føles uvirkelig..!

Rimfrost92

Gift med forumet
Septemberlykke 2015
Oktoberlykke 2019
Er det flere enn meg som har den følelsen?

Jeg føler det er så uvirkelig og rart at vi snart får en baby, 12 uker igjen nå ca!

Syns det er kjempe rart at jeg skal bli tobarnsmamma, I tillegg få en liten gutt :p har en jente på 5 år fra før:)

Har nesten ikke handlet inn noe til han, kun ting jeg har fått tak I billig brukt, jeg får ikke meg selv til å kjøpe noe,, fordi det er så uvirkelig for meg :p

Gleder meg masse da, så er uvirkelig på en positiv måte!
Samboeren gjør litt narr av meg fordi jeg hver enste dag snakker om hvor rart det er at vi skal ha baby :p
Tror kanskje det har litt med å gjøre at det ikke var en planlagt graviditet, jeg gikk fra å være alene med min datter I 4 år, til nå å plutselig ha samboer og snart ett barn til :p
 
Synes også det er veldig uvirkelig. Er første barnet vårt, og har handlet inn en god del. Det begynner å bli naturlig med masse babyutstyr i leiligheten, men at vi om 3mnd har en liten guttebaby sammen med oss, det tror jeg ikke jeg klarer å forstå helt før han er her :) Veldig rart å tenke på at jeg skal bli mamma <3
 
Ja, egentlig. Med de to første så ble det så tett at det føltes naturlig. Nå blir hun yngste snart 4 år så da føler jeg at alt er nytt igjen :p
 
Synes det også er uvirkelig.. Er en planlagt graviditet, men det gikk litt fortere enn forventet. Fordi jeg har en mindre sjanse for å bli gravid, en sjanse for å være barnløs og en større sjanse for spontan abort enn de fleste. Så vi skulle inn med hormon behandling og prøverør etter å ha prøvd i 6 mnd. Men så ble jeg gravid på første forsøk og det ble/kom som et slags sjokk. Så fikk ikke den "yeeey, gravid" følelsen når jeg tok testen. Men jeg var jo glad for det. Så tror nok det er en stor grunn for at jeg fortsatt synes det er uvirkelig..
 
Jeg har også en følelse av at det er litt uvirkelig. Men for meg har det nå begynt å bli mer virkelig at vi skal få en baby til. Det som fortsatt føles litt uvirkelig er at vi skal ha en gutt denne gangen. Vi har to jenter fra før så på en måte føles dette litt som om det blir første gangen på nytt igjen...
 
Jeg føler at jeg har gått og ventet på dette i ti år, men nå når det endelig skjer spør eg meg selv om vi er klar for dette og hvordan vi skal oppdra ungen på best mulig måte. Dette blir jo en ny epoke i livet vårt der vi må tenke på noen andre enn oss selv :rolleyes:
 
ja, er første gangs så har nokk gått litt bananas med shoppinga, men det er veldig uvirkelig likevell! føles nesten som om jeg kjøper klær, vogn & allt mulig annet til noen andre sin baby eller noe. gleder meg så mye til lille gutt kommer! til og med pappa´n har begynt å si at han gleder seg masse nå :D (han led av sjokk ganske lenge)
 
Syns det er merkelig og uvirkelig:p får meldinger fra kommende mormor og oldemor med spørsmål om farger på klær og pledd de strikker, og jeg svarer, men klarer liksom ikke forstå at det er til meg..hehe. :p Kommende oldemor har mange barnebarn og oldebarn hun tidligere har strikket til, og jeg har sett det meste og gitt min mening om farger, men at det denne gangen faktisk er til meg er rart:joyful:
 
Er ikke helt gått opp for meg at vi skal få ei lillesøster i hus :p Men alt av babyutstyr som er kjøpt inn ligger i boden, så kanskje derfor? Har ikke handlet så mye kler enda heller.
 
På den ene siden er dette en veldig planlagt baby, og jeg har alt klart, så jeg har ofte et veldig tydelig bilde i hodet av hverdagen med tre barn. På den andre siden føler jeg også at det er uvirkelig at det sannsynligvis går bra og babyen kommer om 3 mnd, og har innimellom en ekkel følelse av at det er for godt til å være sant. :confused: Gleder meg til den dagen jeg sitter her med babyen i armene, og endelig kan slappe av med at det faktisk er helt virkelig. :)
 
Jeg syns også at det er så uvirkelig! Jeg har gutt fra før, og nå skal jeg ha JENTE! Så rart! Har kjøpt inn litt klær i rosa og mamma og bonusbestemor strikker klær. Jeg har ny vogn i hus med Minni Mus sengetøy på dyna...men allikevel skjønner jeg ikke at det skal komme en helt ny baby som skal bruke alt sammen. Ei som jeg ikke aner hvordan er eller ser ut...
 
På den ene siden er dette en veldig planlagt baby, og jeg har alt klart, så jeg har ofte et veldig tydelig bilde i hodet av hverdagen med tre barn. På den andre siden føler jeg også at det er uvirkelig at det sannsynligvis går bra og babyen kommer om 3 mnd, og har innimellom en ekkel følelse av at det er for godt til å være sant. :confused: Gleder meg til den dagen jeg sitter her med babyen i armene, og endelig kan slappe av med at det faktisk er helt virkelig. :)
Kjenner meg så igjen i det du skriver. Det har vært en lang prosess å komme hit. Flere år med skuffelser. Det er akkurat som om jeg er litt redd for å tro på det.. og noe i meg er forberedt på enda en skuffelse av gammel vane. Tok lang tid før jeg klarte å nyte svangerskapet og jeg tror ikke at det går opp for meg før etter fødsel.
 
Back
Topp