Ferbers metode

B

Bkno7725672

Flørter med forumet
Hei. Lurer på hva deres meninger om ferbers metode er, og hvorfor dere mener akkurat dette. Har dere snakket med helesøster, lege? Har dere lest artikkeler? Vil ikke bare ha personlige meninger her, men lurer på hvorfor dere mener det dere gjør.
 
Jeg kjenner ikke så godt til metoden, men vet litt om hva den innebærer. Her trøster vi hvis lille gråter, men prøver først å trøste i senga. Gjør dette fordi det føles galt å ikke trøste, og jeg har lest en del om små barn og kommunikasjon. Sånn jeg forstår lille gråter han når noe plager ham, og ikke for å oppnå noe spesielt.
 
Kan komme med linker senere.

Men i bunn og grunnen tenker jeg man ikke trenger noe annet enn morsinstinktet som forteller deg at du skal respondere på babyens gråt. Og babyens instinkt om å gråte som forteller at noe er galt.
 
Last edited:
Jeg tror ikke at barn har noe særlig tidskonsept og blir redde når de ikke oppnår kontakt med foreldrene på den eneste måten de kan. Jeg vokste opp i en tid der ferber metoden var veldig populær, og jeg HUSKER at jeg var 3 år og totalt vettskremt da barnevakten nektet å komme inn da hun hadde lagt meg på dagtid i et mørkt rom. Jeg var mørkredd fordi den dagen hadde ilderen hennes bitt meg OG jeg hadde blitt skremt av en stor edderkopp inne hos dem så jeg så skumle figurer av edderkopper i mørket, dette gjorde alt mye verre når hun da ikke responderte. Jeg husker også fra jeg var litt større og mamma og pappa ikke kom da jeg gråt og ropte. Jeg gråt til jeg var så utmattet at jeg besvimte. Jeg husker følelsen av at den voksne, trygge personen ikke hørte meg eller ikke brydde seg om meg, og den redselen unner jeg ingen små barn. Det at jeg husker slike episoder den dag idag gjør at jeg tror på de artiklene som viser til at nyere forskning sier at ferber metoden kan gjøre barn usikre og mer utsatt for psykiske lidelser som voksne. Det kommer aldri til å skje i mitt liv at jeg skal bruke den metoden på mine barn. De kommer ikke til å bli bortskjemte av den grunn(fikk høre det ofte da lillemor nettopp var født at jeg måtte da la henne gråte litt og ikke skjemme henne bort). Det er mitt syn på det, og det er ut ifra personlig erfaring.

Jeg tror ikke et sekund at mine foreldre eller andre voksne i livet mitt har villet meg eller søsknene mine noe vondt i hele verden, det var bare det at fordi en lege anbefalte det så trodde de at de gjorde det aller beste for oss.
 
Lenateacup skrev:
Jeg tror ikke at barn har noe særlig tidskonsept og blir redde når de ikke oppnår kontakt med foreldrene på den eneste måten de kan. Jeg vokste opp i en tid der ferber metoden var veldig populær, og jeg HUSKER at jeg var 3 år og totalt vettskremt da barnevakten nektet å komme inn da hun hadde lagt meg på dagtid i et mørkt rom. Jeg var mørkredd fordi den dagen hadde ilderen hennes bitt meg OG jeg hadde blitt skremt av en stor edderkopp inne hos dem så jeg så skumle figurer av edderkopper i mørket, dette gjorde alt mye verre når hun da ikke responderte. Jeg husker også fra jeg var litt større og mamma og pappa ikke kom da jeg gråt og ropte. Jeg gråt til jeg var så utmattet at jeg besvimte. Jeg husker følelsen av at den voksne, trygge personen ikke hørte meg eller ikke brydde seg om meg, og den redselen unner jeg ingen små barn. Det at jeg husker slike episoder den dag idag gjør at jeg tror på de artiklene som viser til at nyere forskning sier at ferber metoden kan gjøre barn usikre og mer utsatt for psykiske lidelser som voksne. Det kommer aldri til å skje i mitt liv at jeg skal bruke den metoden på mine barn. De kommer ikke til å bli bortskjemte av den grunn(fikk høre det ofte da lillemor nettopp var født at jeg måtte da la henne gråte litt og ikke skjemme henne bort). Det er mitt syn på det, og det er ut ifra personlig erfaring.

Jeg tror ikke et sekund at mine foreldre eller andre voksne i livet mitt har villet meg eller søsknene mine noe vondt i hele verden, det var bare det at fordi en lege anbefalte det så trodde de at de gjorde det aller beste for oss.
Klikk for å utvide …
Huff. Det var faktisk vondt å lese. :( Noe jeg husker var da mitt dengang ca 3 år gamle søskenbarn ikke sovnet til kvelden og hylgråt inne på soverommet og forsøkte å komme seg ut men døra var stengt. Og mamman og pappan lot han holde på til han sikkert var så utmattet at han sovnet. Helt forjævlig når jeg tenker over det etter at jeg har fått egne barn.

Tror mange glemmer at mange barn f.eks blir mørkeredd. Og at de faktisk har mange følelser og tanker der de ligger og kanskje ikke får sove.
 
Everlasting skrev:
Huff. Det var faktisk vondt å lese. :( Noe jeg husker var da mitt dengang ca 3 år gamle søskenbarn ikke sovnet til kvelden og hylgråt inne på soverommet og forsøkte å komme seg ut men døra var stengt. Og mamman og pappan lot han holde på til han sikkert var så utmattet at han sovnet. Helt forjævlig når jeg tenker over det etter at jeg har fått egne barn.

Tror mange glemmer at mange barn f.eks blir mørkeredd. Og at de faktisk har mange følelser og tanker der de ligger og kanskje ikke får sove.
Klikk for å utvide …
Ja, jeg tror ikke den godeste dr. Ferber tok i betraktning at barn veldig lett vil føle seg forlatt og fortapt og voldsomt redde når de ikke får kontakt med foreldrene. Jeg ble iallefall det, og jeg ønsker ikke at mine barn skal føle det på samme måte. Ikke hjalp det noe på søvnen min, heller tvert imot. Dvs, jeg sovna jo selvsagt, etter hvert, men den redselen og panikken før var intens.
Man kan ikke unngå at barn blir redde eller skremt, kanskje særlig på natten, men jeg vil heller at ungene mine skal vite at vi er her og trøster om hun skulle bli skremt av noe.
 
Jeg tenker at barn har et behov som må møtes når de gråter, og ferbermetoden går imot et morsinstinkt om å møte dette behovet. I tillegg er gråt kommunikasjon, og dette kan jo skade MYE om det ikke blir plukket opp. Har hørt at ferber selv har gått ut og frarådet sin skrikekur noen år etter den kom ut.
 
Har ikke satt meg så nøye inn i metoden, men vet hva den innebærer.

Blir personlig mening du får fra meg selvom det ikke var ønsket sånn som jeg forstod innlegget ditt.

Jeg tenker at babyen gråter jo fordi det ønsker nærhet - og nærhet = trygghet. Når jeg er lei meg vil jeg at mannen skal holde rundt meg, eller gi meg klem - hvorfor ikke gjøre det samme for en baby? Som forøvrig bruker tid på å tilpasse seg og bli kjent med den store ukjente verden? For meg er det uaktuelt å la barnet mitt ligge og gråte etter trøst og nærhet!
 
Det er velkjent at Ferber er barnemishandling, akkurat som man vet at å slå ikke er bra.
Jeg kan finne linker til deg en annen dag, men et enkelt Google-søk vil fortelle deg alt du trenger å vite.
Søk på "tilknytningsomsorg."
Husk også å forholde deg til folk som faktisk er utdannet og oppdatert på barns behov og signaler, og ikke selverklærte pengegriske "eksperter" som Karin Naphaug. -_-
 
Jeg mener at babyer/barn gråter av en grunn, og da må man møte de! Det er deres måte å kommunisere på, og da vil jeg som mamma gjøre det jeg kan for at de skal føle seg trygge! Ferber kan ta seg ei bolle!
 
Babyer gråter ikke for å manipulere, de dropper ikke å sove for å plage foreldrene, og barn blir usikre av å ikke få trygghet og bli møtt på sine behov (det vet vi gjennom forskning, les om tilknytning).
 
Klussedull skrev:
Babyer gråter ikke for å manipulere, de dropper ikke å sove for å plage foreldrene, og barn blir usikre av å ikke få trygghet og bli møtt på sine behov (det vet vi gjennom forskning, les om tilknytning).
Klikk for å utvide …

Helt enig!

Enkelte "eksperter" må slutte å tro at barn som gråter gjør det fordi de vil straffe foreldrene. Barn i den alderen tenker ikke sånn, de ønsker kun samvær og trygghet.
 
Klussedull skrev:
Babyer gråter ikke for å manipulere, de dropper ikke å sove for å plage foreldrene, og barn blir usikre av å ikke få trygghet og bli møtt på sine behov (det vet vi gjennom forskning, les om tilknytning).
Klikk for å utvide …

Akkurat nå, etter noen døgn med minimalt med søvn, er jeg usikker altså :p jeg har tenkt at jrg syns det er skikkelig trost at vi vet bedre enn å bruke ferber nå :p morsinstinkt og fornuft seiret denne natten også :)
 
Jeg kvier meg for å uttale meg, sånn egentlig, men jeg har følt at det vi gjorde, som er en variant av ferber, så godt som reddet livet mitt.
 
Karma27 skrev:
Jeg mener at babyer/barn gråter av en grunn, og da må man møte de! Det er deres måte å kommunisere på, og da vil jeg som mamma gjøre det jeg kan for at de skal føle seg trygge! Ferber kan ta seg ei bolle!
Klikk for å utvide …
Helt enig.
 
Jeg liker ikke ferber av den enkle grunn at det strider imot hver eneste celle i kroppen min å ikke respondere når barnet mitt trenger meg!
 
Man ville jo ikke latt f.eks mannen sin ligge alene og gråte, så hvorfor skal man gjøre det med en baby? De bruker gråten for å kommunisere med deg.
 
Bkno7725672 skrev:
Hei. Lurer på hva deres meninger om ferbers metode er, og hvorfor dere mener akkurat dette. Har dere snakket med helesøster, lege? Har dere lest artikkeler? Vil ikke bare ha personlige meninger her, men lurer på hvorfor dere mener det dere gjør.
Klikk for å utvide …

Prøvde det en gang, da jeg leste det i en bok fra hs. Å aldri mer skal jeg prøve det :( var helt grusomt
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp