Følelser

[Lil-17]

De følelsene altså .
Merker de henger veldig igjen hver gang jeg får en annonsering om graviditet.
Stikker litt i hjertet, kanskje litt misunnelig?
Men hvorfor?? Jeg har jo fått to barn, selvom vi prøver på nr. 3, så burde jeg ikke føle det sånn..?

 

[Mator]

Jeg óg kan kjenne litt på den følelsen. Spesielt om jeg vet om de som annonserer har prøvd lenge eller ei. Selv den dag i dag kan det faktisk irritere meg at noen klarer det med en gang. Det være seg hjemmeprøving selvfølgelig.

 

[Enkefalos]

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å godta de som blir gravide med en gang etter at de har begynt å prøve. Jeg kjenner det alltid i magen når jeg leser sånne annonseringer. Det har defintivt blitt bedre etter at vi endelig ble foreldre selv, men følelsene er ikke blitt helt borte. Det føles fortsatt urettferdig at vi hadde en så lang vei, mens andre får det til "bare de knipser". Men, jeg klandrer selvfølgelig ikke de som blir lett gravide. De kan jo ikke noe for det. Men jeg synes allikevel det er veldig urettferdig

 

[Lil-17]

Jeg óg kan kjenne litt på den følelsen. Spesielt om jeg vet om de som annonserer har prøvd lenge eller ei. Selv den dag i dag kan det faktisk irritere meg at noen klarer det med en gang. Det være seg hjemmeprøving selvfølgelig.

Jeg synes fortsatt det er vanskelig å godta de som blir gravide med en gang etter at de har begynt å prøve. Jeg kjenner det alltid i magen når jeg leser sånne annonseringer. Det har defintivt blitt bedre etter at vi endelig ble foreldre selv, men følelsene er ikke blitt helt borte. Det føles fortsatt urettferdig at vi hadde en så lang vei, mens andre får det til "bare de knipser". Men, jeg klandrer selvfølgelig ikke de som blir lett gravide. De kan jo ikke noe for det. Men jeg synes allikevel det er veldig urettferdig

Det er ekstra irriterende når de får det til på første forsøk. Jeg kjenner det stikker uavhengig av om de har prøvd lenge eller ei, uavhengig av nummeret i rekken. Man vet jo aldri hvor lenge folk har prøvd, med noen unntak da.
Jeg trodde denne følelsen skulle forsvinne siden jeg har fått to.

 

[Sanndy]

Kjenner også på den følelsen, det føles forferdelig urettferdig når man har prøvd i flere år å bli gravid og noen får det til med en gang de begynner prøvingen, selv om jeg selvfølgelig også blir glad på andres vegne og jeg unner jo ingen å gå igjennom alt vi har gått igjennom. Men av en merkelig grunn så føler jeg ikke sånn når noen annonserer at de skal bli foreldre for første gang. Men blir nok mer misunnelig på de som skal få nummer 2, eller ihvertfall de som allerede har 2 og annonser graviditet, føler på en måte at det er min tur først

 

[Poppi]

Jeg får disse følelsene helt ukontrollert selv. Kunne ønske jeg kunne slå de av. Føles som andre hele tiden 'sniker i køen' med å bli gravide med en gang. Og så tar jeg meg selv i å tenke 'hvorfor må det alltid være så jævlig lett for andre?'. Samtidig er det ikke tanker jeg ønsker å ha, for jeg unner ingen å slite med dette. Men desverre så er det mange som tar det å bli gravid på 123 for gitt.

Håper at det stikket ved gravidannonseringer gir seg snart. Mange av de kan jo faktisk ha slitt en del de og uten at vi vet det.

Hos meg tror jeg at det kanskje kommer litt av misunnelse. Jeg er nok misunnelig på andre for at kroppen deres fungerer som den skal mht det å bli gravid, det kvinnekroppen faktisk er skapt for. Mens at kroppen min er fucka opp og ikke klarer den obligatoriske tingen der selv. Så når andre blir raskt gravide så er det litt påminnelse på at andres kropper funker og ikke min.

Allikevel er jeg fantastisk lykkelig og takknemlig for at jeg ble gravid og for at ting ble som det ble. For vi har lært mye på veien og vi setter nok mer pris på små hverdagsting enn mange andre. Men stikkene kommer fordet, om jeg vil det eller ei

 

[Lilly-jo]

De kommer å går til meg faktisk... mine to nærmeste kollegaer er gravid, og blir mint på det hver gang de kommer på jobb og er MISSUNNELIG... selvfølgelig glad på deres vegne... men vi har prøvd lenge... å blir ikke gravid...

 

[FruBritt]

Den følelsen er helt J*** spesielt når man er prøver selv.
Jeg hadde det litt slik før nr 1 kom. Vi hadde begynt prøvingen etter at vi gifta oss. Og lillesøstera mi som visste at vi prøvde hadde sagt at nå var hun ferdig. Hun hadde to gutter. Så ca 1/2 år inni prøvingen for min del får jeg vite at hun skulle ha nr 3. Akkurat den stakk veldig inni meg. Jeg og mannen fikk det ikke til, men der gikk det knappe 2 mnd så satt spiren. Jeg var glad, men misunnelsen satt inne likevel. Lillesøstra mi rakk både å bli gravid og føde før spiren hos meg endelig satt. Etter at vi begynte prosessen mot ivf forsøk. Hos oss tok prøvingen ca 1 1/2 år med førstemann. Nr 2 var vi heldige og det tok kun 3 mnd. Men det var ikke aktiv prøving, det var skjer det så skjer det. Men vi skulle ikke gjøre noe for å hindre en graviditet.

 

[:)Solsikke:)]

Tror slike følelser er normale når veien har vært lengre enn forventet og de færreste tenker det å få barn skal bli vanskelig... vi blir jo fortalt vær forsiktig slik du ikke blir gravid...

 

[~Ønskebarn17&19]

Jeg får disse følelsene helt ukontrollert selv. Kunne ønske jeg kunne slå de av. Føles som andre hele tiden 'sniker i køen' med å bli gravide med en gang. Og så tar jeg meg selv i å tenke 'hvorfor må det alltid være så jævlig lett for andre?'. Samtidig er det ikke tanker jeg ønsker å ha, for jeg unner ingen å slite med dette. Men desverre så er det mange som tar det å bli gravid på 123 for gitt.

Håper at det stikket ved gravidannonseringer gir seg snart. Mange av de kan jo faktisk ha slitt en del de og uten at vi vet det.

Hos meg tror jeg at det kanskje kommer litt av misunnelse. Jeg er nok misunnelig på andre for at kroppen deres fungerer som den skal mht det å bli gravid, det kvinnekroppen faktisk er skapt for. Mens at kroppen min er fucka opp og ikke klarer den obligatoriske tingen der selv. Så når andre blir raskt gravide så er det litt påminnelse på at andres kropper funker og ikke min.

Allikevel er jeg fantastisk lykkelig og takknemlig for at jeg ble gravid og for at ting ble som det ble. For vi har lært mye på veien og vi setter nok mer pris på små hverdagsting enn mange andre. Men stikkene kommer fordet, om jeg vil det eller ei

Akkuratt som jeg skulle skrevet det selv! Dessverre.. ikke enkelt å være slik, misunnelig eller egentlig litt forbanna for at hvorfor skal "alle" andre få det til, men de kan som sagt ha slitt lenge de og.

 

[Poppi]

Akkuratt som jeg skulle skrevet det selv! Dessverre.. ikke enkelt å være slik, misunnelig eller egentlig litt forbanna for at hvorfor skal "alle" andre få det til, men de kan som sagt ha slitt lenge de og.

På en måte godt å høre at det ikke bare er meg som har det sånn

 

[Tigerbaby]

Jeg fikk nesten magesår når jeg leste et blogginnlegg fra en her i byen : "å herregud vi trodde aldri at det skulle gå så fort, jeg ble gravid med en gang vi sluttet på piller og alt gikk strålende"
Altså.. du sluttet på p-piller, hva trodde du kom til å skje?

 

[Prøver90]

Jeg har selv to flotte barn, hvor hun siste ble til uten noe hjelp, og det sitter igjen hos meg og altså. Klarer ikke å forklare hva jeg føler men får en litt sånn rar følelse hvis noen sier de er gravide eller jeg ser en annonsering. Jeg føler at den lange prosessen med nr 1 ødela for meg, ødela gleden jeg burde føle for andre.

 

[Lil-17]

Er nok noe som er forandret inni oss, som aldri helt vil slippe taket.

 

[Prøver90]

Er nok noe som er forandret inni oss, som aldri helt vil slippe taket.

Enig. Er egentlig veldig kjipt å føle det sånn da vi i utgangspunktet er ferdig med barn. Føler jeg egentlig ikke har Noen grunn til å føle det sånn lenger. Men klarer ikke å gjøre noe med det

 

[Lil-17]

Enig. Er egentlig veldig kjipt å føle det sånn da vi i utgangspunktet er ferdig med barn. Føler jeg egentlig ikke har Noen grunn til å føle det sånn lenger. Men klarer ikke å gjøre noe med det

Ja, nettopp det. Kan ikke styre det, ganske irriterende egentlig.