Førstegangs?

Tigerbaby

Tigerbaby

Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Oktoberlykke 2019
Novemberbarna 19
Er vi mange som er førstegangsfødende?
Er jo en tråd om søsken osv, men det har jo ikke vår enda :p

Er det noen spesielle ting dere tenker på som kan virke utfordrende med graviditeten?
Selv er jeg skikkelig nysgjerrig på hvordan det kjennes ut med bevegelse, når jeg får kjenne det, klarer jeg vaginal fødsel, når kan jeg forvente barnet..
Virker liksom som om mange svangerskap likner på tidligere, men jeg har jo ikke noe å sammenlikne med siden jeg har kommet forbi tiden min for sist MA
 
Jeg er også førstegangsfødende! Er såå spent på det å få mage og kjenne babyen sparke, gleder meg veldig til det. Fødsel har jeg ikke tenkt noe særlig på enda. Eneste jeg vet er at jeg ikke har noe stort behov for å være en urkvinne å gjøre alt i min makt for å føde uten smertestillende. Føder i 2019, så da tenker jeg å benytte meg av hjelpemidlene de kan tilby om jeg føler behov for det (noe jeg vil tro at jeg gjør). Har ikke planer om å kjøre hest og kjerre til sykehuset heller :hilarious:
 
Førstegangs her og✋ Jeg gruer meg allerede til fødsel Er redd for å revne. Jeg er også redd for å få kraftig bekkenløsning som moren og søsteren min har hatt. Ellers er jeg skikkelig spent på å kjenne liv jeg og Var på UL for en uke siden, og da var Alt så mye mer virkelig. En liten jente som sparket og sprellet. Jeg synes foreløpig at det er veldig surrealistisk alt sammen
 
Jeg er også førstegangs. Synes egentlig alt er en blanding av spennende og skummelt :joyful: Fødselen tenkte jeg minst mulig på, men det blir nok så mye smertestillende som mulig. Tenker mest på hvordan det blir når barnet kommer, skal vi virkelig klare å passe på en hjelpesløs liten klump :nailbiting:
 
Kjenner meg skikkelig igjen i ting dere skriver.. :p
Smertestillende ja takk, men jeg er ikke positivt innstilt til epidural.. Dét er noe som skremmer meg.
Jeg har også hatt flere ultralyder der det har vært masse liv og røre, det er helt sprøtt, jeg kjenner jo ikke det!
 
Første gang her også :) skikkelig spendt på ALT! Gleder meg til å kjenne liv og gleder meg til å føde (mulig jeg kommer til å angre på den uttalelsen ) ;)
 
Første gang her også! Jeg er rett og slett et lite kaos føler jeg. Det er så mye informasjon, følelser, praktiske saker osv som surrer i hjernen min at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg er jeg dårlig fremdeles (12+6 idag) og er veldig bekymret for at jeg kommer til å være en av dem der graviditeten er et hav av symptomer hele tiden. Er fryktelig sliten nå og skulle ønske jeg kjente flere førstegangsfødende i Oslo som jeg kunne spy ut alt av drit til. Kan da ikke bare være meg som akkurat nå absolutt hater å være gravid:bored:
Og er helt enig, eksepsjonelt surrealistisk at det er person som beveger seg inni meg og er veldig spent på hvordan magen vil føles ut både utenpå og innvendig når den såkalt popper:shy:
 
Blir første bebbis her og. Bare positivt å si om graviditeten enn så lenge og satser på å takle en fødsel når den kommer. Men kjenner jeg er som dere over her litt engstelig for selve fødselen, smerten og hvor lenge riene holder på før fødsel og lengden på selve fødselen. Ikke særlig lysten på en lang og hard fødsel nei.. Aller mest spent på tiden etterpå, med en ny skapning å ta seg av.
 
Siden jeg går igjennom dette uten en partner så sitter jeg å funderer på hvem som skal bli med meg på fødselen.
Hvordan skal det bli hjemme med en hjelpesløs liten en som krever alt fra meg. Hvordan det blir å både være mamma og pappa på en gang. Vil jeg klare det?
Fødsel... min familie har en grusom fødselshistorie og tante + mormor holdt på å dø(blø ihjel), mamma hadde for smalt bekken og der har det både blitt tang og keisersnitt da det var fødsels umulig.
Håper ikke jeg blir en del av den grusomme historien. Er heldigvis ikke veldig stressa over fødsel på tross av dette. Gikk jo fint med de :-)
Ellers er det alt det praktiske som økonomi og slikt som bekymrer. Har jo ikke noe farsbidrag, så kan bli trangt i hverdagen.
Men ser frem til et nytt lite menneske i livet mitt. Skal ikke vite kjønn heller, så dette blir gøy:D
 
Sushi skrev:
Første gang her også! Jeg er rett og slett et lite kaos føler jeg. Det er så mye informasjon, følelser, praktiske saker osv som surrer i hjernen min at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg er jeg dårlig fremdeles (12+6 idag) og er veldig bekymret for at jeg kommer til å være en av dem der graviditeten er et hav av symptomer hele tiden. Er fryktelig sliten nå og skulle ønske jeg kjente flere førstegangsfødende i Oslo som jeg kunne spy ut alt av drit til. Kan da ikke bare være meg som akkurat nå absolutt hater å være gravid:bored:
Og er helt enig, eksepsjonelt surrealistisk at det er person som beveger seg inni meg og er veldig spent på hvordan magen vil føles ut både utenpå og innvendig når den såkalt popper:shy:
Klikk for å utvide …
Nei, du er ikke den eneste som syntes det er hardt å være gravid. Jeg har hatt 3 dager nesten uten kvalme (spydde i går, men resten av dagen var Ok) men når kvalmen kommer tilbake igjen så føler jeg også at dagen er et mareritt å komme igjennom. Håper at 2 trimester blir skikkelig digg og at man kan få litt glød ;)
 
Lillelotus skrev:
Nei, du er ikke den eneste som syntes det er hardt å være gravid. Jeg har hatt 3 dager nesten uten kvalme (spydde i går, men resten av dagen var Ok) men når kvalmen kommer tilbake igjen så føler jeg også at dagen er et mareritt å komme igjennom. Håper at 2 trimester blir skikkelig digg og at man kan få litt glød ;)
Klikk for å utvide …
Jeg syntes hver dag frem til uke tolv var et sant mareritt. Er fremdeles helt ufattelig trøtt (har hypotereose og), nemnder hjelper når kvalmen gir seg synes jeg. Jeg synes foreløpig ikke at det er så digg å gå gravid, så skjønner deg godt!
 
EnsligStork skrev:
Siden jeg går igjennom dette uten en partner så sitter jeg å funderer på hvem som skal bli med meg på fødselen.
Hvordan skal det bli hjemme med en hjelpesløs liten en som krever alt fra meg. Hvordan det blir å både være mamma og pappa på en gang. Vil jeg klare det?
Fødsel... min familie har en grusom fødselshistorie og tante + mormor holdt på å dø(blø ihjel), mamma hadde for smalt bekken og der har det både blitt tang og keisersnitt da det var fødsels umulig.
Håper ikke jeg blir en del av den grusomme historien. Er heldigvis ikke veldig stressa over fødsel på tross av dette. Gikk jo fint med de :)
Ellers er det alt det praktiske som økonomi og slikt som bekymrer. Har jo ikke noe farsbidrag, så kan bli trangt i hverdagen.
Men ser frem til et nytt lite menneske i livet mitt. Skal ikke vite kjønn heller, så dette blir gøy:D
Klikk for å utvide …
Jeg kjenner meg så utrolig igjen på det du skriver.. Når jeg var førstegangs fødende var jeg enslig også.. enslig hele svangerskapet da far ikke var interessert.. svangerskapet var veldig fint, og mye støtte fra venner og familie.
Jeg hadde ei venninne med på fødselen, ble styrt fødsel uten medikamenter. Rakk det aldri. Men drømme fødsel likevel. Fikk ikke ammingen til, grunnet operasjon i brystene ett par år før så det ble flaskebarn. Fikk baby som spiste hver 4 time ca, sov stort sett resten. Jeg var veldig heldig må jeg innrømme. Som enslig får man ganske mye stønader. Så dette kommer du til å klare.
Jeg møtte også drømme mannen når baby var ca 3 uker, han har vært i livet vårt siden 2015 og vi venter barn nr 2 nå. Så MYE kan skje <3
 
Virretrollet skrev:
Jeg kjenner meg så utrolig igjen på det du skriver.. Når jeg var førstegangs fødende var jeg enslig også.. enslig hele svangerskapet da far ikke var interessert.. svangerskapet var veldig fint, og mye støtte fra venner og familie.
Jeg hadde ei venninne med på fødselen, ble styrt fødsel uten medikamenter. Rakk det aldri. Men drømme fødsel likevel. Fikk ikke ammingen til, grunnet operasjon i brystene ett par år før så det ble flaskebarn. Fikk baby som spiste hver 4 time ca, sov stort sett resten. Jeg var veldig heldig må jeg innrømme. Som enslig får man ganske mye stønader. Så dette kommer du til å klare.
Jeg møtte også drømme mannen når baby var ca 3 uker, han har vært i livet vårt siden 2015 og vi venter barn nr 2 nå. Så MYE kan skje <3
Klikk for å utvide …
Herreminn så fantastisk å høre ❤
Gratulerer med både barn og drømmemann samt lille spiren!
Veldig godt å høre at alt kan snu fra ingenting til alt på så kort tid.
Jeg har vært i Danmark, så ingen far innblandet her. Men håper jo at det skal komme en mann som kan passe til meg en vakker dag.
Håper jeg er like heldig som deg og får et barn som sover og er enkel å ha med å gjøre.
Heldigvis er jeg ikke en stresset person, så håper det har positiv innvirkning :-)
 
EnsligStork skrev:
Herreminn så fantastisk å høre ❤
Gratulerer med både barn og drømmemann samt lille spiren!
Veldig godt å høre at alt kan snu fra ingenting til alt på så kort tid.
Jeg har vært i Danmark, så ingen far innblandet her. Men håper jo at det skal komme en mann som kan passe til meg en vakker dag.
Håper jeg er like heldig som deg og får et barn som sover og er enkel å ha med å gjøre.
Heldigvis er jeg ikke en stresset person, så håper det har positiv innvirkning :)
Klikk for å utvide …
Plutselig dukker dem opp ;)
Tror det kan ha mye å si faktisk! Er ikke veldig stressa selv av meg. Var ganske sta fra starten på hvordan jeg ville ha ting, sykehuset prøvde å presse meg til å amme selvom det ikke kom noe. Fikk sagt ifra at de kunne finne melk i flaske/medisin glass for dette går ikke. Fortsatte å håndmelke og pumpe meg i 5 dager frem i tid, hver 2-3 time ca, men på dag 5 fikk jeg ikke nok melk til å dekke bunden av en cola kork en gang, og mini drakk 90-120 ML mm den dagen så jeg gadd ikke mer faktisk :P angrer ikke ett sekund! Baby sov godt, mulighet for avlastning osv!

Så er bare å sende på en melding hvis du lurer på noe :)
 
Virretrollet skrev:
Plutselig dukker dem opp ;)
Tror det kan ha mye å si faktisk! Er ikke veldig stressa selv av meg. Var ganske sta fra starten på hvordan jeg ville ha ting, sykehuset prøvde å presse meg til å amme selvom det ikke kom noe. Fikk sagt ifra at de kunne finne melk i flaske/medisin glass for dette går ikke. Fortsatte å håndmelke og pumpe meg i 5 dager frem i tid, hver 2-3 time ca, men på dag 5 fikk jeg ikke nok melk til å dekke bunden av en cola kork en gang, og mini drakk 90-120 ML mm den dagen så jeg gadd ikke mer faktisk :p angrer ikke ett sekund! Baby sov godt, mulighet for avlastning osv!

Så er bare å sende på en melding hvis du lurer på noe :)
Klikk for å utvide …

Synes det er drøyt mye fokus på amming. Skjønner at de helst ønsker det, men det blir folk av flaskeunger og. Ofte får alle det bedre. Som du sier at du kunne få litt avlastning og at barnet sov.
Jeg vet ikke en gang om jeg har lyst til å amme. Kanskje jeg ikke liker det en gang.
Tusen takk, jeg vet ikke helt hva jeg lurer på ennå. Men utover kan det nok hende at jeg trenger litt tips og råd ❤ setter veldig stor pris på det!
 
Førstegangs her og. Synes det er skummelt alt som skjer og kan skje, men føler det blir bedre for hver dag som går:happy:
 
Første her og! Jeg syntes første 3 månedene gikk utrolig sent, jeg var mye trøtt og kjente meg ikke selv igjen. Var ikke helt forberedt på å skulle bli så sliten og bare tenke på når jeg kunne legge meg.

Nå nærmer jeg meg 4 måneder og endelig kjenner jeg litt mer på energien. Har ikke tenkt noe på fødsel enda, og tror jeg lar være å tenke på det frem til det nærmer seg. Jeg får ikke gjort så mye på forhånd om hvordan den biten vil bli. :)
 
Venter nr. 1 jeg også :) har vært mye kvalm og hatt liten matlyst lenge nå, er i uke 12 + 1, håper 2 trimester blir bedre og at jeg får matlysten tilbake!
 
Jeg venter nr.1 og jeg var altså ikke forberedt på hvor trøtt og sliten jeg skulle bli :sleep011 og så synes jeg tiden går så sakte nå i starten. Har ikke vært på ultralyd eller fått høre hjertelyd ennå, så jeg gleder meg veldig til det.
 
Første her også! Var ikke forberedt på hvor mange bekymringer som ville dukke opp allerede fra starten.. Har vært veldig heldig hittil og hatt lite symptomer, vært mest trøtt og sliten.. Var derfor godt (og rart) å få bekreftet ting på ul forrige uke. Ting ble på en måte mer virkelig da, men samtidig føles det hele litt surrealistisk enda...at det foregår så mye i kroppen som jeg nesten ikke merker noe til:hilarious: kanskje det blir mer virkelig når vi snart deler nyheten med familie, slik at flere enn oss vet om det..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp