Fødselssmerte

Skal prøve å få til det da ;) Satser på at det ikke er så vondt som en "vannmelon med barberblad" som noen har skrevet over her ;)
Haha nei da tror jeg at jeg streiker :P
 
Tingen er at jeg ikke har hatt noen kynnere enda :o Hadde jeg hatt det, ville jeg ihvertfall hatt et hint om hva jeg kan vente meg..

Helt vanlig å ikke kjenne kynnerene når man er gravid for første gang :)
Du vil skjønne det når du skal ta en telefon, så er det mye bedre å ta en telefon for mye enn for lite! :)
 
Jeg følte jeg skulle bli slitt i 2 i ryggen og magen og en stund trodde jeg at jeg kom til å dø , sånne smerter har jeg aldri vært borti før ,mange over her har beskrevet det bedre enn meg men det jeg egentlig vil si er at jenta mi kom i seteleie og jeg fødte henne i ambulansen uten noen smertestillende , og selvom jeg skrek rimelig stygge ting til de stakkars ambulansefolkene så sa jeg med en gang hun var ute at " dette kan jeg gjøre igjen" , er gravid nå og gruer meg ikke til fødselen ! Man dør jo ikke og man får. Jo det beste i verden etter smertene ! Så ja det gjør f.... vondt men du klarer det med eller uten smertestillende ! Lykke til
 
J vil bare si at j ikke synes d er så ille. D er kraftige menssmerter som kommer takvis med kortere og kortere tid i mellom. D kan være slitsomt, d var egentlig d j ble mest overraska over med førstemann (som var over 5kg), men smertene var fullstendig levelige.
Med andre mann følte j at d ble et samarbeid hele greia. J pusta meg igjennom en og en rie, og plutselig kunne j presse noe j opplevde som positivt. På et tidspunkt lurte j jo litt på om d gikk å presse han ut, og d kan j forsikre om at d går veldig fint. Prøv å ikke bli usikker, du er laget for å gjøre detta så la kroppen få lov til å ta styringa littegrann. Jobber man imot eller holder igjen kan d brått bli litt vanskeligere og en kan føle at man mister litt kontroll.

Smertene er ikke noe å bli redd for, og de er kjente når de dukker opp.

Lykke til!!;)
 
Det kan ikke beskrives, det må nok oppleves. Jeg syns ikke det var så ille jeg da :) hadde gjerne gjort det igjen. Gleder meg faktisk litt til en eventuell neste gang :)
 
Det kan ikke beskrives, det må nok oppleves. Jeg syns ikke det var så ille jeg da :) hadde gjerne gjort det igjen. Gleder meg faktisk litt til en eventuell neste gang :)

Ser mange sier at de ville gjort det igjen etter kort tid, så håper det stemmer hos meg også ;)
 
Det er veldig vanskelig å beskrive som flere her allerede har skrevet.
Det var utrolig smertefullt såklart, men trodde likevel det skulle være verre:P
 
Ja, d var vondt. Ja, jeg gruer meg til å gjøre d igjen. Men du kommer igjennom d. Jeg kan ikke beskrive smertene, d er en helt egen smerte som kommer innenfra.

Når ungen er ute og morkaka er ute, så er all smerte borte. Jeg hadde visstnok skrytt og sagt dagen etterpå at jeg kunne føde igjen maaaange ganger :p
 
Intense smerter i mage, rygg og hofter - rier under åpningsfasen.
 
Ueeeeh dette høres grusomt ut!!! Gruer meg :(


kjær deg
Ikke gru deg, alle fødsler er forskjellige. Jeg hadde en voldsom fødsel angst å grudde meg så mye at jeg gråt hver dag. Men jeg må ærlighet innrømme at det ikke var så gale. Du har jo pause mellom hver ri , å de varer ikke så lenge. Så ikke gru deg, man hører alltid de fæle og verste historiene. Å det ødelegger så mye, gled deg heller over å få det største mirakel på jord ps: badekar var veldig god smerte lindring ☺ Lykke til når dagen kommer ☺
 
Fødte for 18 dager siden og når jeg prøver å forklare hvordan det føltes så kjente riene ut som at jeg hadde veldig luft i magen på en måte. Kjentes egentlig ikke ut som de menssmertene jeg er vandt til. Smerten økte jo, men jeg følte at det var håndterbart. Fødselen varte i 10 timer, men jeg følte at tiden gikk fort. Fikk epidural og den hjalp slik at jeg fikk noe pause mellom riene, men den gjorde slettes ikke eeslik at jeg ikke kjente noe. :) Den ble heller ikke fylt på på slutten noe som gjorde at jeg ikke hadde den under pressriene. Pressriene var på flere måter lettere og bedre enn riene fordi jeg nå fikk noe å gjøre under riene. I tillegg visste jeg at jeg veeldig snart skulle se mini. <3 Presset som om jeg var på do og der var hun "plutselig" ute! :)
For meg var dette den perfekte fødselsopplevelsen og jeg ville gjort der igjen og igjen. :) Følte meg også veldig trygg og godt ivaretatt av de på sykehuset (Ullevål). Og hadde den beste støtten av bf hele veien, noe som gjorde at alt føltes så bra. :)
 
Fødte for 18 dager siden og når jeg prøver å forklare hvordan det føltes så kjente riene ut som at jeg hadde veldig luft i magen på en måte. Kjentes egentlig ikke ut som de menssmertene jeg er vandt til. Smerten økte jo, men jeg følte at det var håndterbart. Fødselen varte i 10 timer, men jeg følte at tiden gikk fort. Fikk epidural og den hjalp slik at jeg fikk noe pause mellom riene, men den gjorde slettes ikke eeslik at jeg ikke kjente noe. :) Den ble heller ikke fylt på på slutten noe som gjorde at jeg ikke hadde den under pressriene. Pressriene var på flere måter lettere og bedre enn riene fordi jeg nå fikk noe å gjøre under riene. I tillegg visste jeg at jeg veeldig snart skulle se mini. <3 Presset som om jeg var på do og der var hun "plutselig" ute! :)
For meg var dette den perfekte fødselsopplevelsen og jeg ville gjort der igjen og igjen. :) Følte meg også veldig trygg og godt ivaretatt av de på sykehuset (Ullevål). Og hadde den beste støtten av bf hele veien, noe som gjorde at alt føltes så bra. :)

Hørtes veldig bra ut, håper på en slik opplevelse ☺️
 
kjær deg
Ikke gru deg, alle fødsler er forskjellige. Jeg hadde en voldsom fødsel angst å grudde meg så mye at jeg gråt hver dag. Men jeg må ærlighet innrømme at det ikke var så gale. Du har jo pause mellom hver ri , å de varer ikke så lenge. Så ikke gru deg, man hører alltid de fæle og verste historiene. Å det ødelegger så mye, gled deg heller over å få det største mirakel på jord ps: badekar var veldig god smerte lindring ☺ Lykke til når dagen kommer ☺
Takk for det! Skulle aldri lest på denne tråden :p
 
Det er helt jævlig, rett og slett. Går ikke an å beskrive det faktisk. Men du kommer deg gjennom det, utrolig nok :)
 
Det skal jeg også ha.. Hvorfor i all verden skal man ha mer vondt enn nødvendig?
Du kan ønske deg det i det minste, men forhåpentligvis trenger du det ikke.
Fødsel er vondt, ja, men man dør ikke (med mindre man er fryktelig uheldig ;) ), og mange av oss får flere barn, så mange overdramatiserer smertene veldig, eller husker dem som verre enn de var.
Vi er laget for dette, kroppen skiller ut egne smertestillende, og man kan få lystgass f.eks, som hjelper fint for mange.
Ikke tenk så mye på den smerten. Fokuser heller på smertelindringsteknikker du kan øve på før fødselen, det gagner deg mye mer! ;)
 
Back
Topp