Jeg satser på å ikke gjenta det jeg gjorde i første svangerskap, gikk fra 95 til 123 kg da jeg sist var på vekta i svangerskapet. Så jeg veier mindre nå enn da jeg ble gravid. Jeg spiste jo både for mye og bare fos, levde på iskrem fordi jeg trodde det hjalp mot halsbrannen (når jeg etterpå har oppdaget at jeg faktisk FÅR halsbrann etter å ha spist større mengder iskrem), og satt stille pga. bekkenløsning som jeg aldri visste at jeg kunne søke hjelp for.
Så neste svangerskap satser jeg på å ha en litt sunnere vekt, samt legge på meg mye mindre, og be om hjelp til å klare dette. Tror både svangerskapet, fødselen og barseltida ble tøffere enn den kanskje hadde vært om jeg hadde vært i bedre form.
Men jeg har jo begynt å se at jeg har hatt en slags spiseforstyrrelse da, i alle fall ikke et normalt forhold til mat. Blir lett avhengig av sukker/usunn mat, er sugen hele tiden, spiser selv om jeg ikke er sulten osv. Og selv om jeg har det så bra når jeg holder på slik som nå, så kan jeg falle av lasset som en alkoholiker og ha en "bender" på flere uker hvor jeg raskt legger på meg. Målet er nå å tillate kos, og så komme raskt tilbake hvis jeg skjeier ut.
