Åh, kjære deg
Det er vondt å lese at flere går gjennom dette her. Jeg mistet også marsspiren min. Oppdaget MA for to uker siden, var da i uke 10+4. Det lille hjertet vi hadde sett slå på TUL i uke 7, hadde sluttet å slå omtrent i uke 9.
Jeg hadde ingen blødninger, før jeg plutselig fikk litt brun utflod en dag. Dro på legevakten, og fikk påvist MA dagen etter. Fikk en tablett mifegyne på sykehuset, og dro hjem med 4 cytotec i hånda.
Følte meg så ufattelig alene og trist. For min del startet spontanaborten dagen etter den første tabletten, litt uforventet. Måtte likevel gjennom cytoteckuren. Ettersom det meste kom ut dagen før, hadde jeg ikke de sterkeste riesmertene.
Personlig syns jeg dette er noe av det vanskeligste jeg har gått gjennom. Det har vært mange dager hvor jeg har slitt med søvn, utmattelse og vært veldig deprimert.
Nå, to uker senere går det fortsatt opp og ned, og jeg er mye trist. Likevel er det litt lengre mellom hver gang jeg når de dypeste dalene, heldigvis. Det hjalp litt for meg når blødningene avtok litt også, de ble liksom en konstant påminner på det hele.
Tenker på deg i denne vanskelige prosessen, og håper vi ses i et nytt terminforum om ikke altfor lenge
hvis du trenger å lufte tanker i prosessen, så er det bare å ta kontakt!