Jeg synes jeg bytter sånn ca en gang i året og har ikke helt rukket å bli enig med meg selv om den siste.
Det er ikke så ille da. Men jeg fikk jo først den legen jeg alltid hadde hatt, som mamma har enda. Men jeg ble student og flyttet og byttet. Fikk en barnelege viste det seg. Hun solgte deler av praksisen og jeg fikk en ny, vi flyttet så jeg byttet til en geografisk enklere i samme kommune. Han tok et års perm for videreutdanning da jeg var gravid med eldste så jeg fikk vikaren, men så kom han tilbake like før jeg fødte så jeg hadde et par absurde kontroller der. Så sluttet han så jeg fikk en annen lege på det kontoret. Hun fikk barn så i svangerskapet med andre hadde jeg vikar før legen kom tilbake like etter at jeg fødte, den legen likte jeg Hun fungerte veldig godt. Både for meg og ungene.
Så flyttet vi 40 mil så jeg byttet. Fikk vikaren til den jeg hadde valgt. Hun var grei hun, men så kom den egentlige tilbake fra mamma perm og reduserte listen sin så jeg fikk en annen på kontoret som tok perm og hadde vikar og kom tilbake og så ble jeg flyttet men ungene sto igjen noe som jo var greit for hun fungerte bra for oppfølging av div kronisk men da hun også sluttet så de fikk en ny ukjent lege fikk jeg dem over til min. Som tok et par års perm for videreutdanning og det får ut ved nyttår så da får jeg vel henne tilbake men hun har giftet seg med en lege på sykehuset i den tiden (fikk jeg vite av en sykepleier da jeg var innlagt med den nyfødte tredje babyen min som fikk vannkopper) så hun skal.vel.mjligens etterhvert ha en baby og redusere listen sin etter perm eller begynner på Ykehuswt så jeg får en ny . Igjen.
Legekontoret i seg selv er jeg ganske fornøyd med. Jeg får aldri et råd på telefon da, jeg får en time. Men det er kommunelegekontoret så de er legevakt på dagtid og en lege har derved vakt og tar alle akkuttrimer så det varierer hvem vi kommer til.
