Spennende!! Har du testet?1. mars i morgen, syklusdag 30, og ingen TR ennå. Av og på kvalm de to siste dagene, litt ømme bryster. Litt småstressa nå
Nei, jeg har ingen tester hjemmeSpennende!! Har du testet?
Og jeg aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere, uansett resultat. Og hvis den er positiv, så aner jeg ikke hvordan samboer vil reagere!
Forståelig! Vurderer du kjøpe test eller skal du heller avvente og se om TR kommer?Nei, jeg har ingen tester hjemme
Tror jeg venter noen dager og ser om TR kommer. Hvis det ikke skjer noe innen tirsdag, må jeg nok kanskje dra på butikken og kjøpe en pakke.Forståelig! Vurderer du kjøpe test eller skal du heller avvente og se om TR kommer?
Det var en tydelig strek ja.
Hvordan føles det? Har lest innlegget om at du ønsket fler barn men samboeren ikke, men også at du ikke viste hvordan du ville reagere? Og hvordan reagerte samboeren? Vet han at dere muligens hadde truffet EL?
Jeg ble uplanlagt gravid i fjor høst og hadde fullstendig panikk. Heldigvis fikk jeg ikke time til abort momentant, og innen jeg hadde fått timen så kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn å beholde. Ikke at det er noe galt i å ta bort om det ikke er mulig å beholde, og jeg mener heller ikke at det er ett alternativ du tenker på. Men jeg husker hvor kaotisk tankene mine var, hadde ikke én tankerekke fult ut, bare kaos. Så jeg ville bare sende en klem, gi deg selv tid i å lande i testen, panikken går over, jeg lover.
Jeg har ikke sagt noe ennå, jeg bare friker ut på innsiden enn så lenge. Vet ikke helt hvordan jeg skal si det. Venter muligens til vi har lagt unga.Det var en tydelig strek ja.
Hvordan føles det? Har lest innlegget om at du ønsket fler barn men samboeren ikke, men også at du ikke viste hvordan du ville reagere? Og hvordan reagerte samboeren? Vet han at dere muligens hadde truffet EL?
Jeg ble uplanlagt gravid i fjor høst og hadde fullstendig panikk. Heldigvis fikk jeg ikke time til abort momentant, og innen jeg hadde fått timen så kunne jeg ikke tenkt meg noe annet enn å beholde. Ikke at det er noe galt i å ta bort om det ikke er mulig å beholde, og jeg mener heller ikke at det er ett alternativ du tenker på. Men jeg husker hvor kaotisk tankene mine var, hadde ikke én tankerekke fult ut, bare kaos. Så jeg ville bare sende en klem, gi deg selv tid i å lande i testen, panikken går over, jeg lover.
Tusen takk for veldig fin melding. Setter utrolig stor pris på det.
Håper situasjonen løser seg greit
kan nok være lurt å få snakket godt om det etter barna er lagt, husk at dere ikke må avgjøre noe som helst i dag
Oi se der ja, da hadde du rett
Lykke til med å prate med mannen, og finne ut av alt fremover. Hvisker et lite gratulerer om du ikke synes det er upassende i situasjonen 
Snakket sammen i går kveld. Han ble jo ikke akkurat glad, men han sa at det er 100% jeg som bestemmer hva vi gjør videre og at han støtter meg uansett. Jeg sa at jeg ikke kommer til å ta abort. Jeg tror ikk jeg klarer det. Jeg støtter kvinners rett til å velge 100%, men for meg og min situasjon så føles det helt feil. Så hvis alt går bra, så blir det en nr 3 her. Helt sjukt…
Dagens test er allerede mørkere.
Dagens test er allerede mørkere.
Vedlegg
Så bra at dere fikk snakket ut. Skal være helt ærlig og si at hvis han virkelig ikke ønsket en unge til, så må han faktisk gjøre noe for å unngå det - prevensjon. Det er like mye hans ansvar som ditt. Jeg hadde heller aldri klart å ta abort pga et «uhell», noen av de beste tingene er i verden er nettopp uhell. Elsker også tanken om at man angrer på barna man ikke fikk, ikke de man fikk
Du får spare litt på gratulasjonen til dere begynner å glede dere, det kommer nok fortere enn du tror 
Menn er litt rare sånn, de sier ofte de ikke ønsker fler, men så er det de som engasjerer seg mest. Det ordner seg nok skal du se!Min mann var forresten også et skikkelig uhell, foreldrene var 43 og ferdig med barn 8 år før. Tok laaaang tid før spesielt svigermor vennet seg til tanken om baby nr 4 når eldste hadde flyttet ut. De (og jeg) er utrolig glade for det nå da, hehe
Last edited: