Carrie96
Andre møte med forumet
Heihei!
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.
Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.
Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.
Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?
Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.
Nå er det snart 3 mnd siden jeg fødte gutten min, og tenker fortsatt på fødselen mange ganger om dagen. De siste par dagene har jeg også fått litt hjertebank og "sug" i magen når jeg har tenkt på den.
Hadde rier i nesten 64 t, fra jeg hadde 5 cm åpning tok det 13 timer og måtte presse i 2 t da han lå i feil posisjon med hodet og satt fast i bekkenet. Da riene startet så hadde jeg 3 rier på 10 minutter og dette fortsatte gjennom alle 64 timene. Bortsett fra 4 t ca hvor epiduralen(som jeg måtte trygle meg til etter 38 t med rier) virket bra, før dem måtte skru ned igjen dosen siden riene ble lite effektive rett før natta, så gikk rundt med prekestol halve natta, og stønnet og pusta meg gjennom riene. Var helt utslitt på slutten, med minimalt med søvn over 3 døgn og klarte såvidt å snu meg i fødesengen de siste timene. Pulsen hans sank under hver ri på slutten og blodprøvene mine var veldig dårlige, og var ikke langt unna å måtte få keisersnitt, men han løsnet akkurat itide til at jeg slapp det.
Har lyst på et barn til, men er livredd at neste fødsel skal bli samme greia om igjen. Har allerede pratet med begge legene som var med på slutten og jordmor som tok imot barnet + jordmoren min på helsestasjonen skal henvise meg til sykehuset for samtaler før neste fødsel. Men likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på fødselen. Spesielt når jeg dusjer, siden jeg brukte det som smertelindring hjemme + om natten blir det mange tanker.
Dere som har hatt lange vanskelige fødsler, ble det bedre neste fødsel?
Og dere som har slitt med flashbacks og vonde tanker etter fødselen, hva var det som gjorde situasjonen bedre?
Hvor lang tid tok det for dere å prosessere fødselen?
Ellers har vi det veldig fint, og barseltiden gikk kjempebra. Har heller ikke hatt noen komplikasjoner etter fødselen, så forsåvidt vært heldig med det.
Tror også det er mye hjelp i informasjon. Sjekk ut konseptet Spinning Babies og kurset til Positiv Fødsel.
). 35 timer og fikk pressrier på 6 cm som stoppet fremgangen en del da jeg måtte jobbe imot riene.. Fikk infeksjon, feber og lille hadde høy puls. Syntes det var vanskelig at epiduralen fjernet pressetrangen da det var full åpning. Følte derfor at jeg ikke fikk til å presse, og hadde derfor ikke mestringsfølelse etter fødselen (selv om han kom uten hjelpemidler, bare litt klipping).
Ja, er mange som sier at andre fødsel går raskere, så håper at det stemmer for å si det sånn 
