de testene er til å bli sprø av. Noen batcher av MS har mye svakere fargestoff, bestilte selv hcg målinger pga det 
Men hey, dine stiger veldig fint.. hadde ikke vært stresset i det hele tatt mht stigning nå var jeg deg!
Men hey, dine stiger veldig fint.. hadde ikke vært stresset i det hele tatt mht stigning nå var jeg deg!
Litt ekstra stressa på grunn av kjemisk forrige måned, men er beroliget igjen nå. Disse testene skaper så mye unødvendig stress altså!de testene er til å bli sprø av. Noen batcher av MS har mye svakere fargestoff, bestilte selv hcg målinger pga det
Men hey, dine stiger veldig fint.. hadde ikke vært stresset i det hele tatt mht stigning nå var jeg deg!
Dagens strek er endelig mørkere enn kontrollstreken 
Har et par tester igjen i pakken, pluss en digital som jeg gjerne vil se 3+ på, så jeg tar nok disse i løpet av helgen.
Jeg aner ikke helt hvor langt jeg er på vei pga. kjemisk og at jeg har litt lengre sykluser enn vanlig. Hvis jeg går etter første blødningsdag etter kjemisk med ca vanlig sykluslengde for meg, så er jeg ca 5+0 i dag. Hvis jeg regner med standard sykluslengde, som er det som legen min bruker, så er jeg rundt 5+4 i dag. Er jo bare noen få dager, men det føles veldig mye ut i disse tidligere dagene. Det gjør det vanskelig å skulle telle ned til disse viktige datoene.
Har et par tester igjen i pakken, pluss en digital som jeg gjerne vil se 3+ på, så jeg tar nok disse i løpet av helgen.Jeg aner ikke helt hvor langt jeg er på vei pga. kjemisk og at jeg har litt lengre sykluser enn vanlig. Hvis jeg går etter første blødningsdag etter kjemisk med ca vanlig sykluslengde for meg, så er jeg ca 5+0 i dag. Hvis jeg regner med standard sykluslengde, som er det som legen min bruker, så er jeg rundt 5+4 i dag. Er jo bare noen få dager, men det føles veldig mye ut i disse tidligere dagene. Det gjør det vanskelig å skulle telle ned til disse viktige datoene.
Vedlegg
5+4!
Ingen kjemisk denne runden
Kvalmen og utslittheten har slått til allerede. Husker ikke at det starta så tidlig sist, men jeg var ikke så flink til å skrive i dagboken da, så kan hende det var likt. Det er ikke så ille enda. Kvalmen blir litt borte akkurat mens jeg spiser og drikker, men ellers er den litt konstant gnagende. Litt uggen hele tiden. Og brystene verker fælt og har allerede vokst en del.
Jeg har bestemt meg for å følge babyverden sin kalkulator for termin enn så lenge. Menstermin var over en uke feil sist gang, og jeg tror det er samme greia nå. Tar utgangspunkt i ca EL og ca sykluslengde, og da havner vi helt i starten av april. Kanskje det blir en liten aprilsnarr
Har bestilt oss time til tidlig privat ultralyd om ett par uker, da det føles altfor lenge å skulle vente til den offentlige i uke 12. Tiden går så altfor sakte i disse tidlige ukene.
Ingen kjemisk denne runden
Kvalmen og utslittheten har slått til allerede. Husker ikke at det starta så tidlig sist, men jeg var ikke så flink til å skrive i dagboken da, så kan hende det var likt. Det er ikke så ille enda. Kvalmen blir litt borte akkurat mens jeg spiser og drikker, men ellers er den litt konstant gnagende. Litt uggen hele tiden. Og brystene verker fælt og har allerede vokst en del.Jeg har bestemt meg for å følge babyverden sin kalkulator for termin enn så lenge. Menstermin var over en uke feil sist gang, og jeg tror det er samme greia nå. Tar utgangspunkt i ca EL og ca sykluslengde, og da havner vi helt i starten av april. Kanskje det blir en liten aprilsnarr
Har bestilt oss time til tidlig privat ultralyd om ett par uker, da det føles altfor lenge å skulle vente til den offentlige i uke 12. Tiden går så altfor sakte i disse tidlige ukene.
Vedlegg
7+2
På fredag var vi en tur på privat tidlig ultralyd og fikk et første blikk på lille bønna Alt så bra ut, men det er jo såpass tidlig at man ikke ser så mye. Bønna ble målt til 6+6, som var samme jeg hadde beregnet for den dagen, og vi så en fin hjertelyd. Skal til lege og jordmor neste uke, og da bestilles vel offentlig tidlig ultralyd.
Når det gjelder symptomer, er det kvalmen og utslittheten som er verst. Har fått Postafen av legen, som tar de verste toppene, men er fortsatt mye kvalm. Og jeg er trøtt hele tiden. Vanligvis sover jeg aldri på dagtid, kun hvis jeg er skikkelig dårlig. Men nå kan jeg fint ta meg en time eller to midt på dagen. Føler at jeg ikke har energi nok til 2-åringen, og har litt skyldfølelse for det. Håper at det blir litt bedre snart.
Jeg er også veldig oppblåst. Gravde frem gravidbuksa for sist, og det var så deilig å ha en bukse som ikke klemmer så ubehagelig på magen. Fare for at jeg må kjøpe noen flere snart. Føler at jeg allerede ser litt gravid ut, men det er jo bare mine ekstra kilo og oppblåsthet, ikke babyen
På fredag var vi en tur på privat tidlig ultralyd og fikk et første blikk på lille bønna
Alt så bra ut, men det er jo såpass tidlig at man ikke ser så mye. Bønna ble målt til 6+6, som var samme jeg hadde beregnet for den dagen, og vi så en fin hjertelyd. Skal til lege og jordmor neste uke, og da bestilles vel offentlig tidlig ultralyd.Når det gjelder symptomer, er det kvalmen og utslittheten som er verst. Har fått Postafen av legen, som tar de verste toppene, men er fortsatt mye kvalm. Og jeg er trøtt hele tiden. Vanligvis sover jeg aldri på dagtid, kun hvis jeg er skikkelig dårlig. Men nå kan jeg fint ta meg en time eller to midt på dagen. Føler at jeg ikke har energi nok til 2-åringen, og har litt skyldfølelse for det. Håper at det blir litt bedre snart.
Jeg er også veldig oppblåst. Gravde frem gravidbuksa for sist, og det var så deilig å ha en bukse som ikke klemmer så ubehagelig på magen. Fare for at jeg må kjøpe noen flere snart. Føler at jeg allerede ser litt gravid ut, men det er jo bare mine ekstra kilo og oppblåsthet, ikke babyen
Vedlegg
12+4
Ukene har flydd avgårde, og endelig var jeg kommet over den «magiske» grensen. I går var vi på TOUL og fikk se at lille bønna er blitt til en søt liten baby. Alt så fint ut, og den sprella som bare det. Jordmor tror at morkaka ligger på baksiden denne gangen, så forhåpentligvis kjenner jeg spark om noen få uker. Var langt over halvveis før jeg kjente noe med førstemann.
Ukene har flydd avgårde, og endelig var jeg kommet over den «magiske» grensen. I går var vi på TOUL og fikk se at lille bønna er blitt til en søt liten baby. Alt så fint ut, og den sprella som bare det. Jordmor tror at morkaka ligger på baksiden denne gangen, så forhåpentligvis kjenner jeg spark om noen få uker. Var langt over halvveis før jeg kjente noe med førstemann.
Vedlegg
Oppdaterte visst ikke resten av graviditeten
Etter en lang og tung graviditet kom lillesøster til verden i full fart den 28.03.25. Jeg ble satt igang en uke før termin pga. ICP (ekstrem svangerskapskløe), og selve igangsettelsen tok litt tid, men fra vannet ble tatt til hun var ute, så tok det bare 3 timer. Og fra det virkelig begynte å gjøre vondt og jeg trengte lystgass til hun var ute, så tok det bare rundt 40 minutter. Så jeg har tunge graviditeter, men utrolig fine fødsler. Jeg var i ekstremt god form etter fødselen og vi reiste derfor hjem dagen etter fødselen. Storesøster på snart 3 år elsker lillesøsteren sin og vil gjerne kose på og holde henne hele tiden. Og i dag er lillesøster 4 uker, og vi nyter livet med to små jenter
Jeg har gjennom hele graviditeten sagt at dette var siste gang og at jeg aldri skulle gjøre det igjen, men nå føler jeg meg ikke like sikker. Samboer har hele tiden sagt at det holder med to, mens jeg har lekt med tanken på tre. Graviditeten med førstemann var ganske tung, men denne graviditeten var enda verre. Jeg var enda mer kvalm, jeg var helt utslitt gjennom hele, og så toppet det seg med nyrestein og ekstrem svangerskapskløe på slutten. Jeg orket ikke tanken på å gjøre det igjen, og selv nå høres det helt grusomt ut å skulle gjøre det igjen. Men samtidig, tanken på at jeg aldri skal få en nyfødt kropp på brystet igjen, at jeg aldri skal få den magiske mestringsfølelsen igjen… det føles helt forferdelig ut, og jeg føler meg ikke ferdig i det hele tatt.
Jeg håper det bare er hormonene som raser i meg nå og at jeg klarer å slå meg til ro med de to vakre jentene mine
Etter en lang og tung graviditet kom lillesøster til verden i full fart den 28.03.25. Jeg ble satt igang en uke før termin pga. ICP (ekstrem svangerskapskløe), og selve igangsettelsen tok litt tid, men fra vannet ble tatt til hun var ute, så tok det bare 3 timer. Og fra det virkelig begynte å gjøre vondt og jeg trengte lystgass til hun var ute, så tok det bare rundt 40 minutter. Så jeg har tunge graviditeter, men utrolig fine fødsler. Jeg var i ekstremt god form etter fødselen og vi reiste derfor hjem dagen etter fødselen. Storesøster på snart 3 år elsker lillesøsteren sin og vil gjerne kose på og holde henne hele tiden. Og i dag er lillesøster 4 uker, og vi nyter livet med to små jenter
Jeg har gjennom hele graviditeten sagt at dette var siste gang og at jeg aldri skulle gjøre det igjen, men nå føler jeg meg ikke like sikker. Samboer har hele tiden sagt at det holder med to, mens jeg har lekt med tanken på tre. Graviditeten med førstemann var ganske tung, men denne graviditeten var enda verre. Jeg var enda mer kvalm, jeg var helt utslitt gjennom hele, og så toppet det seg med nyrestein og ekstrem svangerskapskløe på slutten. Jeg orket ikke tanken på å gjøre det igjen, og selv nå høres det helt grusomt ut å skulle gjøre det igjen. Men samtidig, tanken på at jeg aldri skal få en nyfødt kropp på brystet igjen, at jeg aldri skal få den magiske mestringsfølelsen igjen… det føles helt forferdelig ut, og jeg føler meg ikke ferdig i det hele tatt.
Jeg håper det bare er hormonene som raser i meg nå og at jeg klarer å slå meg til ro med de to vakre jentene mine
Lillesøster er nå blitt 5 måneder, og jeg sliter virkelig med tanken på at jeg aldri skal ha en liten baby igjen 
De siste månedene har vært ganske tøffe, med salg og kjøp av hus, flytting og oppussing med nyfødt og aktiv 3-åring. Storesøster har også begynt i ny barnehage, så har vært litt med oppstart der også.
Og så hadde jeg jo en ganske tung graviditet, med kvalme, utslitthet, nyrestein og ekstrem svangerskapskløe. Jeg sa klart og tydelig at jeg ikke skulle ha flere barn, at jeg ikke orket å gå gjennom det der igjen. Men nå begynner jeg å glemme hvor ille det var, og jeg føler at hele nyfødtperioden forsvant i et kaos av flytting og oppussing. Jeg savner allerede å ha en liten baby, og jeg savner den magiske følelsen etter fødsel. Jeg har aldri følt meg så rå, så sterk, så fantastisk, som etter fødslene mine. Det er virkelig den beste følelsen.
Nå har jeg fått tilbake mensen, og da må vi jo tenke mer på å være forsiktige hvis vi skulle fått litt alenetid. Ikke at det blir mye av det
Samboer har hele tiden sagt at han bare vil ha to unger, og det har ikke endret seg. Så uansett hva jeg føler så tror jeg ikke jeg får han med på å få en nummer 3. Planen er at han skal sterilisere seg, så han må bare få bestilt seg time til å gjøre det.
Jeg tror egentlig ikke jeg har lyst på et barn til, jeg vil bare ha den babykosen igjen, og den magiske følelsen etter fødsel…
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg må bare få det litt ut
De siste månedene har vært ganske tøffe, med salg og kjøp av hus, flytting og oppussing med nyfødt og aktiv 3-åring. Storesøster har også begynt i ny barnehage, så har vært litt med oppstart der også.
Og så hadde jeg jo en ganske tung graviditet, med kvalme, utslitthet, nyrestein og ekstrem svangerskapskløe. Jeg sa klart og tydelig at jeg ikke skulle ha flere barn, at jeg ikke orket å gå gjennom det der igjen. Men nå begynner jeg å glemme hvor ille det var, og jeg føler at hele nyfødtperioden forsvant i et kaos av flytting og oppussing. Jeg savner allerede å ha en liten baby, og jeg savner den magiske følelsen etter fødsel. Jeg har aldri følt meg så rå, så sterk, så fantastisk, som etter fødslene mine. Det er virkelig den beste følelsen.
Nå har jeg fått tilbake mensen, og da må vi jo tenke mer på å være forsiktige hvis vi skulle fått litt alenetid. Ikke at det blir mye av det
Samboer har hele tiden sagt at han bare vil ha to unger, og det har ikke endret seg. Så uansett hva jeg føler så tror jeg ikke jeg får han med på å få en nummer 3. Planen er at han skal sterilisere seg, så han må bare få bestilt seg time til å gjøre det.
Jeg tror egentlig ikke jeg har lyst på et barn til, jeg vil bare ha den babykosen igjen, og den magiske følelsen etter fødsel…
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg må bare få det litt ut
Jeg er i (nesten) samme båt som deg, men jeg er «bare» gravid med nr 2. Sist graviditet gikk egentlig ganske greit, fikk svangerskapsforgiftning, men syntes ikke det var så galt. Enkel fødsel, selv om det var kjedelig junior var så liten. Denne gangen har jeg vært mye mer kvalm, men også hatt en del angst. Ikke hatt på mange år, så kjenner det irriterer meg mer enn noe annnet. Kjedelig å bekymre meg unødvendig over alt hele tiden. Så det er vel min hovedgrunn til å ikke ville ha en 3, mulig tøff graviditet og hard spedbarnsperiode. Vår har vært ekstremt tøff, og vi er ikke «forbi» ennå, selv om han er over 2 år. Håper virkelig nestemann blir «enklere».
Men jeg tror uansett ikke det blir flere. Vi har ett lite hus, og mannen er den typen som bekymrer seg. Og han bekymrer seg veldig. Han føler så mye press, press på jobb, alt som skal gjøres etter jobb, alt han ikke får tid til, at han føler han ikke strekker til osv osv. Han er også veldig dårlig på å legge vekk bekymringene og overtenkningen, slik at han «aldri» får ordentlig ro. Det er alltid en ny ting på lista som må gjøres, og alt haster, sånn føler han det iallefall. Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han, men er mye personlighet og så uansett hva vi prøver så klarer han ikke legge ting vekk. Var såvidt jeg fikk overtalt han til å få nr 2, han syntes egentlig det var nok med en. Iallefall når den ene er som 10. Hehe. Så jeg kjenner på litt sorg over å «bare» få 2 barn, men er ikke villig til å legge mer stress på mannen for å få enda en. Iallefall ikke sånn som ting er nå. Hvis vi blir gjeldfrie, jeg får meg en stabil jobb, barna begynner på skolen og ting «faller littt mer på plass», så kanskje det er en liiiiiiiteb mulighet, men jeg tviler.
Men jeg tror uansett ikke det blir flere. Vi har ett lite hus, og mannen er den typen som bekymrer seg. Og han bekymrer seg veldig. Han føler så mye press, press på jobb, alt som skal gjøres etter jobb, alt han ikke får tid til, at han føler han ikke strekker til osv osv. Han er også veldig dårlig på å legge vekk bekymringene og overtenkningen, slik at han «aldri» får ordentlig ro. Det er alltid en ny ting på lista som må gjøres, og alt haster, sånn føler han det iallefall. Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe han, men er mye personlighet og så uansett hva vi prøver så klarer han ikke legge ting vekk. Var såvidt jeg fikk overtalt han til å få nr 2, han syntes egentlig det var nok med en. Iallefall når den ene er som 10. Hehe. Så jeg kjenner på litt sorg over å «bare» få 2 barn, men er ikke villig til å legge mer stress på mannen for å få enda en. Iallefall ikke sånn som ting er nå. Hvis vi blir gjeldfrie, jeg får meg en stabil jobb, barna begynner på skolen og ting «faller littt mer på plass», så kanskje det er en liiiiiiiteb mulighet, men jeg tviler.
Ikke helt i samme situasjon, for oss er det vel klokka som tikker og en mørk historikk som hindrer oss i et siste barn.Lillesøster er nå blitt 5 måneder, og jeg sliter virkelig med tanken på at jeg aldri skal ha en liten baby igjen
De siste månedene har vært ganske tøffe, med salg og kjøp av hus, flytting og oppussing med nyfødt og aktiv 3-åring. Storesøster har også begynt i ny barnehage, så har vært litt med oppstart der også.
Og så hadde jeg jo en ganske tung graviditet, med kvalme, utslitthet, nyrestein og ekstrem svangerskapskløe. Jeg sa klart og tydelig at jeg ikke skulle ha flere barn, at jeg ikke orket å gå gjennom det der igjen. Men nå begynner jeg å glemme hvor ille det var, og jeg føler at hele nyfødtperioden forsvant i et kaos av flytting og oppussing. Jeg savner allerede å ha en liten baby, og jeg savner den magiske følelsen etter fødsel. Jeg har aldri følt meg så rå, så sterk, så fantastisk, som etter fødslene mine. Det er virkelig den beste følelsen.
Nå har jeg fått tilbake mensen, og da må vi jo tenke mer på å være forsiktige hvis vi skulle fått litt alenetid. Ikke at det blir mye av det
Samboer har hele tiden sagt at han bare vil ha to unger, og det har ikke endret seg. Så uansett hva jeg føler så tror jeg ikke jeg får han med på å få en nummer 3. Planen er at han skal sterilisere seg, så han må bare få bestilt seg time til å gjøre det.
Jeg tror egentlig ikke jeg har lyst på et barn til, jeg vil bare ha den babykosen igjen, og den magiske følelsen etter fødsel…
Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg må bare få det litt ut
Og selv om jeg på en måte er forsont med det og det går fint, kjenner jeg meg igjen i den slags «sorg» over å ikke få holde en nyfødt igjen og å være i nyfødtbobla, i kanskje helt andre omstendigheter, da det var litt greier rundt oss da vi fikk datter i 22 …