Føler meg sviktet, og løyet for.

[Ingenbruker]

Porno er for mange helt normalt og en del av både privatlivet og samlivet, at du har et anstrengt forhold til porno forstår jeg godt, men mannen din har ikke det, og han kan respektere deg og alikevel se på porno, jeg syns ikke du bør definere deres forhold etter dette, trolig har dette ingenting med deg å gjøre, men han holder det skjult pga deg så jeg tenker det sier at han ønsker å respektere din mening om dette, hva med å snakke om dette? Uten å nekte han, men heller ha fortåelse for hverandre og komme til en felles løsning?

 

[Entil..]

Jeg vet ikke om du ikke forstår at et forhold består av 2 individer. 2 individer med 2 ulike behov. Om å være en mann består av å se på porno så tror jeg at jeg ikke ønsker å ha en mann i det hele tatt for min de




Jeg vet ikke hva jeg skal svare men, jeg føler meg ikke mindre pen eller stygg eller ikke strekker til om du skjønner. Det følte jeg nokk av naturlige årsaker når jeg gikk gravid. Men ikke etterpå for jeg vet hvilke kvaliteter jeg har. Det jeg føler mest på er at han har sviktet meg i erlighet. Hvorfor ikke snakke med meg om dette? Hvorfor ikke legge en plan på hvordan vi skal løse det? Er dette verdt alt for han? Isåfall vil jeg da videre?
Jeg har aldri satt andre grenser for min man. Aldri, han kan gjøre hva han vil og reise hvir han vil og dette har han også gjort, uten at jeg har vært redd eller mistenksom. Jeg har også søkt hjelp for dette og det går ikke ant å viske ut slike opplevelser ut av sinnet desverre. Ikke er jeg deprimert heller.. jeg er nå psykisk sterk og klarer meg godt på alle vis. Da jeg ble deprimert henger nokk sammen med svangeskapshormoner og denne opplevelsen av svik. Den ble for stor å bære i akk det tidspunktet. Men etter at hormonene hadde lagt seg så fant jeg tilbake til meg selv. Men tilitten til han ble litt svakere, hva gjør at dette er viktigere en å akseptere en av mine "feil"? Skal ikke forhold være slik at man tøyer seg for hverandre? Jeg har godtatt og akseptert mye i fra han. Jeg støtter han i alt. Altid vært der for han og hans selvrealisering.

Jeg har prøvd å tatt tak i problemet mitt også, men psykologen sier at noen ting kan man bearbeide ned noen hakk men de forsvinner ikke. Og da er det blitt slik at det får bli det eller meg.

Jeg må bare si att du skriver jo tydelig att dette ikke er noe sjalusi drama! Du forklarer faktisk att dette er ett tramp i dine følelser, og ja jeg er enig me deg att han burde sett seg ned med deg og pratet me deg om dette, vært ærlig og ikke sakt att han skal aldri gjøre det i gjen gang på gang...

Du skriver veldig detaljert om hvordan dette er vont for deg og dette er en kommunikasjons svikt...

Håper han setter seg ned med deg og snakker og ikke bare nekter og heller prøver og overbevise deg att hsn aldri mer skal dette...

Du trenger støtte og forståelse og her trenger han forstå og trå til...

Sender deg en Klem og håper det ordner seg!

 

[Bkno1589582]

Ja, og derfor skjønner jeg virkelig at du reagerer. Du har jo gjort ditt for å unngå å havne i denne situasjonen. Dette handler jo ikke om at menn ser porno. Du vil ikke ha noe av det, og det har han gått med på. Da holder han seg unna, enkelt og greit. Hvorfor du reagerer er ikke egentlig relevant, det er mange som ikke er komfortable med at mennene deres ser på porno. Men samtidig er det spesielt ille når han vet om din historie. Det ripper opp i ting.
Spørsmålet er hva du skal gjøre nå, ikke om det er ok å se porno. Kan dere prøve familievernkontoret e.l.? Å leve i et forhold uten tillit er vondt!

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Smerten er så stor og jeg føler jeg må velge meg og ikke han. For jeg har vært ned den trappen før, den som leder ingen veier og som ikke har noe godt utfall. En trapp ned til depresjon. Dit vil jeg ikke flere ganger.

Jeg må bare si att du skriver jo tydelig att dette ikke er noe sjalusi drama! Du forklarer faktisk att dette er ett tramp i dine følelser, og ja jeg er enig me deg att han burde sett seg ned med deg og pratet me deg om dette, vært ærlig og ikke sakt att han skal aldri gjøre det i gjen gang på gang...

Du skriver veldig detaljert om hvordan dette er vont for deg og dette er en kommunikasjons svikt...

Håper han setter seg ned med deg og snakker og ikke bare nekter og heller prøver og overbevise deg att hsn aldri mer skal dette...

Du trenger støtte og forståelse og her trenger han forstå og trå til...

Sender deg en Klem og håper det ordner seg!

Jeg har sikkert mange feil jeg også, men jeg respekterer han og for det han står for. Men ikke på akkurat dette. Selv føler jeg at han ikke er så glad i meg som han hevder. For burde jeg ikke være værd mere? Burde ikke han respektert min fortid, da han har fått forklar den? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Psykologen sier at jeg må stå opp for meg selv og ikke fire på mine krav pga av at dette er noe som desverre har merket meg for livet. Jeg får desverre ikke gjort noe med det. Og det rare er at jeg føler jeg bryter med meg selv om jeg godtar dette. Jeg hater at dette henger over meg eller er med meg, og i mange år hatet jeg meg selv også for dette, men jeg har lært at det er ikke min sin feil at jeg har blitt påført denne "skaden". Det er han som var pedofil som har gjort det. Jeg klarer ikke å hate lengre, det gjør alt så mye værre. Men jeg må respektere mine grenser for hvordan mitt liv er så hva gjør man? Kanskje min partner må til psykolog istede? For han sier at han ikke klarer å leve uten meg. Han har sluttet å spise, klarer ikke å jobbe og er helt nede. Jeg prøver å få han til å se at denne smerten over tapet av forholde vil gå over men han nekter å innse det akkurat nå. Jeg eller vi bor fortsatt sammen, kan ikke flytte for fort med hensyn til barna og faktisk hans psyke. For han ønsker ikke å leve om jeg drar... MEN HVORFOR GJØR HAN DETTE NÅR HAN VISTE HVA SOM KOM TIL Å SKJE DA! Ahhh jeg blir så frustrert.. jeg vil ikke bli lurt flere ganger, jeg vil heller da leve alene å heller ha tilfeldig sex partnere. For der har vi ingen forpliktelser til hverandre og der klarer ikke de å såre meg. Ingen klarer det da..

 

[Lillafrosk]

Her handler det om man har gitt sitt ord. Uansett hva det handler om- Lite eller stort så holder man ord!

Alt man i bunn og grunn har i et forhold er tilliten til hverandre. Uten det blir det vrient i det lange løp....

Så ja. Jeg synes du har rett til å være skuffet og sint på mannen din

Helt enig i dette. Poenget med dette er ikke om man bør tillate porno eller ikke, men at mannen lyver henne rett opp i ansiktet.. Det er et skikkelig svik..

 

[M+A=baby]

Jeg synes det er drøyt at han ser på porno når han vet at det plager deg. Han gikk jo inn i forholdet med viten og vilje, og da bør han klare å holde det.
Hvis ikke burde han aldri sagt at han skulle la være.

 

[Ellia]

Jada, porno er naturlig for mange, men når mannen din vet hva det gjør med deg så bør han selvsagt klare å la være å se på det!
Skulle ikke tro at det var et stort offer i det hele tatt, og hvis han vil fortsette å se på det må han slutte å lyve til deg!

Skjønner at du er skuffet og lei deg, og jeg er lei meg for at du har opplevd det du har opplevd.

 

[Zephyra]

Jeg skjønner godt at du går fra han for dette, det ville jeg også gjort. For det første er det gjentatte tillitsbrudd, og for det andre så bør du være verdt mer enn det lille offeret, som du selv sier.

Mange menn klarer seg fint uten porno, og hvis det er en avhengighet for han så har han et problem. Når den avhengigheten er så stor at han mister deg, slutter å spise osv og likevel ikke slutter, da er det åpenlyst at han har et stort problem...

Jeg ønsker deg lykke til!

 

[Sylvanas]

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Smerten er så stor og jeg føler jeg må velge meg og ikke han. For jeg har vært ned den trappen før, den som leder ingen veier og som ikke har noe godt utfall. En trapp ned til depresjon. Dit vil jeg ikke flere ganger.

Jeg har sikkert mange feil jeg også, men jeg respekterer han og for det han står for. Men ikke på akkurat dette. Selv føler jeg at han ikke er så glad i meg som han hevder. For burde jeg ikke være værd mere? Burde ikke han respektert min fortid, da han har fått forklar den? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Psykologen sier at jeg må stå opp for meg selv og ikke fire på mine krav pga av at dette er noe som desverre har merket meg for livet. Jeg får desverre ikke gjort noe med det. Og det rare er at jeg føler jeg bryter med meg selv om jeg godtar dette. Jeg hater at dette henger over meg eller er med meg, og i mange år hatet jeg meg selv også for dette, men jeg har lært at det er ikke min sin feil at jeg har blitt påført denne "skaden". Det er han som var pedofil som har gjort det. Jeg klarer ikke å hate lengre, det gjør alt så mye værre. Men jeg må respektere mine grenser for hvordan mitt liv er så hva gjør man? Kanskje min partner må til psykolog istede? For han sier at han ikke klarer å leve uten meg. Han har sluttet å spise, klarer ikke å jobbe og er helt nede. Jeg prøver å få han til å se at denne smerten over tapet av forholde vil gå over men han nekter å innse det akkurat nå. Jeg eller vi bor fortsatt sammen, kan ikke flytte for fort med hensyn til barna og faktisk hans psyke. For han ønsker ikke å leve om jeg drar... MEN HVORFOR GJØR HAN DETTE NÅR HAN VISTE HVA SOM KOM TIL Å SKJE DA! Ahhh jeg blir så frustrert.. jeg vil ikke bli lurt flere ganger, jeg vil heller da leve alene å heller ha tilfeldig sex partnere. For der har vi ingen forpliktelser til hverandre og der klarer ikke de å såre meg. Ingen klarer det da..

Det er ikke første gang jeg hører om slike reaksjoner. Mange truer også med selvmord. Om det er en bevisst reaksjon, som i å spille på din samvittighet og dine følelser, er vanskelig å si. Kanskje ser han faktisk svart på det. Men det er ikke ditt ansvar å bli i et forhold som bryter deg ned for å ta hensyn til mannens psyke. Han må ta vare på seg selv, akkurat som du må ta vare på deg selv. Og husk at barna plukker opp mer enn man tror. Det kan godt hende at de merker at ting er ille mellom dere, og det er ikke heldig.

 

[Ingenbruker]

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Smerten er så stor og jeg føler jeg må velge meg og ikke han. For jeg har vært ned den trappen før, den som leder ingen veier og som ikke har noe godt utfall. En trapp ned til depresjon. Dit vil jeg ikke flere ganger.

Jeg har sikkert mange feil jeg også, men jeg respekterer han og for det han står for. Men ikke på akkurat dette. Selv føler jeg at han ikke er så glad i meg som han hevder. For burde jeg ikke være værd mere? Burde ikke han respektert min fortid, da han har fått forklar den? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Psykologen sier at jeg må stå opp for meg selv og ikke fire på mine krav pga av at dette er noe som desverre har merket meg for livet. Jeg får desverre ikke gjort noe med det. Og det rare er at jeg føler jeg bryter med meg selv om jeg godtar dette. Jeg hater at dette henger over meg eller er med meg, og i mange år hatet jeg meg selv også for dette, men jeg har lært at det er ikke min sin feil at jeg har blitt påført denne "skaden". Det er han som var pedofil som har gjort det. Jeg klarer ikke å hate lengre, det gjør alt så mye værre. Men jeg må respektere mine grenser for hvordan mitt liv er så hva gjør man? Kanskje min partner må til psykolog istede? For han sier at han ikke klarer å leve uten meg. Han har sluttet å spise, klarer ikke å jobbe og er helt nede. Jeg prøver å få han til å se at denne smerten over tapet av forholde vil gå over men han nekter å innse det akkurat nå. Jeg eller vi bor fortsatt sammen, kan ikke flytte for fort med hensyn til barna og faktisk hans psyke. For han ønsker ikke å leve om jeg drar... MEN HVORFOR GJØR HAN DETTE NÅR HAN VISTE HVA SOM KOM TIL Å SKJE DA! Ahhh jeg blir så frustrert.. jeg vil ikke bli lurt flere ganger, jeg vil heller da leve alene å heller ha tilfeldig sex partnere. For der har vi ingen forpliktelser til hverandre og der klarer ikke de å såre meg. Ingen klarer det da..

Dere bor fortsatt sammen av hensyn til barna? Det skurrer voldsomt, slik du beskriver psyken til dere begge nå så burde ikke barna være med dere begge, de merker fort slike forandringer så at dette er av hensyn til barna ser jeg ikke helt.

Du skriver du heller vil ha tilfeldige sexpartnere? Det også skurrer veldig for meg, hvorfor i alle dager tenker du på det? Sexpartnere er vel det siste du burde tenke på pr.nå?

Går dere til parterapi? Om ikke, så bør dere virkelig vurdere det!

 

[Zephyra]

Dere bor fortsatt sammen av hensyn til barna? Det skurrer voldsomt, slik du beskriver psyken til dere begge nå så burde ikke barna være med dere begge, de merker fort slike forandringer så at dette er av hensyn til barna ser jeg ikke helt.

Du skriver du heller vil ha tilfeldige sexpartnere? Det også skurrer veldig for meg, hvorfor i alle dager tenker du på det? Sexpartnere er vel det siste du burde tenke på pr.nå?

Går dere til parterapi? Om ikke, så bør dere virkelig vurdere det!

Jeg tolket det som at hun heller ville leve livet alene med tilfeldige sexpartnere iblant, enn å dele livet med en mann som ser porno. Altså at hun stortsett klarer seg alene, men hvis hun han behov for sex kan det være noe som ikke er varig.. tror ikke hun la mer i det enn det

 

[Ingenbruker]

Jeg tolket det som at hun heller ville leve livet alene med tilfeldige sexpartnere iblant, enn å dele livet med en mann som ser porno. Altså at hun stortsett klarer seg alene, men hvis hun han behov for sex kan det være noe som ikke er varig.. tror ikke hun la mer i det enn det

Mye mulig, en merkelig ting å tenke på i en slik situasjon tenker jeg da, men vi er forskjellige, Syns uansett det virker som det er en utrolig vanskelig situasjon for barna. Slik hun beskriver både seg selv og mannen får meg til å lure på hvordan dette oppleves for de.

 

[LykkeSusanne]

Er jo ikke så lett å unngå porno . Men kanskje han burde slette loggen etter han er ferdig ;p

 

[Bkno1589582]

Dere bor fortsatt sammen av hensyn til barna? Det skurrer voldsomt, slik du beskriver psyken til dere begge nå så burde ikke barna være med dere begge, de merker fort slike forandringer så at dette er av hensyn til barna ser jeg ikke helt.

Du skriver du heller vil ha tilfeldige sexpartnere? Det også skurrer veldig for meg, hvorfor i alle dager tenker du på det? Sexpartnere er vel det siste du burde tenke på pr.nå?

Går dere til parterapi? Om ikke, så bør dere virkelig vurdere det!

Jeg tror nokk du overdriver svært og legger for mye i hva du tolker.
For det første så bor vi sammen for å ta hensyn til barna. Vi klarer å begrense oss til hva vi sier og hvordan vi oppfører oss. Vi er jo tross alt voksne.

Ang ulike sexpartnere så var det ikke tenkt som en handling som må skje nå. Men om det er slik at men må ha dette så er det nokk enklere for fremtiden å heller ha en god fgf uten forpliktelser til hverandre. Dette er nokk uaktuelt på dette tidspunktet.

 

[Ingenbruker]

Jeg tror nokk du overdriver svært og legger for mye i hva du tolker.
For det første så bor vi sammen for å ta hensyn til barna. Vi klarer å begrense oss til hva vi sier og hvordan vi oppfører oss. Vi er jo tross alt voksne.

Ang ulike sexpartnere så var det ikke tenkt som en handling som må skje nå. Men om det er slik at men må ha dette så er det nokk enklere for fremtiden å heller ha en god fgf uten forpliktelser til hverandre. Dette er nokk uaktuelt på dette tidspunktet.

Da bør du nok lese igjen hva du har skrevet. For det virker som at dere er rimelig ute å kjøre psykisk begge to.

Jeg håper jo selvfølgelig jeg har tolket feil.

 

[Kengu]

Er jo ikke så lett å unngå porno . Men kanskje han burde slette loggen etter han er ferdig ;p

Joda det er lett om man ønsker

 

[LykkeSusanne]

Joda det er lett om man ønsker

Joda , men jeg syntes ikke det er riktig å nekte partneren å se porno. Er man alene ser jeg ikke problemet med at mannen tar seg en kjapp en med litt porno. Det betyr jo ingenting. Jeg kunne aldri vært sammen med en som nekta meg og se porno heller, men det finnes jo grenser , hadde ikle likt det dersom det gikk utover sexlivet, hvis han/henne så på porno fremfor sex, det er ikke greit. Men i dette tilfelle bør vel kanskje mannen skjule sporene sine [emoji14]

Edit: i vårt tilfelle er det vel jeg som ser mest porno haha.

 

[Ingenbruker]

Joda det er lett om man ønsker

Spørs jo hvor man trekker grensa det, feks nedlastningsprogrammer og nettsider, der kryr det av reklamebannere med porno... så det blir faktisk trøkka i tryne på folk visse steder, om man vil eller ei.

 

[Bkno1589582]

Takk for gode råd alle sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men jeg skal bruke tid til å ta avgjørelsen og til å gjøre forholdene enklere. For alle parter.

 

[Kengu]

Joda , men jeg syntes ikke det er riktig å nekte partneren å se porno. Er man alene ser jeg ikke problemet med at mannen tar seg en kjapp en med litt porno. Det betyr jo ingenting. Jeg kunne aldri vært sammen med en som nekta meg og se porno heller, men det finnes jo grenser , hadde ikle likt det dersom det gikk utover sexlivet, hvis han/henne så på porno fremfor sex, det er ikke greit. Men i dette tilfelle bør vel kanskje mannen skjule sporene sine [emoji14]

Edit: i vårt tilfelle er det vel jeg som ser mest porno haha.

Nei men når partneten har problemer med det og den andre partrn sier jan skal holde seg unna så bør han klare det
Dette har han jo visst hele tiden.

Jeg kunne aldri vært sammen med en som så på porno

 

[Bkno1589582]

Da bør du nok lese igjen hva du har skrevet. For det virker som at dere er rimelig ute å kjøre psykisk begge to.

Jeg håper jo selvfølgelig jeg har tolket feil.

Det har du nokk tolket feil. Såret og fortvilet er langt unna slike tolkninger du kommer med. Han er nokk nede i kjelleren men han viser det ikke når barna er tilstede.