føler man det samme?

L

Lise-Marie

Blir kjent med forumet
Jeg har en sønn på 5 år fra før og han blir nesten 6 år når babyen kommer..
jeg og han har et kjempe godt forhold og han betyr alt for meg.. jeg elsker han over alt og alle..

men åssen blir det når man får barn nr 2? blir man like glad i h*n?
ja jeg er kanskje rar og merkelig som tenker slik, men kan ikke noe for det.. man blir vel like glad i barn nr 2 som nr 1.. er redd for at jeg ikke skal føle det slik.. huff,
angsten er noe dritt..

Huff mye som jeg tenkte på som kanskje ikke er normalt..

noen flere som tenker slik?
 
"godt" å høre flere har det slik :-) Jeg tenker akkurat på samme måten, og tror det egentlig ikke er så unormalt. Elsker dattera mi på to år så høyt så høyt, og det er vanskelig å se for seg en like stor kjærlighet med noen andre.. Især om jeg får en gutt. Men prøver å mentalt omstille meg...
 
puh "godt flere tenker slikt"..viste ikke om jeg skulle tørre å poste innlegget.

Jeg håper dette endrer seg veldig.. jeg har gutt fra før og ønsker meg nå ei jente, for jeg er redd jeg ikke klarer å gi samme kjærlighet til en gutt til om jeg skulle få det..

huff føler meg ille som tenker slik, men må bare få lufte tankene mine..
 
tror nok det er ganske vanlig å tenke slik:)

men man har alltid plass i mammahjertet til enda ett barn :)
 
Lise-Marie skrev:
Jeg har en sønn på 5 år fra før og han blir nesten 6 år når babyen kommer..
jeg og han har et kjempe godt forhold og han betyr alt for meg.. jeg elsker han over alt og alle..

men åssen blir det når man får barn nr 2? blir man like glad i h*n?
ja jeg er kanskje rar og merkelig som tenker slik, men kan ikke noe for det.. man blir vel like glad i barn nr 2 som nr 1.. er redd for at jeg ikke skal føle det slik.. huff,
angsten er noe dritt..

Huff mye som jeg tenkte på som kanskje ikke er normalt..

noen flere som tenker slik?
Klikk for å utvide …

Tenker det samme, min sønn er 5,5 når nr2 kommer. Helt utenkelig at all oppmerksomheten og kjærlighet han har fått så lenge skal deles.... Angster meg litt før det.
 
Det er vanskelig i begynnelsen fordi man føler at all tiden går til den nyfødte. (Selv om man prøver å gi oppmerksomhet til storesøsken også) Heldigvis blir det bedre etterhvert :)
 
Har tenkt samme tanke selv. Vet om ei som fikk depresjon fordi hun ikke følte den samme type glede/kjærlighet med nr 2. Iallfall det hun følte i starten. Å hun sa hun følte seg som verdens værste mamma. Men etterhvert skjønte hun at det ikke var pga mangel på kjærlighet, det var to forskjellige barn. På den måten at med Nr 1 så var alt nytt, man viste ikke hva/hvem eller hvordan. Alle følelser var så sterke. Men med Nr 2 så var alt mer avslappet. Dermed så føltes det som om det var mindre kjærlighet også.

Veldig glad jeg har "lært" dette av henne, for det gjør meg mer forbredt på at følelser og forventninger med Nr 2 ikke kommer til å være det samme som med den første :)
Noe å tenkte på iallfall :)
 
Jeg venter også nr 2 og guttungen blir 5 år like etter babyen kommer. Kjenner på de samme følelsene som du gjør.
 
Samme tankene her, min sønn bli 5 noen mnd etter termin. jeg har bodd alene med sønnen i 2 år, og hatt han heletiden aleine (bortsett fra annenhver helg). Nå merker jeg angsten for at vår lille trygge boble skal ødelegges. Er så lettvindt og forutsigbart, og vi har det så fint sammen. Men jeg trøster meg med at han vil elske å bli en familie, da han ofte kan si hvor heldig bhg kompisene er som bor sammen med mange. For å være ærlig er dette noe bare vi bekymrer oss for. Og i jobben min (psykiatrien) sier vi ofte at over 90 prosent av det du bekymrer deg for skjer ikke. :)
 
Du vil elske nr 2 og alle eventuelle senere søsken like mye! Ingen grunn til bekymring :)

De vil være forskjellige; de vil ha egenskaper du vil like og egenskaper som av og til vil gå deg på nervene, de vil være ulike mye lik deg både fysisk og til sinnet, men du kommer elske dem like mye begge to selv om relasjonene blir ulike. <3
 
Sånn hadde jeg det før nr 2 kom å, lurte på det der! Men det er ingen problem! Nå før nr 3 bekymrer det meg ikke! Men bekymrer meg for hvordan det blir med 3 barn, om det vil være negativ for de to andre på noen måter ol...
 
  • Liker
Reactions: Mae
Jeg hadde samme tankene med nr 2. Hvordan i all verden kan man elske noen like høyt som det første barnet. Det var ingen problem <3 Nå skal jeg ha nr 3, og jeg tenker ikke på det engang. :) Guttene mine er 9 og 7 nå, og jeg gleder meg til dem kan hjelpe meg med babyen og til å se de nydelige ansiktene til guttene når vi skal fortelle at det kommer en liten bebis. <3
 
Åååå så godt å høre at det ikke er bare meg som er bekymret. at det har vært flere.. huff tror nok det vil gå bra, han blir jo nesten 6 så jeg gleder meg til at han skal få lov til å hjelpe til med lille og se åssen han blir som storebror.. :-)
 
Det "nye" barnet tar ikke noe av plassen i hjertet ditt som det "gamle" hadde, det blir bare større =)
 
  • Liker
Reactions: Mae
Disse tankene høres veldig kjent ut.... :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp