Første frø og nervøs

[LiteFrø]

Hei dere! Dette er mitt første innlegg som medlem på forumet. Jeg er 7+4 i dag og jeg er... så nervøs. Det er sikkert helt normalt. Det er vel ikke så vanskelig å skjønne at dette er vårt første og selv om det var planlagt og ønsket så tør jeg enda ikke helt å tro på det. Er det vanlig? Jeg føler nesten jeg må være forsiktig meg å tenke for mye på det i tilfelle ting ikke går som vi ønsker. Bare det å skrive her føles som å strekke det litt langt. Vi har ikke fortalt det til noen, men jeg har så lyst til å snakke med noen så blir nok en tur hjem til mor om ikke lenge tenker jeg
Jeg prøver virkelig å ikke stresse og heller glede meg over det hele, for det er jo det jeg vil! Skal til første kontroll om litt over en uke og jeg kan nesten ikke vente. I alle fall, kanskje det vil hjelpe å roe meg litt ned å kikke litt her inne...

 

[Enhjørning]

Jeg var også sånn sist graviditet, har desverre mistet et par ganger før det, så sist graviditet turte jeg ikke å tenke på det nesten, fikk gjevnlige kontroller så så utvikling uke for uke i starten men allikevel snakket vi nesten ikke om det i huset og ingen fikk vite noe før etter oul, var veldig redd for å kjøpe inn ting for tidlig og glede meg for mye, og etter det ble offisielt ville jeg fortsatt ikke ha for my fokus på det fra andre.

Nå er den frøkna 14 mnd og vi venter nr 2 og jeg merker at jeg er mer avslappet denne gangen, nesten ingen som vet om det fortstt men vi snakker mer om det hjemme og klarer å legge litt planer fremover med den nye i tankene

 

[Lille Lykke]

Jeg venter mitt tredje barn og har mange fine gravidopplevelser bak meg De aller fleste graviditeter forløper fint og normalt. Det er jo det største i verden som skjer inni deg nå, så det er ikke noe rart at du tenker masse og er nervøs ) Kvinnekroppen er designet for dette - husker jeg syntes det var så rart første gangen da det på en måte gikk opp for meg - at kroppen bare gjør sin jobb, og så må bare hodet prøve å henge med så godt som mulig! ❤ Første gangen er noe HELT eget på godt og vondt. Mest godt Opplevelsen er jo så sterk! Ønsker deg masse lykke til, dette kommer til å gå bra.

 

[LiteFrø]

Takk for det dere. Jeg prøver bare å klamre meg fast her og håper at vårt lille frø gjør det samme <3 Det er veldig stort ja, det skal være helt sikkert. Det er bare å folde hendene og håpe at de siste fem ukene frem mot de 12 vil gå bra ..

 

[Me&mini]

Sist gang så trodde jeg nesten ikke på det før frøkna var født hehe
Har ikke helt gått opp for meg enda at jeg skal bli 2-barnsmor nå heller egentlig. Må liksom se det for å tro på det

 

[Tenkendelig]

Akkurat som jeg skulle beskrevet meg selvførst nå det begynner så smått og gå opp for meg tror jeg.. Vet jeg snakker om meg selv, men føler egentlig at jeg snakker om en annens gravide kropp. Veldig merkelig følelse vært mye bekymret, og særlig pga litt blødninger. Vi får bare krysse fingrene for spirene våre, for aller helst så går det jo bra

 

[Nocturne82]

Jeg har forsåvidt vært veldig ubekymret i graviditetene, men det føles alltid veldig fjernt å tenke på at det er et barn inni magen. Det er veldig rart, men etter å ha vært gravid i 9mnd og født, skjønner jeg fortsatt ikke at babyen har vært inni magen ;-) har to barn og gravid med tredje. Fortsatt fjernt, men veldig fantastisk snakk med noen om graviditeten, og tørr å glede deg det går som oftest bra! Skulle det ikke gå bra, tenker jeg at jeg vil bli trist, men det som er fint, er at det kommer jo isåfall flere sjanser, og om man aldri tørr å glede seg, går man jo glipp av mye positivt lykke til, og kos deg med frøet i magen! <3

 

[LiteFrø]

Godt å høre at det er flere som føler det likt og jeg tror jo egentlig at det nok kan være vanlig å føle det sånn fordi det er litt vanskelig å fatte at det faktisk er noe som vokser inni oss...
Jeg skal prøve å tillate meg å se lyst på dette og håpe det går bra