Jeg har to barn på 4og5 fra før. Om kvelden når jeg er alene med de og de er vanskelige å legge og alt mulig skjer (dotid, mer vann, snakke høyt sammen...) har jeg veldig lett for å gråte. De forrige svangerskapa har vært "smertefrie", det er nå alle "problemene" dukker opp.. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor barna når jeg hele tiden gråter litt. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å gråte i smug, men er ikke hver gang det fungerer. Jeg forklarer de at når mammaer har baby i magen kan det godt hende de blir litt som de ikke er til vanlig og at det ikke er deres feil at mamma er sliten/gråter. Jeg får så dårlig samvittighet :-(