På fredag hadde jeg time til igangsettelse kl 08:30 og kom heldigvis inn med 3 cm uten rier. Epiduralen ble satt (forferdelig ekkelt og vondt når man ikke har rier og smerter syntes jeg). Så tok de vannet. Hodet stod så langt ned at det kun rant litt og litt. De skrudde en elektrodeting på hodet hans for å måle frekvensen. Riene ville ikke starte av seg selv så måtte ha drypp. Når kl var 15 så hadde jeg hatt en del rier som jeg taklet, men så skiftet de jordmor som valgte å kjøre hardt på med 45 i drypp og 6.0 i epidural. Smertene var ekstreme men klarte så vidt å puste meg gjennom de. Kl 17:30 tiden kjente jeg at jeg måtte trykke og hadde 9 cm. Det var forderdelig å holde igjen. Selve pressefasen var skikkelig ille og stille meg skrek masse, redd for å revne for kjente pressetrang men null følelse på riene. Har født før, så var lettet når de sa hodet var ute (første datt deretter bare rett ut) men denne satt fast og jeg måtte presse tre ganger til før jordmor fikk dratt han ut. Et beist på 4,5 kg og 53 cm. Han var helt blå, men det har kommet seg nå.
Akkurat nå er jeg bare så glad for å være ferdig og at dette var mitt siste barn. Fødsel er virkelig ikke noe for meg. (Skikkelig pingle for smerter...)
Akkurat nå er jeg bare så glad for å være ferdig og at dette var mitt siste barn. Fødsel er virkelig ikke noe for meg. (Skikkelig pingle for smerter...)
