Favorittbarn?

Salvia

Forumet er livet
VIP
Julibarna2014
❤️ Augustlykke 2020 ❤️
Dere med flere barn, har dere et favorittbarn?

Vi venter nr to og jeg kjenner jeg er litt redd for dette. Forskjellsbehandling er jo ikke til å unngå, siden barna nødvendigvis vil ha forskjellige personligheter, krav og forutsetninger. Man vil vel kanskje også connecte mer med barn som er lik en selv i personlighet.
Sambo forskjellsbehandler hundene stort, og sier det er naturlig. Jeg håper han ikke behandler barna slik og. :o
 
Ja, men det kan ikke merkes. Elsker begge like mye,, men den ene er hjertebarnet mitt
 
Her går det litt opp og ned, men tror det er ganske jevnt på sikt. Jenta mi er så utrolig lik meg i temperament, vilje ol. Noen dager takler jeg det utrolig fint, mens andre ganger blir jeg trigget på sekundet. Dette gjør noe med tålmodigheten min ovenfor henne. Guttene er mer lik faren, og merker jeg behandler dem på samme måte stort sett. En kan aldri behandle barna helt likt uansett pga personlighet ol. Men alle er uansett mine hjertebarn. Elsker dem like høyt, det er jeg sikker på.
 
Nei, tror ikke det! Men eldste er midt i 3 årstrassen om dagen, så må innrømme at den rolige frøkna på snart 5 måneder er enklere å ha med å gjøre om dagen :p Men, elsker de like mye! :)
 
Mener å ha lest en artikkel om dette temaet, var den skrevet for babyverden tro? I alle fall så tror jeg at det sto at det kan være forholdsvis vanlig å ha et favorittbarn. Men om det går utover barna kommer an på om dere er bevisst deres handlinger og følelser.
 
Jeg tror at man kan ha favoritt barn. Men ikke sånn generelt, men i ulike situasjoner. Min 7 år gamle datter kan ikke sammenlignes med hu på 3 uker og visaversa.
 
Jeg er redd for det samme. Mye fordi min datter kunne død i magen hvis hu ikke ble født i uke 38. Så glad jeg fikk mast frem at noe var galt og ikke gikk hjemme i 2 uker til. Fødselen startet av seg selv etter mye smertelindring til meg. Jeg fikk vondt når hu hadde der vondt. Men sånn er det enda og vi har ett helt merkelig forhold. Nesten som om hu fortsatt er inni der. Vi blir trøtte hvis den andre er trøtt osv.
 
Nei! :) behandler de sånn ca. Likt, men noen forskjeller blir det jo. Gutten vår er litt mer sensitiv enn jenta, han er mer kosete og "varmere" og trenger litt tid til nye mennesker etc. Jenta er veldig rett frem, veldig tøff og ja ikke så "varm" som storebroren. Vi alle mennesker er jo forskjellige, og da behandler man dem jo litt ulikt :)
 
Her går det litt opp og ned, men tror det er ganske jevnt på sikt. Jenta mi er så utrolig lik meg i temperament, vilje ol. Noen dager takler jeg det utrolig fint, mens andre ganger blir jeg trigget på sekundet. Dette gjør noe med tålmodigheten min ovenfor henne. Guttene er mer lik faren, og merker jeg behandler dem på samme måte stort sett. En kan aldri behandle barna helt likt uansett pga personlighet ol. Men alle er uansett mine hjertebarn. Elsker dem like høyt, det er jeg sikker på.


Samme her! Går nok litt på alder, og hvilken periode de er inni. Storesøster på 7 skal kverrulere på alt, blir sur når hun ikke får til ting, og er veldig sta. Jeg må ofte telle til 10, men jeg er nok ganske lik selv, men prøver være rolig og balansert og vise at en ikke alltid trenger å lage oppstyr. Akkurat nå er 2-åringen i en rolig og bedagelig periode. Han er alltid blid. Vi er ute i hagen, spiller fotball og går tur. Veldig lett og deilig å være rundt. Men storesøster var nesten 5 da lillebror var født, og jeg var mye alene med henne, så vi har et helst spesielt og fint bånd vi også :)
 
Nå er lille så liten ennå, men jeg håper jeg klarer å ikke forskjellsbehandling de hvertfall. Men at man kan foretrekke den ene fremfor den andre i perioder tror jeg nok..
 
Nei, følelsene for barna er like. Men de er veldig forskjellige i personlighet, så de må behandles veldig forskjellig. De er like fantastiske. :)

Men jeg tror jeg kjenner igjen delvis det noen sier over her, om å ha vært i en ulykke. Noe skjedde nesten med det ene barnet en gang, og jeg er klart mest redd for det barnet. Det er bare det ene jeg har mareritt om å miste, og som jeg av og til får skikkelig angst av å ikke vite nøyaktig hvor er. Passer nøye på å ikke overbeskytte det, eller forskjellsbehandle de på hva de får lov til på grunn av det, så ingen vet om det. Men det er ikke noen favorittfølelse eller noe slikt, det er bare at jeg pussig nok føler at det andre barnet er tryggere.
 
Her er alle barna mine favoritter. De er like spesielle og unike, med ulike egenskaper og meninger.
De har alle noe ved seg som får mammahjertet til å løpe løpsk. :)
 
Her er alle barna mine favoritter. De er like spesielle og unike, med ulike egenskaper og meninger.
De har alle noe ved seg som får mammahjertet til å løpe løpsk. :)
Så fint sagt❤️
 
Back
Topp