Favorittbarn?

Jeg har ei på 8,5 år og en på 3 uker, de er helt forskjellige og har forskjellige behov. Men en ting er sikkert de betyr like mye for meg og de betyr alt for meg. Jeg kunne aldri valgt den ene fremfor den andre.
 
Venter nummer to og skal slå hue i ei stekepanne om jeg noen gang føler mer tilknytning til den ene eller andre. Jeg har tre søsken hvor mamma behandlet oss alle likt. Det var en enestående trygghet i det.
 
Jeg har veldig ulikt forhold til mine, mest fordi det et stor aldersforskjell tror jeg, de er på så ulike nivå.
Også bor jeg ikke fast med eldste, og han bor til daglig langt unna, det gjør nok at jeg vil tilbringe all mulig tid med han når det går.
Men jeg vil ikke si det er forskjellsbehandling.
Mamma sa så fint en gang om oss tre søstre "Dere er ikke like, så å behandle dere likt ville ikke være å se hvert enkelt av dere".
 
Har ikke favorittbarn. De er alle 3 like elskverdige og fantastiske på sin måte, samtidig er de alle 3 noen ufordragelige krapyl! :D
De har sine gode sider og dårlige sider. Og har en favoritt side i alle 3. ❤❤❤
 
Å kalle det "favorittbarn" syns jeg høres helt feil ut. Nå har jeg jo bare ett barn foreløpig, men jeg tenker jo at barn har jo også ulike personligheter, og det vil være naturlig at man kanskje får bedre kjemi med ett barn enn med det andre, at man kanskje har mer til felles etterhvert som de vokser til osv.

Jeg kjenner jo litt på angsten for at jeg skal slite like lenge med å knytte meg til babyen vi nå prøver på, som det gjorde med førstemann. I så fall vil det jo være stor forskjell på mine følelser for barna, og selv om det nok også går seg til, så vil det nok være både rart og vanskelig der og da.
 
Her er alle tre høyt elsket! Men guttene er veldig lette å ha med å gjøre og er alltid blid, mens frøkna er mye mer hissig og krevende. Det gjør at jeg mer enn en gang har tenkt "argh, kunne hun ikke vært mer som brødrene sine". Men jeg ville selvsagt ikke sagt det til henne, hun skal få være seg selv og det er mer enn godt nok :)
 
Back
Topp