fødselstanker..:P

Dere som har fødselsangst, si det til legen/jordmora di og få henvisning til fødestedet!!!!
Jeg hadde veldig fødselsangst, kunne glatt gått et liv uten barn pga. den...(derfor jeg var "gammel" førstagangsmor, selv om jeg og gubben hadde vært sammen i 10 år) Jeg fikk komme inn til fødselsforberedende samtale på KK (Bergen), og vi gikk igjennom ALT, sånn hva, hvis om ett eller annet skulle skje... Legen sa til meg at jeg tok jo alle sorger på forskudd, men det var min måte å ha kontroll på. Alt vi ble enig om kom ned på papiret, og jordmødrene fant de kjapt når jeg kom inn for fødselen.

Dagen når riene begynte var jeg i fornektelse i noen timer...men når jeg kom til sykehuset var jeg helt rolig. Jeg hadde en fantastisk fødsel med en veldig god epidural, selv om guttungen ble tatt med tang og jeg ble sydd leeeeenge etterpå har jeg kunn gode minner!!! Takket være den samtalen:-

Tror jeg vil ha en sånn samtale denne gangen også. Veldig greit, og anbefales
 
Kunne ikke gruet meg mer en det jeg gjør!! Så prøver å ikke tenke så mye på det.
Jeg ville ha epidural sist, men fikk det ikke. Ho mente jeg burde greie det uten siden jeg hadde greid meg så lang. Jeg sa flere ganger at jeg ville ha det, men gjorde ikke det. Når jeg først skrek og bannet og sa at jeg SKAL ha det, nei da var det for sent. Ble så sint!! Men ho fikk tak i en som kunne gi midlertidig epidural (varte 1,5 time ca). Lyst gass greide jeg ikke å ta. Eneste jeg greide var oksygen.
Så denne gangen skal jeg gjøre det klinkene klart at jeg skal ha epidural. Uansett hva dem sier.
 
Har litt blanda følelser!
Hadde laaaang fødsel, 67 timer fra første rie! Så ble veldig slitsomt og utmattende! Men samtidig så følte jeg meg stort sett trygg gjennom hele prosessen! Rakk å bli vant med riene før de ble verre, blir ofte mer overveldende og skummelt om det går for fort tror jeg... De siste timene var verre enn jeg trodde jeg klarte, men gikk fint det og! Tror på mange måter jeg hadde en fin opplevelse!

Revning ja. Jeg hadde en grad 2. En del sting, men i mellomkjøttet, dvs ikke i nærheten av noen av hullene. Vondt ei uke, ubehagelig andre uka, deretter ganske så greit altså! Merka ikke at jeg revna engang! Sånn sett så er lang pressing positivt, så rekker huden/kjøttet å få tøyd seg litt:) Jeg pressa nesten 75 minutter - puh!

Jeg grua meg veldig sist, men når fødselen nærma seg så¨gikk det omtrent over. Da handla det liksom om det å bli mor, og frykten for å føde ble liten i forhold.
 
Hadde ikkje så kjekk fødsel sist med infeksjon på meg og baby, tatt med tang, revna grad 3 (legen påsto ho sydde 200 sting ;o)), og baby innlagt på barneklinikken etterpå. Fortsatt ikkje heilt i orden der  nede. MEN; det er jo fantastisk å bli mamma, så eg gledar meg faktisk mest tross ALT :o))
Til dei som kvir seg mykje allerede: Det er veldig normalt å kvi seg meir i starten, det føles meir "naturlig" etterkvart, og på slutten er ein som regel litt lei, og ønsker å "bli ferdig". Uansett er det lurt å snakke med nokon om det blir for mykje tankar.
 
Jeg er som deg når det kommer til lesing om svangerskap/fødsel/barseltid osv... Jeg sluker alt rått!!! Det er så spennende og jeg har heller aldri fått barn før, så alt er helt nytt. Har sett på utallige filmsnutter av fullstendig ulike fødsler, både med komplikasjoner og slike som har gått som en drøm.
Ingenting av dette får meg til å engste meg for når det blir min tur, jeg vet jo at min fødsel vil bli helt original, som alle andres... Jeg aner jo ikke hva som venter meg :) Selv om jeg vet at det er en smerte av en annen verden, så klarer jeg ikke annet enn å glede meg!! :D

Håper ikke den gledingen tar slutt, selv om det skulle nærme seg fødselen. Vil gjøre alt for å fokusere på mirakelet som faktisk skjer, men vi får nå se når den tid kommer om jeg plutselig har endret mening *ler* ;)
 
I slutten er en uansett sååå klar for å få ut bebisen at en gjør det meste for å sette igang en fødsel :) Så tror en glemmer det litt etterhvert som en sover dårligere og blir tyngre. Dessuten er det en annen type smerte, det er en smerte med mening på en måte. 
 
Jeg hadde veldig angst før første, og gikk til en egen jordmor pga. dette. Fikk god hjelp, og følte meg godt ivaretatt, men at fødselen var veldig tøff. I ettertid ser jeg at det kanskje ikke var det, for en førstegangsfødende. Skulle ønske jeg ikke hadde fått epidural for da hadde det sikkert gått bedre. Men ungen kom endelig ut, og det er faktisk sant at i samme øyeblikk er all smerten borte. Hvis ikke man må sy i en time.... Andre gang var en helt fantastisk opplevelse. Man har jo ikke kontroll, og kan ikke bestemme om det skal bli slik eller sånn, men da visste jeg likevel mer om hva jeg gikk til. Det var vondere uten smertestillende, men så sinnsykt mye bedre for egen følelse av mestring. Håper inderlig at det blir mer som det denne gangen også.
 
Grøss! Orker ikke tenke tanken engang. Har min forrige fødsel friskt i minnet enda(november11), og den var helt forferdelig. Så jeg gruer meg veldig!!
 
Jeg grugleder meg litt.. Forrige fødsel gikk veldig greit, men nå vet man jo mer hva man går til. Og alle sier jo at nr 2 er lettere og går fortere. Så lever i trua at dette skal gå veldig bra 

Og husk det at det er ingen skam å bruke smertestillende under en fødsel. Alle opplever smerter så forskjellige, så syns man skal stå åpne for det og ta det som det kommer. ;) 
 
jeg gleder meg faktisk, nå blir dette min 3dje fødsel, har gudskjelov sluppet ks begge gangene tidligere, og håper jeg slipper det denne gangen også.
jeg gleder med ikke til smerten, men jeg vet at det kommer noe godt ut av det.. gleder meg til spenningen, følelsen, stoltheten av å føde ett barn... uforklarlig! :) emoticon
min første fødsel var grusom, og fikk veldig fødsels angst med nr 2, fem dager med rier, 12 timer press reier uten åpning, forferdelig! men så fort jenta mi var ute, ble all smerte borte og jeg kunne dulle med babyen min.. jeg vil eller a en slik fødsel til enn ks, (med mindre jeg ikke har noe valg da selvfølgelig..) hvor det går evigeter før man får se babyen sin.. min andre fødsel var myyyyye bedre, riene startet litt ved 0100 tiden, og gutten var ute 0927.. var egentlig bare veldig vondt i 3 timer, hadde ingen smertelindring.. satser på en slik fødsel nestegang..
 
Åh, jeg gleder meg masse! Har hatt to fine fødselsopplevelser tidligere. 
Den første fødselen min varte i ca 8 timer. Fikk epidural som ikke var veien til himmelriket slik jeg trodde. Derfor valgte jeg å droppe smertestillende andre gang, og syntes det var mye bedre. Styrtfødsel andre gang, noe som var ganske slitsomt, men man tåler gjerne mer enn man tror. 
Mitt ønske for denne fødselen er en rolig fødsel på rundt 6 timer, uten smertestillende. :) 

Jeg trodde det å føde skulle være mye verre før jeg opplevde det, og så for meg at jeg som er så lita og tynn ikke skulle klare å få ut en unge. Men gjett om jeg tok feil. Har presset ut begge to uten problem, sydde 2 pyntesting begge gangene, og omtrent ikke mistet noe blod. Var klar til å reise hjem etter to timer med begge, hadde jeg bare bodd i nærheten så hadde jeg nok gjort det å. 

Jeg gleder meg veldig til å få gjøre det igjen :) 
 
foreløpig så gleder jeg meg ! HAdde en flott fødsel sist. Men jeg har fått helt noia for å gå overtid,
 
En fødsel er ikke i tankene mine foreløpig! Har hatt 3 flotte fødsler, og ser fram til enda en. Men foreløpig tar jeg en dag om gangen og håper det går bra denne gangen...
 
Jeg var også kjemperedd for det ved min første fødsel... Men selve fødselen min gikk utroolig fint! Fødte uten smertestillende, vi spilte kort og koset oss og ved 00.00 tiden så begynte ting å ta seg opp og vi gikk litt rundt på rommet. 01.42 natt til lørdag kom hun ut :) Vannet mitt gikk på torsdagskveld og riene begynte rett etter.

Hun kom endel før tiden og det jeg synes enda er sårt å tenke på var at de tok henne rett etter hun var født. Rett på nyfødtintensiven, og selv om jeg forstår hvorfor er det enda jævlig å tenke tilbake på. 
Jeg sleit med morsfølelsen de to-tre første ukene, og ved nyfødtintensiven ville jeg bare dra hjem, fordi å spørre om å måtte låne sitt eget barn hele tiden var jævlig.
 
Jeg gleder meg. Av den enkle grunn at jeg har hatt 2 gode fødselspplevelser tidligere Har allerede planer om at d skal være naturlig denne gangen også ( som me de andre). Også krysser eg fingrene for et litt mindre barn denne gangen Lov å håpe ihvertfall...
 
Jeg har gruet meg til neste fødsel helt siden jeg fødte snuppa for 2 og et halvt år siden.... Det var helt jævlig. Skal på samtale om fødselsangsten på sykehuset der jeg fødte sist. Jeg kom meg ikke før det hadde gått ett år etterpå og stingene revnet opp og det har ikke grodd sammen så jeg takler ikke å bruke tamponger osv der nede nå... skikkelig ekkelt!
 
Jeg hadde en helt grusom opplevelse med det å bli mamma
Emilie kom til verden så alt for tidlig med haste snitt, noe som var mitt største mareritt og måtte oppleve... De hadde ganske så dårlig tid med å få ho ut, og spinalen hadde ikke starta og virke 100% og den hadde blitt sotti inn skjeft... Så den virka ikke som den skulle under hele ks :/

Emilie kom til verden med et sabla skrik i uke 29 og var pitte pitte lita med sine 889 g, 34 cm og 25,5 rundt hode... 
 
Jge hadde en kjempe fin fødsel med førstemann, så jeg gruer meg ikke. Eneste formen for smertelindring jeg hadde var badekar, og massasje fra min mann ;) Det jeg gruer meg til er tiden etter fødselen,for den var det ingen som fortalte meg om da jeg ble mamma første gang. Jeg ble skikkelig utafor, og turde ikke ta i gutten min engang. Tror det gikk tre uker før jeg våget å bade han... Heldigvis har jeg en fantastisk mann som er hjelpsom, og veldig omsorgsfull....
 
Jeg endte opp med et akutt keisersnitt, så denne gangen skal jeg på sykehuset for å snakke om jeg kan få et planlagt keisersnitt... De gir ikke akkurat keisersnitt ved døra, så regner med jeg må snakke litt med de om det....
 
Jeg hadde en forferdelig fødsel med førstemann. Riene varte i 24 timer, hvorav de siste 5-6 timene var av de uutholdelige...og ikke fikk jeg NOE smertestillende heller før den siste timen...da fikk jeg lystgass og fenoryl som egentlig bare tar en liten topp av smertene...stod å hang på gangen frem til de siste to timene og måtte hyle og skrike for å få ei jordmor...var en opplevelse fra helvete..en vond drøm. Etterpå var jeg mentalt og fysisk ødelagt og klarte ikke snakke om fødselen i flere uker uten å begynne å grine...og kunne ikke gå på 2 uker..og var så uendelig sliten. Dette var på Sørlandet sykehus midt i fellesferie, lavt bemannet- kaos.

Så jeg grudde meg til fødsel nr 2. Men så ble det en risikofødsel pga hjertefeilen og jeg måtte føde på Rikshospitalet..verdens beste sykehus!!! Hadde en drømmefødsel :-)
Ble satt igang med modningspiller, etter pille nr 2 kom riene og så tok de vannet mitt og da ble riene sterkere og jeg fikk epidural så begynte pressinga og 6 min etter var Samuel ute. En flott opplevelse og jeg hadde ikke mye vondt etterpå, kunne gå som normalt 2 dager etterpå...Fødselen var over på bare 2-3 timer..

Så denne gangen vet jeg hva jeg ønsker, nemlig at vannet mitt skal taes når det er modent for det og at de da skal stå klar med epidural...tadaaa...håper på en like bra fødsel :-)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp