Førstegangs...lettere panikk

  • Trådstarter Trådstarter Fleurs
  • Opprettet Opprettet
F

Fleurs

Guest
Jeg er førstegangsgravid, 10 uker på vei..lite symptomer og formen er fin. Barnet er planlagt og alt det der (selv om jeg kanskje skulle ønske at prøvetiden hadde var litt lenger).. likevel.. innimellom får jeg nesten litt panikk.. tenker: shitt, hva er det vi har gjort nå..livene våre kommer til å bli snudd på hodet..vet vi i det hele tatt hva vi går til etc etc. Og alle endringene som skal skje med kroppen... Synes det er deilig at jeg ikke kjenner noen ting, så jeg bare kan glemme hele greia og tenke at alt er som før... er d flere som meg, eller er alle gravide i konstant lykkerus?...sukk...
 
Vi prøvde i 9 mnd før det endelig klaffet! Første var ikke planlagt. Denne gangen har jeg tenkt shit hva har vi jort? Jeg skal bli tobarnsmamma :O


Prinsesse juli 10
Endelig, Mars 2015
 
Får litt sånn panikk kvar gong " ka har me gjort nå" detta blir nr 3 :-)

Men når formen blir bedre og du kjenne bevegelse og blir litt kjent med ungen i magen så går det seg te.
Og når eg har fått de har eg bare vert gla :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Fleurs skrev:
Jeg er førstegangsgravid, 10 uker på vei..lite symptomer og formen er fin. Barnet er planlagt og alt det der (selv om jeg kanskje skulle ønske at prøvetiden hadde var litt lenger).. likevel.. innimellom får jeg nesten litt panikk.. tenker: shitt, hva er det vi har gjort nå..livene våre kommer til å bli snudd på hodet..vet vi i det hele tatt hva vi går til etc etc. Og alle endringene som skal skje med kroppen... Synes det er deilig at jeg ikke kjenner noen ting, så jeg bare kan glemme hele greia og tenke at alt er som før... er d flere som meg, eller er alle gravide i konstant lykkerus?...sukk...
Klikk for å utvide …

Jeg kjenner meg igjen fra da jeg gikk gravid første gangen. Kan skrive under på at jeg ikke var i konstant lykkerus under den graviditeten og det har jeg ingen forventninger om å være under denne heller ;) Det er mye hormoner i sving også. Jeg tror at uansett hvor planlagt en graviditet er så kan du ikke helt vite eksakt hva du/dere går til. Vi er alle forskjellige og det er også babyene som kommer ut :) MEN det er MYE å glede seg til så hvis man klarer å tenke på det istedenfor alt man ikke kan ha kontroll på? Sender deg en klem


Gutt Juni 2013

Marsbaby 2015
 
Hehe... Känner mig väldigt igen. Allt planlagt, förstegangs och 10 uker på vei. Gick väldigt fort och hängde inte helt med. Får smått panik och undrar om jag ska klara av det etc etc. Ändra helt på livet och allt.. Men försöker tänka positivt och tänka att bebisar är söta (även fast dom skriker ganska ofta :P)... Tänker att det är ju VÅRT barn, blir ju en helt annan ting det :) men ja, går väldigt upp och ner här alltså...
 
Kjenner meg utrolig godt igjen! Dette er vår første også og som deg er babyen planlangt men prøvetiden kunne vært noen mnd lengre ja. Har vært utrolig stresset og til tider kjent at alt som følger med denne graviditeten er lite kjekt. Slet veldig i starten med å sette de blodfortynnende sprøytene på meg selv om syntes det var utolig kjipt! Så ble jeg dårlig og stresset veldig over jobben og at jeg måtte si det så tidlig for å få gå ut i svangerskapspermisjon og slippe å gå sykemeldt i 1,5 - 2 mnd for så å gå ut i svangerskapspermisjon. Så var det å si det til kommende besteforeldre osv. Syntes hele greia var stress og tenker mye på reaksjonene til de rundt meg både familie og på jobben. Det at jeg har blitt så dårlig har også vært veldig kjipt å jeg har taklet det å være så trøtt og sengeliggende pga. kvalmen svært dårlig. Etter tidligere skader så får jeg så vondt når jeg blir liggende for lenge i mange dager i strekk. Å ikke minst så er det å kaste opp noe av det aller verste jeg vet! å det å plutselig kaste opp alt som blir spist eller drukket i løpet av en dag var så tortur at jeg på et punk lå å gråt på bade mellom "turene" mens mannen satt på siden av meg med vann og visste ikke hvor han skulle gjøre av seg stakkar... Oppblåst og føler meg små tykk så nei jeg synes ikke det bare er fryd og en evig gledesrus dette her. Utrolig spent på den lille og inners inne gleder jeg meg men tror mye løser seg når de verste plagene er over eller tilvendt og ikke minst når babymagen kommer og jeg kjenner bevegelse :)
 
memi skrev:
Får litt sånn panikk kvar gong " ka har me gjort nå" detta blir nr 3 :-)

Men når formen blir bedre og du kjenne bevegelse og blir litt kjent med ungen i magen så går det seg te.
Og når eg har fått de har eg bare vert gla :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …


Må bare spørre, hvor er du fra? :)


Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app
 
memi skrev:
Får litt sånn panikk kvar gong " ka har me gjort nå" detta blir nr 3 :-)

Men når formen blir bedre og du kjenne bevegelse og blir litt kjent med ungen i magen så går det seg te.
Og når eg har fått de har eg bare vert gla :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
Klikk for å utvide …
Samme her. Trenger ikke å være førstegangs for å kjenne på den "panikken". Planlagt her og, prøvetiden kunne gjerne vært litt lenger. Fikk litt sjokk begge to for at det var full klaff på første forsøk uten at vi hadde prøvd noe særlig en gang. Vi vet hva vi går til, ja, men er vi klare for å ta oss av TRE stykk liksom? Hvordan blir hverdagen da? Tenk om det er to inni der? Tenk om babyen får spesielle behov. Men vi bare kaster oss i det, så går det nok fint :)

Sent from my GT-I9295 using BV Forum mobile app
 
Sånn tror jeg alle har det uansett om det et første barnet eller femte :)

Det er jo ikke så rart da, livet forandrer seg jo drastisk, for resten av livet. På godt og vondt ;)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Takk for svar alle sammen.. det føles utrolig kjipt å tenke sånn! Og samtidig være så heldig at vi faktisk klarte det.. "det passer aldri, det passer alltid", det er vel noe i det. Det er heldigvis en stund til mars..har tenkt til å få til en bryllupsreise før jul, er da i uke 27-29 så håper det går fint med en tur bort, bare oss to. Først tenkte jeg at jeg ville ha tre barn. Men nå, nei, det får holde med denne. Og håper for guds skyld at det bare er en der inne.

Nå har jeg tenkt til å ignorere graviditeten frem til tidlg ul på onsdag.
 
Min første også, og jeg bekymrer meg også innimellom. Alt blir jo snudd litt på hodet og plutselig er det noen andres behov som skal komme først. :) Men gleder meg mest av alt, for hvem kan vel gi mer glede til et hjem enn et lite barn :D


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Skjønner godt hva du mener. Jeg har faktisk mer panikk nå enn sist, siden jeg jo vet hva som venter av kjipe ting. Men vet også om de fine, og prøver å tenke mest på dem. :)


Sent from my iPad using BV Forum
 
Skjønner deg godt. Det var hell i uhell her. Ville egentlig vente en stund, men så skjedde det og vi ville beholde.
Har stadig gått bekymra og følt panikk. Alle spørsmål dukker opp og ingen svar... en dag tok jeg tak i det. Ville ikke gå slik lenger. Ringte legen og fikk time til en god og lang prat. Det føltes godt og fikk også svar på flere av mine spørsmål og bekymringer. Far til barnet er litt bekymra, men tar det fint og rolig. En dag av gangen.. tenk å kunne hatt slik ro og tålmodighet ;)
Nå i ettertid av legetimen er ting mye enklere. Blir flere timer bare for å lufte seg litt. Hjelper på og vil anbefale det, om en uroer seg :)
Legen min sa det er helt normalt å føle og tenke for mye og stille spørsmål rundt alt dette nye. Mange flere enn vi tror sliter med bekymringer og går ikke i denne lykkerusen 24/7.
Men kjenn etter alle dine følelser, skriv de ned. Prøv å gi deg små gleder av gangen nå under graviditeten.
Har du familie/venner rundt dere som du føler deg trygg på, len deg til de.
Ønsker deg alt godt! nyt tiden som gravid, så godt du kan. Nyt og kos deg i tiden framover. Den er uerstattelig :Heartred
Og vil du eller noen av de andre vil slå av en prat, ta gjerne kontakt på PM :)
 
Har ikkje kjent på panikken heilt enda.. Men ikkje den store lykkefølelsen heller. De komme nok når eg har sett at alt er bra på ul:-)


❤️Lille prikk❤️ mars 2015 ❤️
 
Kjenner jeg er ganske nøytral til det hele. Som om det ikke har gått helt opp for meg, men så har jeg så og si nesten ikke symptomer heller. Eneste dagen jeg kjente på skikkelig lykke var da jeg fikk positiv test. Gråt en skvett, noe jeg nesten aldri gjør :P Første gang for meg også.

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
 
Kjenner jeg nesten angrer til tider.... Vil jeg? Orker jeg? Greier jeg? Før jeg ble gravid så var jeg så verpesjuk at jeg nesten gikk på veggen;) så ble plutselig realiteten en annen;) he he he:) kalde føtter nå da liksom?! Er som en berg og dalbane dette... Nå er jeg på vei ned men det er sikkert fordi formen gikk fra kjempebra til helt dritt over natta.....
 
Jeg har nesten glemt at jeg er gravid nå. Formen er helt super, føler jeg har mye energi og er ikke trøtt lenger. Hvis jeg tenker på det som skal skje blir jeg litt uvel, så jeg unngår egentlig det nå. Jeg var også veldig verpesjuk, og skulle ønske mannen hadde holdt igjen et par mnd til.. eller at prøvinga tok så lang tid som jeg hadde forestilt meg..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp