Følelser

Leonardo

Forelsket i forumet
Jeg har to barn på 4og5 fra før. Om kvelden når jeg er alene med de og de er vanskelige å legge og alt mulig skjer (dotid, mer vann, snakke høyt sammen...) har jeg veldig lett for å gråte. De forrige svangerskapa har vært "smertefrie", det er nå alle "problemene" dukker opp.. Jeg får så dårlig samvittighet ovenfor barna når jeg hele tiden gråter litt. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å gråte i smug, men er ikke hver gang det fungerer. Jeg forklarer de at når mammaer har baby i magen kan det godt hende de blir litt som de ikke er til vanlig og at det ikke er deres feil at mamma er sliten/gråter. Jeg får så dårlig samvittighet :-(
 
Jeg skjuler ikke følelser for datteren min på 5 år. Jeg syntes det er viktig at det er greit og vise følelser, det er greit og gråte. Man trenger ikke gjemme seg bort.
Jeg forklarer henne heller hvorfor jeg gråter, på en måte hun forstår..
Som du sier - Jeg er bare sliten f.eks og spør om hun husker at hun kan gråte og være urolig når hun er veldig sliten.. Så snakker vi litt om det og ha baby i magen og hva som skjer da. Gjerne om hvordan det var når hun var inni der, om det var likt da.

Det er vanskelig, men vi er jo mennesker med følelser selv om vi er mammaer, jeg tenker at det viktigste er og vise barnet at man er trygg på følelsene sine og kan håndtere de på en ålreit måte :)
 
Huff ja, gråter av og til selv.. Og min 2 åring skjønner ikke så mye men han ser rart på meg. Ikke så lett å forklare han! Sliter med dårlig samvittighet selv. Pappan har tatt seg mye av gutten i denne perioden pga at jeg har vært så dårlig... Så føler på det også at jeg ikke er der for han når jeg burde ha vært! :( mye hormoner og følelser om dagen ja. Kan gråte for den minste ting og spesielt hvis det har noe med barn å gjøre..
 
Det var en periode jeg gråt mye også. Da forklarte jeg bare at mamma er veldig sliten og at da må gråter jeg litt.
 
Jeg gråter også en del, prøver å ikke gråte foran gutten på 2,5 år. Han kommer bort og sier "hva er det, mamma" "det går bra, mamma" og stryker meg på kinnet. Da er det vanskelig å ikke gråte mer :P
 
Jeg har grått to ganger foran treåringen min fordi vi har kranglet sånn. Han blir kjempe rar, og jeg pleier å si hvorfor jeg gråter. Feks mamma gråter fordi jeg blir lei meg når vi krangler eller pga det og det.

Tror det er en styrke å vise slike følelser foran barna, da ser de at det er greit. Det er da også viktig å forklare hvorfor man er lei seg. Ikke bare at det er fordi mamma har baby i magen(som selvsagt gjør at det blir verre). Men hva var det som fikk det til å tippe over. Og som du sa at det er ikke deres feil.
MEN er det deres feil er det viktig å si det også.

En av gangene jeg begynte å gråte var fordi gutten min vekte meg på morgenen med å slå, sparke og lugge. Da blei jeg veldig lei meg og jeg sa at mamma blir lei seg når du gjør slikt.
 
Takk for tilbakemeldinger! Godt å se det ikke bare er meg. Jeg også synes det er fint å vise følelser foran barna, men noen ganger føler jeg at jeg kan gjøre det litt for mye.. :-) Jeg gråter ofte når det er noe fint/trist på tv (til vanlig asså) ;-) I går så vi på Brannmann Sam og plutselig satt dattera mi på fem og hulka høyt! Da jeg spurte ho om hvorfor svarte ho at ho var lei seg for byen til brannmann Sam kunne brenne ned fordi det var skogbrann i nærheten!!! Hva sier man til det da? Måtte med latterkvalt stemme si at det var bare tegnefilm og at det ikke skjedde på ordentlig, dessuten ville nok brannmann Sam gjøre det han kunne for å redde byen :-D Det er datteren min det se, lik mora si :-D
 
Samme her, mye følelser på godt og vondt :-) 5 åringen sier selv "mamma er trøtt å trenger å hvile siden hun har baby i magen"♡ Bedre å forklare de om en enkel måte som de kan forstå :-) men skjønner deg godt, går konstant med dårlig samvittighet da jeg er helt ubrukelig i dette svangerskapet :-(
 
Back
Topp