Feil???

X

x1xanonym79

Andre møte med forumet
Har jeg gjort en feil avgjørelse???

Jeg flyttet fra plassen jeg er fra for å begynne å jobbe i en annen kommune. Jeg har har arbeidet på plassen min siden august... Nå angrer jeg på at jeg flyttet og vet ikke hva jeg skal gjøre...? Er det noen som har vært i lignende situasjon?? Jeg er så sinnsykt deprimert om dagen.. Prøver så godt jeg kan å komme meg igjennom det.. Jeg tror kanskje jeg bare har litt hjemlengsel, noe som kanskje går over???

Noen som kan dele sine opplevelser rundt dette??
 
Jeg vet virkelig ikke hva jg skal gjøre... Jeg har en datter å ta hensyn til også, var jo mitt valg å flytte, men var det riktig?? Føler meg som en skikkelig dårlig mor som plutselig finner ut at det kanskje ikke var så lurt..
Jeg må legge til at jeg har hatt en del problemer med familien min som tynger meg mye... Samtidig som alt her er nytt og ukjent...
 
ORIGINAL: Alexandra82

Jeg flytta hit i mars fordi sambo er herfra og eier hus her.
Kjenner ingen her og det er 12 mil hjem til mitt og mine.
Ferdig å studere i juni, men fikk ikke jobb fordi magen struttet allerede hehe.
Så kjenner fortsatt ingen andre enn sambo og hans familie/venner her.
Går hjemme hver dag, ingenting å gjøre. Kan fint gå en uke uten at jeg snakker med andre enn sambo sånn face-to-face.
Livet består av internett og tv, lixom...
Er ikke bare bare å dra i svømmehallen med mamma hver fredag slik jeg pleide å gjøre. Sende melding til ei venninne og høre om vi skal ta en kopp kaffe eller bare gå en kveldstur. Må jo som sagt kjøre 12 mil en vei...24 mil tur/retur. Det blir ca 250 kroner for en tur hjem med bensin og bomring, det har jeg IKKE råd til når jeg er arbeidsledig iallefall...Holder meg til ca 4 turer hjem i mnd.

Hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg ikke bodd her. Legger en kjempe demper på gleden ved å være gravid. Ødelegger forholdet til sambo fordi jeg klandrer han for at jeg bor her. Liker ikke familien hans fordi han vil bo her pga dem. Vi har nesten null kontakt med dem da, men...det er visst jævla viktig årsak til å bo i Halden. Synes byen i seg er ufattelig stygg.

Skjønner godt at du blir deprimert. Føler det samme selv. Om det er hjemlengsel som vil gå over kan jeg ikke svare på, det går ikke over her iallefall. Du har jo jobb der da og mulighet til å bygge et sosialt nettverk gjennom jobben etterhvert.


Jeg vet ikke om det er hjemlengsel eller ikke, for plutselig har jeg det fint og ikke tenker på det... Men så kommer det igjen.. Han jeg er sammen med bor egentlig i samme kommune, men er nå "flyttet" tilbake til min hjemby pga noe jobbtull osv... ( er fra samme by)... Jeg vet ikke om dette kan være en påvirker som gjør at jeg ekstra vil hjem.. Ting er også ikke helt sikkert mellom oss, jeg vet ikke hva som skjer osv.. Jeg bare sliter så fælt om dagen, pluss at jeg har vært sykemeldt pga influensa osv..
 
ORIGINAL: Alexandra82

ORIGINAL: anonym79

Jeg vet virkelig ikke hva jg skal gjøre... Jeg har en datter å ta hensyn til også, var jo mitt valg å flytte, men var det riktig?? Føler meg som en skikkelig dårlig mor som plutselig finner ut at det kanskje ikke var så lurt..
Jeg må legge til at jeg har hatt en del problemer med familien min som tynger meg mye... Samtidig som alt her er nytt og ukjent...


Har datteren din begynt i bhg? Trives hun?
Noen fra jobben eller andre foreldre til barn på samme alder som din datter du kan omgås?
Melde datteren din på fritidsaktiviteter, kjempegod mulighet til å treffe andre foreldre iallefall.
(avhengig av hvor gammel datteren din er da)

Hjelper masse om man bare blir kjent med noen, vil jeg tro.
Og man er ingen dårlig mor selvom man gjør feil iblant.


Det som gjør ting ekstra vanskelig for meg.. Datteren min begynte i barnehagen i august, ny en.. Hun har fra før gått to andre år i hjemkommunen.... Joda det er nok mange jeg kan omgås med, men ting er bare så vanskelig for meg at jeg fungerer best alene sammen hjemme med datteren min, siden både hun og jeg ikke er vant med de nye dagene.. Altså jobbtider og tidene i barnehagen...
 
Ja det kan være en påvirker [;)] Men nå har jeg egentlig bare hatt problemer siden jeg flyttet... Det har vært så mye tull fram og tilbake med kommune, nav osv.. Jeg hr vært syk og ikke hatt noen som kunne hjulpet meg, så jeg har vel blitt så sliten og deprimert fordi alt bare har kommet på en gang.. Er liksom ikke noe morsomt noenting egentlig....
 
Nei det er ikke noe rart, men det er så utrolig kjedelig når du har kommet på ny jobb og vært borte4 uker av de pga sykdom osv... Ikke akkurat noe bra førsteinntrykk... Jeg tror jeg skal se det fram til jul, og har ikke ting blitt bedre elr noe, så sier jeg opp og flytter hjem til mamma mens jeg finner meg et sted å bo og søke barnehage....

Håper virkelig at alt ordner seg, nå har jeg mest lyst å bare være hjemme og prøve å komme meg opp igjen...
 
Er i samme situasjon. Vi flyttet hit for ca 2 år siden. Jeg var da hjemme med en liten baby. Meldte meg på både det ene og det andre, men føler jeg ikke har venner her. Nå har jeg vært i jobb her i snart 1 og 1/2 år. Liker jobben min og kollegene mine, men venner.... Nei, det har jeg ikke fått.
 
Det har også bare vært problemer etter at vi flyttet med barnehage og annet som jeg ikke vil komme inn på her.

Både mannen min og jeg føler oss ensomme og langt borte fra familie og venner. Vi kommer til å flytte tilbake inne august neste år.

Hva du velger å gjøre er opp til deg. Tenk nøye gjennom det først.
 
jeg flytta fra stedet jeg vokste opp på for snart 6 år siden.har jobbet,fått og mistet venner etc.fått barn har jeg og.men jeg har fortsatt hjemlengsel,med stor H.dilemmaet mitt er at jeg ikke kan flytte tilbake.det skjedde så mye dritt de siste åra,og der er mennesker jeg ikke tør treffe på gata.
 
om du er en dårlig mor? neppe.det skal du ikke tenke på.
 
jupp... har vært i nesten samme situasjon.... flyttet hit pga sambo og var driiiiit deppa den frste tiden osv... men tro meg det går over!!!! når jeg først begynte og få venner osv gikk det faktisk bra... og her er det 12 mil "hjem".... selfølgelig savner jg gamle venner og familien noen ganger men det går faktisk bedre og bedre.... trøstelem til deg!!!!
 
ORIGINAL: *bølla*

Er i samme situasjon. Vi flyttet hit for ca 2 år siden. Jeg var da hjemme med en liten baby. Meldte meg på både det ene og det andre, men føler jeg ikke har venner her. Nå har jeg vært i jobb her i snart 1 og 1/2 år. Liker jobben min og kollegene mine, men venner.... Nei, det har jeg ikke fått.

Det har også bare vært problemer etter at vi flyttet med barnehage og annet som jeg ikke vil komme inn på her.

Både mannen min og jeg føler oss ensomme og langt borte fra familie og venner. Vi kommer til å flytte tilbake inne august neste år.

Hva du velger å gjøre er opp til deg. Tenk nøye gjennom det først.


Jeg skjønner hva du mener, det er ikke noe morsomt å komme opp i en slik situasjon.. Jeg har venner her og noe familie i nærheten, men det er ikke det samme som hjemme i HJEMBYEN.. Jeg må tilføye at jeg er ikke mer en 21 år, men det skal ikke ha noe å si.. Jeg er liksom så veldig viljesterk og jeg vil klare og fullføre læretiden min.. Men er mye som tynger meg som jeg ikke vil komme nærmere innpå her.. Skulle bare ønske jeg viste hva jeg VIRKELIG vil... hvor jeg vil være og hvor jeg ikke vil være...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp