Ferbers metode eller ta opp barnet straks det gråter/sutrer?

Ceccii86 skrev:
Her er helsedirektoratet sine anbefalinger, soving på samme soverom til 6 måneder (ikke et år som noen skriver over), og samsoving øker risiko for krybbedød i følge dem.

https://helsenorge.no/etter-fodsel/krybbedod

Jeg tenker at folk må få gjøre hva de mener er best for barnet sitt, men vil og forsøke å prøve å avvenne barnet tidligst mulig og prøve å få de til å sove gjennom natten. Det vil ikke si at de skal skrike seg i søvn, men det vil heller ikke si at jeg kommer til å løpe sekundet jeg hører de skrike hver gang heller.
Klikk for å utvide …

Hvis man samsover riktig så øker det ikke krybbedød, tvert imot. Har jeg lest og lært av jordmødre og helsesøstre, brosjyrer man får etter fødsel osv :) og det er veldig mange som anbefaler å ha barnet på samme rom til de er ett år.
Jeg kan også anbefale det :p men min anbefaling er fordi det er fordi jeg stortrives med det. Det er jo en miiiiiiinii prosent av livet til vårt og til barnet man har barnet så nært inntil seg om natten. Så jeg har det virkelig ikke travelt med å flytte han ut med det første.
Men alle er jo forskjellig med ulike behov :) ang ferbersmetoden så knuser det sjelen min med tanke på at en så liten baby skal ligge aleine og grine uten trøst. La barnet sove på eget rom og ferbermetoden er jo ikke akkurat det samme heller :)
 
Vi kommer ikke til å ta barnet opp straks det "sutrer", men gråt er noe annet.

Spedbarn opptrer jo på instinkter, og ikke bevisste tanker. Så hvis babyen vår blir sulten kl4 så blir det ikke riktig for meg og nekte mat pga hverken alder eller klokkeslett. Tror ingen babyer gråter for andre grunner enn behov de faktisk har.

Så frem til barnet forstår språk vil jeg ønske å innfri de behovene h*n måtte ha, slik at h*n opplever trygghet i konsekvent ivaretakelse :)
 
Sniker litt fra februar [emoji85]
Når vi fikk førstemann var vi totalt i mot å la barn gråte uten å få kos og nærhet, så hver gang han gråt tok vi han opp og bærte han rundt og rundt på soverommet eller i stua. Hele dagen gikk til bæring, uten at han sov noe bedre. Jeg våknet av hvert eneste knirk fra han på natten, og var rask til å dra han inntil meg eller puppen for å roe (vi samsov til 10 mnd). Da det var far sin tur til perm og jeg skulle tilbake i jobb ble vi enige om at nattflaske skulle avvennes og han skulle i egen seng. Så vi startet da med en veldig mild opp-ned metode, hvor vi la han ned i senga si (mens han var ekstremt trøtt, eller tilogmed sov), men han begynte -alltid- å gråte det sekundet vi la han fra oss, deretter gikk vi ut i et minutt og inn igjen. Første kvelden tok det 15 min med inn og ut, andre 7 og tredje kvelden gråt han ikke. Vi lærte oss da forskjellen på gråt og sutring, noe vi aldri hadde skjønt før. Med gråt lå han urolig og viste oss at han ikke var klar for å ligge alene, men med sutringen lå han helt i ro og koste med håret sitt.

Jeg tror jeg ødela mye nattesøvn for oss alle siden jeg aldri lot han finne søvnen igjen hvis han våknet litt på natten, men løftet han opp og ødela den dype søvnen hans helt.
Nå i etterpåklokskap har vi lært oss at guttungen vår rett og slett ofte må sutre litt i 30-60 sekunder før han roer seg og sovner. Han fikk aldri lov til å gråte så lenge når han var liten, da var jeg "allergisk" mot sutring. Det skjer fortsatt at han våkner med et skrik på natten (er 20 mnd), men mange ganger rekker vi ikke reise oss opp fra senga før han har lagt seg til og sover igjen.

Man må rett og slett se an barnet sitt og lære det å kjenne[emoji4] Jeg skulle ønske jeg visste at sønnen min hadde funnet roen selv etter 1 minutt om jeg bare hadde latt han, for da kunne vi spart oss for utrolige timer med byssing og bæring tror jeg. Med nestemann har jeg dette friskt i minne, og kommer til å gå med han i vogna selvom han gråter litt. Jeg turte ikke gå tur med eldste hvis han lagde et pip, i frykt for at noen skulle tro jeg mishandlet han [emoji85]

Når det er sagt, jeg mener man bør se fremgang med opp-ned metoden/ferber etter få dager, og hvis man etter en uke ikke har fått STOR fremgang er det noe som ikke passer for ditt barn. Syns også det er grusomt lenge med 2-6 minutter grått osv, det holdt lenge med 1 minutt for oss. Men hvis man har prøvd kos, nærhet og byssing i 10 mnd uten et fnugg med fremgang må man prøve andre ting [emoji4]
Det er også forskjell på spedbarn og babyer/barn. Syns man bør belage seg på å gi kos/nærhet i minst 7-8 mnd før man vurderer andre metoder.
 
Jeg er også gravid med min første,så sånn sett har jeg jo ikke peiling,men jeg bare lurer: trenger ikke et barn på 6mnd også mat om natta i noen tilfeller, tenker da på amming? Er ikke dette litt ulikt fra barn til barn? Jeg synes ikke det høres greit ut å avvenne en baby fra nattmat så tidlig. Jeg tenker på det som å sulte babyen og ikke klare å dekke primærbehovene. Får de annen mat osv og blir mette og sover natta gjennom,så er jo det naturlig,men synes det høres kjemperart ut å la en sulten baby gråte seg i søvn.

Jeg tenker også at babyens måte å kommunisere på er gråt. At den lager lyd betyr jo ikke at den skal tas ut av senga og hurra-meg-rundt,men det er jo mange avskygninger mellom det og å forlate dem når de skriker.

Vi skal ha egen seng til vår fra første stund,med mål om at den skal sove på eget rom fra rundt 6 mnd pga bedre søvn for alle. Så er enig i mye, men vi blir ikke å bruke Ferbers metode på babyen.
 
Jeg kommer ikke til å ta opp baby med en gang h*n sutrer/gråter. Dette blir nr 3 og av og til må selv minstemann vente litt. Men ferber er nok siste utvei, og det blir i såfall når h*n er litt større dersom leggerutiner er heeeelt på jordet.
Jeg håper at jeg klarer å gjennomføre følgende: stelle for natta med faste rutiner, amme for så å legge mini i sprinkelsenga. Etter evt. nattamming (eldste sov gjennom natta før hun var en uke) blir det mest sannsynlig samsoving da jeg tror jeg sovner under amming (hvis jeg får til å liggeamme, det klarte jeg ikke i starten med andremann da puppene var for store og hun ikke fikk ordentlig sugetak).
Hvert barn er forskjellig og det er vanskelig å bestemme seg hundre prosent for en plan.
Og selv om mine eldste barn klarer mye selv så er jeg opptatt av at de skal vite at jeg ikke slipper alt jeg holder på med hver gang det kommer en lyd fra minsten sånn med en gang. Men at jeg er der for de også. De er veldig omtenksomme av seg så jeg tror nok de kommer til å snakke til meg dersom jeg bruker for lang tid. Har en følelse av at h*n ikke får gråte så lenge før en av storesøstrene er der...
 
Veivalsa skrev:
Dette kommer ikke til å skje hos oss. Her er mine argumenter for ikke å la barnet gråte seg i søvn: En baby har ytterst få metoder for å kommunisere hvordan den har det. Gråt er et uttrykk for at det er noen behov som ikke er dekket. Det kan være blant annet sult, mageknip eller utrygghet/ behov for nærhet.
Hva skjer når du forlater babyen mens den gråter? Babyen forsøker å kommunisere at den har behov for deg, men blir forlatt. Babyen vet ikke forskjell på at du er i rommet ved siden av eller 5 mil unna. Når babyen til slutt ikke oppnår kontakt/kommunikasjon vil den etter hvert gi opp. At babyen finner ut at det ikke nytter å gråte for å få kontakt, betyr ikke at den har det bra og nå synes det er helt greit å sovne alene. Den har gitt opp å kommunisere med foreldrene sine.
Jeg synes det er en trist tanke.
Det er bevist at kroppskontakt og trygghet er veldig viktig de første årene, og for meg blir det feil å skulle avlære babyen dette.
Det er en misoppfatning at babyer "skal" ligge å gråte litt. Det er unødvendig, og de lærer ingenting annet enn utrygghet av å ikke bli hørt når de gråter. Babyer blir ikke bortskjemt på kos og nærhet [emoji177][emoji4]

Her er forresten et fint innlegg om spedbarnstida og søv :) http://mammalivet.blogg.no/1414057164_svntreningsdebatten.html
Klikk for å utvide …

Jeg er så enig i dette innlegget at jeg må bare quote.
En lar ikke et lite barn på 6 mnd ligge å skrike ifra seg. Det er noe helt annet når barnet klarer å gjøre seg mer forstått. Men en 6 mnders gammel unge er ikke klar for å ligge å skrike ifra seg!
 
Last edited:
snippsnappsnuppa skrev:
Vil bare skyte inn at den tiden da babyer ble anbefalt å ligge på magen, var krybbedødstatistikken også mye høyere enn i dag. Ikke at jeg tror dere har tenkt å legge ungen på magen altså, men det er jo en grunn til at dette ikke anbefales lengre. Det samme gjelder Ferbers metode. Men en må jo selv velge hva en vil gjøre, og hva som fungerer for seg og sin familie. Vi hadde ikke så mye valg, her gråt han uansett om vi var der eller ei (kolikk), men ville aldri i livet latt ungen min skrike seg i søvn. Det var hardt i perioder, men det gikk over-som det meste annet i babytida. I de verste skrikeperiodene hadde den som byssa i søvn faktisk på seg hørselvern, mens den andre hørte musikk med øreplugger-og så bytta vi på. Det varte ikke så lenge, men var blytungt der og da.

Hadde også mange tanker om hva vi skulle og ikke skulle gjøre, noen ting gjennomførte vi og andre ting gikk i dass av seg selv- en kan liksom ikke planlegge det og møter seg selv i døra mange ganger (hallo ipad, tv, youtube og sukkerholdige ting...). Men personlig tenker jeg at å la et barn gråte seg i søvn er en uting, og jeg hadde ikke klart å gjennomføre det.
Klikk for å utvide …
Har nettopp vert en tragisk sak her med en ung mor som ikke skjønte alvoret med å la baby sove på magen.
5 mnd ble den lille jenta :angel13:sad010
 
Eskimo28 skrev:
Vi skal ha vår første, og vi skal ha bedside crib slik at vi på en måte samsover. Å sove på eget rom tar jeg en vurdering på etter 6 mnd, jeg leste noen artikler om at dette kan hjelpe på barnets søvn - men da ikke før 6 mnd pga den positive effekten soving på samme rom kan ha opp mot å forebygge krybbedød (dette husker jeg ikke hvor jeg har fra). Mat om natten har jeg hørt at man skal slutte med når barnet først er 10 måneder.

Ingen av vennene mine har så små barn som sover hele natten gjennom. Jeg kommer ikke til å kjøre noen skrikekur, den tidligere påståtte positive effekten av slike kurer er etter det jeg mener tilstrekkelig tilbakevist av forskning.

Jeg tenker at om ungen skriker om natten etc, så har faktisk jeg permisjon i flere måneder og kan sti opp. Hvis det er plagsomt for far så har vi heldigvis flere soverom han kan ligge på om det skorter med søvn. Jeg prøver å ha lave forventninger, jeg tror det kan være utfordrende å ha trådstarters forventninger da fallhøyden er stor. Noen barn gråter masse, sover urolig og er ekstremt kontaktsøkende. Det er kanskje best å ha et åpent sinn og være forberedt på det meste uten å ha en svært rigid forventing av hvordan det skal bli.

Ellers lurer jeg også på hvorfor trådstarter skal ha det sånn? Er det fordi du mener det er best for en baby eller fordi det er best for deg selv?
Klikk for å utvide …

Jeg synes det hørtes genialt ut både for oss selv og for barnet, etterhvert barna når vi har flere enn bare 1 å ta vare på:) En bedre hverdag med foreldre som er mye mer opplagt til å gi mase lek og kjærlighet. De ungene som vi kjenner som gikk gjennom denne 2-3 dager med litt skriking når de la seg, er flotte, uredde, kjærlige og nysgjerrige barn. Den eldste er nå 8. Kan virkelig ikke se at de har tatt skade av det som mange sier at det gjør! I tillegg liker barn å ha faste rutiner og regler som de kan forholde seg til.

Det er nylig (2016) blitt gjort en stor studie fra Australia som omhandler at barna ikke tar skade av å gråte seg i søvn og studien viser tydelig at det ikke har noen effekt på barnets stressnivå. Barna i forsøksgruppen viste tom mindre stress enn barna i kontrollgruppen. I tillegg viser det ingen etterskader som atferdsproblemer etc.

Så det er tydeligvis uenigheter hvis noen har hatt studier som sier at barna føler seg forlatt og blir mer stresset.

Det som vi alle kan sikkert si oss enige i er at det gjør vondt i mammahjertet å høre et barn gråte. Så får man bruke de metodene man tåler/klarer/har lyst til/tror er best ettersom, siden det virker som at det ikke finnes noe fasit svar på hva som er det riktig for barnet :)

Gleder oss veldig til å møte lille og finne ut hva som blir riktig for oss 3 [emoji1][emoji85][emoji173]️
 
Victoriak90 skrev:
Jeg synes det hørtes genialt ut både for oss selv og for barnet, etterhvert barna når vi har flere enn bare 1 å ta vare på:) En bedre hverdag med foreldre som er mye mer opplagt til å gi mase lek og kjærlighet. De ungene som vi kjenner som gikk gjennom denne 2-3 dager med litt skriking når de la seg, er flotte, uredde, kjærlige og nysgjerrige barn. Den eldste er nå 8. Kan virkelig ikke se at de har tatt skade av det som mange sier at det gjør! I tillegg liker barn å ha faste rutiner og regler som de kan forholde seg til.

Det er nylig (2016) blitt gjort en stor studie fra Australia som omhandler at barna ikke tar skade av å gråte seg i søvn og studien viser tydelig at det ikke har noen effekt på barnets stressnivå. Barna i forsøksgruppen viste tom mindre stress enn barna i kontrollgruppen. I tillegg viser det ingen etterskader som atferdsproblemer etc.

Så det er tydeligvis uenigheter hvis noen har hatt studier som sier at barna føler seg forlatt og blir mer stresset.

Det som vi alle kan sikkert si oss enige i er at det gjør vondt i mammahjertet å høre et barn gråte. Så får man bruke de metodene man tåler/klarer/har lyst til/tror er best ettersom, siden det virker som at det ikke finnes noe fasit svar på hva som er det riktig for barnet :)

Gleder oss veldig til å møte lille og finne ut hva som blir riktig for oss 3 [emoji1][emoji85][emoji173]️
Klikk for å utvide …

Men det som jeg lurer på er hvordan skal du vite at det ikke er noe babyen vil?
Magevondt? Tenner som plager? Sykdom i anmarsj? Tørst?

Det vil jeg tro er vanskelig å vite med sikkerhet når barnet er så lite.
 
..christine.. skrev:
Men det som jeg lurer på er hvordan skal du vite at det ikke er noe babyen vil?
Magevondt? Tenner som plager? Sykdom i anmarsj? Tørst?

Det vil jeg tro er vanskelig å vite med sikkerhet når barnet er så lite.
Klikk for å utvide …

Hvordan vet du om det er noe babyen vil?
Hvis babyen smilte og hadde det helt fint frem til leggetid, så er det vel sannsynlig at det gråter bare fordi det ikke vil legge seg:) Man kan jo selvfølgelig gå inn å sjekke med jevne mellomrom om situasjonen er endret eller om babyen vil ha litt vann :)
 
Victoriak90 skrev:
Hvordan vet du om det er noe babyen vil?
Hvis babyen smilte og hadde det helt fint frem til leggetid, så er det vel sannsynlig at det gråter bare fordi det ikke vil legge seg:) Man kan jo selvfølgelig gå inn å sjekke med jevne mellomrom om situasjonen er endret eller om babyen vil ha litt vann :)
Klikk for å utvide …

Vet ikke det når barnet er så lite;) det som er poenget mitt. Derfor så mener jeg skriker kur på et så lite barn ikke er greit.

Sutring er en helt annen ting;)
 
Veldig individuelt og kommer an på barnet. Første godtok sengen sin fra dag 1 og sov godt der. Andre var en skikkelig mammagutt og hatet sengen sin. Han kommer fortsatt inn til oss om natta :p
Men med første så fikk jeg ikke melk pga en traumatisk fødsel med massivt blodtap. Så hun fikk flaske og kun amming for kos innimellom. Mens andre nektet flaske og skulle kun ha pupp.
 
Nr 4 hos oss, dette barnet kommer til å få samme opplegg som de andre.
Vi lar ikke barna våre ligge å gråte/sutre. Vi samsover og velger minste motstandsvei.
Ved legging har vi lagt i sengen med barna til de sover. Vi har små barn en kort periode og syns ikke dette er stress, men mye kos. Tenk at vi er deres ALT!
En trygghet og omsorgsgiver.
Jeg tenker at barnet kommuniserer hver gang det gråter, ingen gråter uten grunn.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp