Føler meg stygg og ekkel :(

[Starflower]

Trodde man skulle føle seg så fantastisk fin som gravid, men jeg føler meg bare stygg og ekkel. Jeg har alltid hatt ganske fin hud, men har siden jeg ble gravid aldri hatt så mye kviser og urenheter. I tillegg til at ansiktet er hovent og jeg har gått opp i vekt og jeg føler at kroppen ikke fungerer lenger.
Samboeren prøver å oppmuntre meg når jeg sier jeg ser ut som en hval, men jeg merker jo at han ikke er like «gira» på meg som normalt. Nå som jeg ikke er i jobb heller, ikke har et bekken som fungerer og et blodtrykk som må passes på så føler jeg meg fullstendig ubrukelig. Går bare hjemme med beskjed om at jeg må prøve å slappe av og ikke anstrenge meg eller stresse mens jeg likevel får beskjed om at jeg må prøve å holde meg i bevegelse på grunn av blodtrykk og bekken, men ikke for mye. Det er veldig viktig. Er skikkelig lei av dette nå, jeg vil ha kroppen min tilbake og føle meg vel igjen. Det er skikkelig tungt å gå rundt sånn, kjenner jeg har absolutt null energi, er slitsomt bare å rydde kjøkkenet og ta klesvasken liksom. Har 7 uker igjen med å gå å traske hjemme uten mål og mening. Er ikke så lett å passe på vekta når man ikke kan bevege seg så mye og alt man har lyst til er å trykke 10 tonn sjokolade i trynet fordi man føler seg crap. Er ikke så lett å passe på blodtrykket når man føler seg så nedenfor heller.. Gud ass, er det flere som føler seg slik? Hva gjør dere for å føle dere bedre?

 

[Augustspire]

Trodde man skulle føle seg så fantastisk fin som gravid, men jeg føler meg bare stygg og ekkel. Jeg har alltid hatt ganske fin hud, men har siden jeg ble gravid aldri hatt så mye kviser og urenheter. I tillegg til at ansiktet er hovent og jeg har gått opp i vekt og jeg føler at kroppen ikke fungerer lenger.
Samboeren prøver å oppmuntre meg når jeg sier jeg ser ut som en hval, men jeg merker jo at han ikke er like «gira» på meg som normalt. Nå som jeg ikke er i jobb heller, ikke har et bekken som fungerer og et blodtrykk som må passes på så føler jeg meg fullstendig ubrukelig. Går bare hjemme med beskjed om at jeg må prøve å slappe av og ikke anstrenge meg eller stresse mens jeg likevel får beskjed om at jeg må prøve å holde meg i bevegelse på grunn av blodtrykk og bekken, men ikke for mye. Det er veldig viktig. Er skikkelig lei av dette nå, jeg vil ha kroppen min tilbake og føle meg vel igjen. Det er skikkelig tungt å gå rundt sånn, kjenner jeg har absolutt null energi, er slitsomt bare å rydde kjøkkenet og ta klesvasken liksom. Har 7 uker igjen med å gå å traske hjemme uten mål og mening. Er ikke så lett å passe på vekta når man ikke kan bevege seg så mye og alt man har lyst til er å trykke 10 tonn sjokolade i trynet fordi man føler seg crap. Er ikke så lett å passe på blodtrykket når man føler seg så nedenfor heller.. Gud ass, er det flere som føler seg slik? Hva gjør dere for å føle dere bedre?

Føler meg slik selv, ta kontakt med jordmor eller lege for å få snakket med noen profesjonelle

 

[Starflower]

Føler meg slik selv, ta kontakt med jordmor eller lege for å få snakket med noen profesjonelle

Føler egentlig ikke det vil hjelpe å snakke med noen om det heller fordi det ikke er noe noen kan gjøre noe med. Heldigvis går det opp og ned og det går litt over når jeg får tankene over på andre ting, men akkurat denne gangen vil det liksom ikke slippe taket. Har nesten ikke sovet noen ting i natt og kom meg ikke opp før nesten kl17.00 og da hadde samboeren kommet inn og bare ligget der å trøstet meg i en time. Føler meg som om noen har dødd liksom, er bare skikkelig lei meg og går rundt som en zombie.

Har du snakket med noen om hvordan du føler deg? Har det hjulpet?

 

[Augustspire]

Føler egentlig ikke det vil hjelpe å snakke med noen om det heller fordi det ikke er noe noen kan gjøre noe med. Heldigvis går det opp og ned og det går litt over når jeg får tankene over på andre ting, men akkurat denne gangen vil det liksom ikke slippe taket. Har nesten ikke sovet noen ting i natt og kom meg ikke opp før nesten kl17.00 og da hadde samboeren kommet inn og bare ligget der å trøstet meg i en time. Føler meg som om noen har dødd liksom, er bare skikkelig lei meg og går rundt som en zombie.

Har du snakket med noen om hvordan du føler deg? Har det hjulpet?

Jeg har snakket med venninner og jordmor om det, skal også til psykolog i slutten av mai. Ikke bare pga hvordan jeg ser på meg selv, men fordi jeg synes hele graviditeten er vanskelig, spesielt nå når samboeren ikke får delta på alt han burde..
Jeg har også "gode" dager der jeg føler meg bedre angående alt som foregår i og med kroppen, men som oftest unngår jeg speil og vekt da disse trigger meg i en spiral...

 

[Maddieh]

Føler egentlig ikke det vil hjelpe å snakke med noen om det heller fordi det ikke er noe noen kan gjøre noe med. Heldigvis går det opp og ned og det går litt over når jeg får tankene over på andre ting, men akkurat denne gangen vil det liksom ikke slippe taket. Har nesten ikke sovet noen ting i natt og kom meg ikke opp før nesten kl17.00 og da hadde samboeren kommet inn og bare ligget der å trøstet meg i en time. Føler meg som om noen har dødd liksom, er bare skikkelig lei meg og går rundt som en zombie.

Har du snakket med noen om hvordan du føler deg? Har det hjulpet?

Jeg har ikke slitt med det du sliter med, men slitt med andre ting. Å snakke med psykologen min hjelper. Jeg får luftet ut, og jeg har fått måter å håndtere det på. Dette går bra. Du er ikke stygg og ekkel.

 

[Stolt mamma]

Tror mange kan kjenne seg igjen i det du beskriver. Man har x antall kilo ekstra å dra på, kan ikke bøye seg, sover dårlig + div andre plager. Jeg følte meg ihvertfall ikke særlig attraktiv på slutten. «Hval» var også et ord som ble mye brukt, selv om når jeg ser tilbake på det nå overhode ikke var så stor som jeg selv følte jeg var. Her hjalp det å ha noen planer hver dag, prøve å gjøre noe meningsfylt. På den måten få fokuset over på noe annet og minne meg selv på at det vil gå over (selv om det ikke var lett). Det å gjøre noe «baby relatert» hjalp også, minne meg på hvorfor jeg var på str med en «hval».

 

[1zzyMarena]

Føler egentlig ikke det vil hjelpe å snakke med noen om det heller fordi det ikke er noe noen kan gjøre noe med. Heldigvis går det opp og ned og det går litt over når jeg får tankene over på andre ting, men akkurat denne gangen vil det liksom ikke slippe taket. Har nesten ikke sovet noen ting i natt og kom meg ikke opp før nesten kl17.00 og da hadde samboeren kommet inn og bare ligget der å trøstet meg i en time. Føler meg som om noen har dødd liksom, er bare skikkelig lei meg og går rundt som en zombie.

Har du snakket med noen om hvordan du føler deg? Har det hjulpet?

Selv om du føler det ikke vil hjelpe så er det mulig at det gjør det. Bare det å bli hørt på er ofte godt, men kanskje får du og noen tips på hvordan vri tankene over på noe annet. Og det finnes sovemedisin om du ikke får sove. Bare det å få en god natt vil hjelpe masse.

En tung som og kan hjelpe er å sette seg små mål. "Idag skal jeg dusje". "Idag skal jeg lese et kapitel". "Idag skal jeg gi bf en klem". "Idag skal jeg lakke neglene mine". Tenk noe som til vanlig vil gi deg glede eller velvære.

Og ikke straff deg selv for å ikke klare det du mener er riktig å måtte gjøre. Det er lov å ikke stå opp før kl 17 når du er syk (depresjon er en sykdom selv om du er gravid). At du klarte å stå opp er en kjempe seier!

 

[Fabmamma40]

Trodde man skulle føle seg så fantastisk fin som gravid, men jeg føler meg bare stygg og ekkel. Jeg har alltid hatt ganske fin hud, men har siden jeg ble gravid aldri hatt så mye kviser og urenheter. I tillegg til at ansiktet er hovent og jeg har gått opp i vekt og jeg føler at kroppen ikke fungerer lenger.
Samboeren prøver å oppmuntre meg når jeg sier jeg ser ut som en hval, men jeg merker jo at han ikke er like «gira» på meg som normalt. Nå som jeg ikke er i jobb heller, ikke har et bekken som fungerer og et blodtrykk som må passes på så føler jeg meg fullstendig ubrukelig. Går bare hjemme med beskjed om at jeg må prøve å slappe av og ikke anstrenge meg eller stresse mens jeg likevel får beskjed om at jeg må prøve å holde meg i bevegelse på grunn av blodtrykk og bekken, men ikke for mye. Det er veldig viktig. Er skikkelig lei av dette nå, jeg vil ha kroppen min tilbake og føle meg vel igjen. Det er skikkelig tungt å gå rundt sånn, kjenner jeg har absolutt null energi, er slitsomt bare å rydde kjøkkenet og ta klesvasken liksom. Har 7 uker igjen med å gå å traske hjemme uten mål og mening. Er ikke så lett å passe på vekta når man ikke kan bevege seg så mye og alt man har lyst til er å trykke 10 tonn sjokolade i trynet fordi man føler seg crap. Er ikke så lett å passe på blodtrykket når man føler seg så nedenfor heller.. Gud ass, er det flere som føler seg slik? Hva gjør dere for å føle dere bedre?

Føler meg slik noen ganger jeg og. Jeg har pratet med jordmor om det tidligere. Og selvfølgelig med samboer som sier de riktige tingene selvsagt.

Men jeg vil ikke prate med han for mye det, tvinger meg til å tenke at dette er bare slik det er. Det, han har nok med å tenke på alt annet- og vil ikke ødelegge gleden. Gleden er stor for meg og, men jeg er så jævla hormonell til tider atte hjelpes. Og dager jeg føler jeg ser ut som en hval med narkolepsi.

Det viktigste rådet jeg har å gi : Tenk deg den gaven du får ♡. Se på gode filmer. Gjør noe kreativt? Ikke involvere seg i negative folk. Pust med magen og hvil deg. ♡ Dette går bra!

 

[Starflower]

Jeg har snakket med venninner og jordmor om det, skal også til psykolog i slutten av mai. Ikke bare pga hvordan jeg ser på meg selv, men fordi jeg synes hele graviditeten er vanskelig, spesielt nå når samboeren ikke får delta på alt han burde..
Jeg har også "gode" dager der jeg føler meg bedre angående alt som foregår i og med kroppen, men som oftest unngår jeg speil og vekt da disse trigger meg i en spiral...

Er helt enig, syntes det er så fælt å måtte gjøre så mye alene. Spesielt siden jeg har vært til en del kontroller på grunn av blodtrykk og mulig svangerskapsforgiftning. Har partnerene våre corona så har vi det også, så det er jo absolutt ikke logisk. Det viktigste er jo at vi ikke vandrer rundt og minimerer kontakt. Jeg burde kanskje også unngå speil litt, blir jo bare deppa av det. Vekta må jeg nesten på i forhold til kontroller og eventuelle hevelser i kroppen. Prøver å gjøre enkle ting som å pynte meg litt ekstra, men føler ikke det hjelper egentlig.

 

[Starflower]

Selv om du føler det ikke vil hjelpe så er det mulig at det gjør det. Bare det å bli hørt på er ofte godt, men kanskje får du og noen tips på hvordan vri tankene over på noe annet. Og det finnes sovemedisin om du ikke får sove. Bare det å få en god natt vil hjelpe masse.

En tung som og kan hjelpe er å sette seg små mål. "Idag skal jeg dusje". "Idag skal jeg lese et kapitel". "Idag skal jeg gi bf en klem". "Idag skal jeg lakke neglene mine". Tenk noe som til vanlig vil gi deg glede eller velvære.

Og ikke straff deg selv for å ikke klare det du mener er riktig å måtte gjøre. Det er lov å ikke stå opp før kl 17 når du er syk (depresjon er en sykdom selv om du er gravid). At du klarte å stå opp er en kjempe seier!

Takk for gode råd <3 Det er det jeg prøver på egentlig, men noen dager er litt verre. Samboeren kødder innimellom med at han må ut å lufte meg når jeg sier jeg vil ut for å prøve å ikke bli sittende inne hele dagen. Han er veldig støttende da, gjør alt han kan for meg.

 

[Starflower]

Føler meg slik noen ganger jeg og. Jeg har pratet med jordmor om det tidligere. Og selvfølgelig med samboer som sier de riktige tingene selvsagt.

Men jeg vil ikke prate med han for mye det, tvinger meg til å tenke at dette er bare slik det er. Det, han har nok med å tenke på alt annet- og vil ikke ødelegge gleden. Gleden er stor for meg og, men jeg er så jævla hormonell til tider atte hjelpes. Og dager jeg føler jeg ser ut som en hval med narkolepsi.

Det viktigste rådet jeg har å gi : Tenk deg den gaven du får ♡. Se på gode filmer. Gjør noe kreativt? Ikke involvere seg i negative folk. Pust med magen og hvil deg. ♡ Dette går bra!

Ja det er egentlig samme jeg føler, snakker jo med samboer, men jeg vil ikke at han skal føle seg dritt heller. For føler jeg meg dritt og er lei meg så føler han seg lik fordi han ikke kan gjøre noe for å hjelpe meg. Har heldigvis venninner jeg kan snakke med, men egentlig så orker jeg ikke snakke så mye heller. Jeg er førstegangsgravid og egentlig ganske stressa over «gaven» vi får men ja, jeg må jo bare tenke at det blir noe bra ut av det til slutt. Det skal jo bli kjempe fint å få hun ut og i armene.

 

[Fabmamma40]

Ja det er egentlig samme jeg føler, snakker jo med samboer, men jeg vil ikke at han skal føle seg dritt heller. For føler jeg meg dritt og er lei meg så føler han seg lik fordi han ikke kan gjøre noe for å hjelpe meg. Har heldigvis venninner jeg kan snakke med, men egentlig så orker jeg ikke snakke så mye heller. Jeg er førstegangsgravid og egentlig ganske stressa over «gaven» vi får men ja, jeg må jo bare tenke at det blir noe bra ut av det til slutt. Det skal jo bli kjempe fint å få hun ut og i armene.

Første gangs her også ♡

 

[1zzyMarena]

Takk for gode råd <3 Det er det jeg prøver på egentlig, men noen dager er litt verre. Samboeren kødder innimellom med at han må ut å lufte meg når jeg sier jeg vil ut for å prøve å ikke bli sittende inne hele dagen. Han er veldig støttende da, gjør alt han kan for meg.

Humor er veldig typisk å bruke for å lette på stemningen. Mannen min har gjortdet samme. Blir lettere for han å takle det vonde.

 

[Starflower]

Humor er veldig typisk å bruke for å lette på stemningen. Mannen min har gjortdet samme. Blir lettere for han å takle det vonde.

Ja han prøver vel så godt han kan stakkars, han har også veldig stor glede av at jeg har begynt å «vagge» litt. Sier han har gledet seg til å si wadle wadle når jeg går akkurat det gjør meg ingenting da, jeg vagger jo på grunn av bekkensmertene, så han prøver egentlig bare å muntre meg opp.