennom icsi, jeg ble naturlig gravid to ganger i 2010 (en SA) og et levendefødte barn.. jeg vet at det kan skje igjen, i teorien i hvertfall, men å leve i håp som knuses hver mnd når mensen kommer orker jeg ikke. Da blir det det samme om igjen som da vi prøvde i 5 år på barn nr.2.. og det var fælt.

Hvordan forsone seg med at sånn blir det? Går det seg til etterhvert?
Noen erfaringer eller tanker?
Jeg har alltid hatt lyst på 3 barn. 2 var ok det også, så når jeg traff mannen min som allerede hadde 2, men ville ha 2 til, så da ble det 2 :) Men så ble jeg ikke gravid, før etter 2 år, og det tok veldig på for forholdet, så det blir bare 1. Han sier det er helt uaktuelt og gå gjennom alt en gang til. Men 1 er mer enn 0 - som jeg trodde det kom til å bli en stund.. Så jeg prøver å tenke at den ene flotte fine jeg har er egentlig mer enn jeg kunne drømt om :Heartred Ingenting ble som jeg hadde planlagt, eller trodd. Har ikke forsont meg med tanken på at jeg ikke får flere barn.. Vet ikke når jeg kommer dit.. Det er litt vanskelig å snakke om. Får dårlig samvittighet over henne jeg har, at hun ikke er nok, på en måte, men hun er jo mer enn nok! Bare skulle øn
 
Back
Topp