Har dere også følelser som går over hele "registeret"? Jeg er i ene øyeblikket kjemepeglad på nippet til å gråte over at vi endelig har blitt gravid, til å tenke "hva i all verden er det vi har gjort?", kommer jeg til å få mye smerter under svangeskapet og fødsel,klarer jeg denne vannvittig store oppgaven som forelder? hva med parforholdet?er barnet friskt?
følelser.....
- Trådstarter diddle
- Opprettet
Juhuuuuu!!!
Gift med forumet
Hehe.. hele spekteret her;)
Verst av alt er vel nesten at jeg har blitt ganske så lite elskverdig mot den stakkars mannen min. Er sliten, kvalm og grinete rett som det er.. *flaut*
Verst av alt er vel nesten at jeg har blitt ganske så lite elskverdig mot den stakkars mannen min. Er sliten, kvalm og grinete rett som det er.. *flaut*
ORIGINAL: diddle
Har dere også følelser som går over hele "registeret"? Jeg er i ene øyeblikket kjemepeglad på nippet til å gråte over at vi endelig har blitt gravid, til å tenke "hva i all verden er det vi har gjort?", kommer jeg til å få mye smerter under svangeskapet og fødsel,klarer jeg denne vannvittig store oppgaven som forelder? hva med parforholdet?er barnet friskt?
sjanetta
Gift med forumet
å ja. var slik sist svangerskap også. heldigvis ble jeg trygg på at alt ville gå fint jo lengere ut i svangerskapet jeg kom.
og signerer dere andre her, stakars samboer. grinete er jeg og sex livet totalt fra værende. sist var vel samme dag jeg fikk positiv test.... huff...
og signerer dere andre her, stakars samboer. grinete er jeg og sex livet totalt fra værende. sist var vel samme dag jeg fikk positiv test.... huff...
trollfrøkna
Forelsket i forumet
du er ikke alene, diddle:-/
jeg sitter her selv å lurer på hva som har skjedd. Jeg var jo så babysyk i våres. Riktignok var ikke barnet planlagt, men babysyk var jeg og har sendt tanker i den retning siste året. -Og nå lurer jeg på hva jeg har utsatt meg selv for. Kanskje det beste er abort? ja,huff. det har jeg tenkt. Skammer meg over å ha tenkt det. hva med kjæresten.. kanskje går jeg lei av han snart og hva da?
all slags tåpelige tanker regjerer. Heldigvis er kjæresten veldig positiv og ufarliggjør alle mine tåpelige frykter.
jeg gledet meg så mye, kjøpte barnevogn og litt blått babytøy. Vi kaller babyen ved navn enda vi bare har min magefølelse å gå etter når det kommer til kjønn. og nå ønsker jeg alle, babyen og kjæresten inkludert dit peppern gror om jeg ikke får sove eller få fred og ro...
jeg sitter her selv å lurer på hva som har skjedd. Jeg var jo så babysyk i våres. Riktignok var ikke barnet planlagt, men babysyk var jeg og har sendt tanker i den retning siste året. -Og nå lurer jeg på hva jeg har utsatt meg selv for. Kanskje det beste er abort? ja,huff. det har jeg tenkt. Skammer meg over å ha tenkt det. hva med kjæresten.. kanskje går jeg lei av han snart og hva da?
all slags tåpelige tanker regjerer. Heldigvis er kjæresten veldig positiv og ufarliggjør alle mine tåpelige frykter.
jeg gledet meg så mye, kjøpte barnevogn og litt blått babytøy. Vi kaller babyen ved navn enda vi bare har min magefølelse å gå etter når det kommer til kjønn. og nå ønsker jeg alle, babyen og kjæresten inkludert dit peppern gror om jeg ikke får sove eller få fred og ro...