Sommersmil
Forelsket i forumet
Ble lagt inn på sykehuset fredag den 1 juni for å bli satt igang, de sa at dette kunne ta flere dager. Jaja tenkte jeg bedre det ennå gå her uten at noe skjer.
Ble lagt til ctg kl åtte for å se hvordan lillemor hadde det + ny ul, hun hadde det veldig bra og var veldig aktiv hele tiden..
Siden jeg såpass på overtid hadde morkaka begynte å forkalke seg.
Kl halv ti ble første pille satt, så der lå jeg helt stille i 1 t før jeg nok en gang fikk ctg apparatet over meg. To timer måtte jeg ligge før jeg fikk bevege meg sånn jeg ville igjen.
Etter det fikk vi bedskjed om å ta oss en tur og la timene komme oss til gode for dette kunne ta lang tid.
Vi kom tilbake kl to, satt å kjedet oss på fødestuen. Humøret var på topp.
halv tre begynte ting og skje, først svake for å så komme med 1 min mellom rom og varighet på 30 sek.
Skulle egentlig få ny pille kl halv fire, men det ble det ikke noe av nå i fare for at jeg skulle få styrtrier.
Tror det var sånn ca rundt 19.00 at jeg fikk treffe mr lystgass (en god og trofast venn gjennom resten av fødselen), har aldri vært så full så da. Sløret da jeg snakket og sa bare rare ting. mannen tok bilde av meg da jeg fikk den første supen og skal si det var et fårete blikk som kom.
Jeg var i himmelen.
hadde fortsatt bare 1-2 cm åpning, men helt moden og livmortapp hadde kommet til midten.
Rundt 23.00 fikk jeg tilbud og epidural og sa på en måte ja til dette gjennom lystgassen, men selfølgelig var annestesi legen opptatt (gjor egentlig ingenting)
ca kl 00.00 bestemte jm og lege seg for å slå meg ut for natten med morfin og en annen liten pille, ville vist at vi skulle begynne på nytt eller se hva som skjedde i løpet av natten. Rie aktiviteten hadde vist dabbet av, i hvilket land da? jeg hadde det j.......
Morfin den hjalp ikke, fikk bare mer vondt og aldri fred, riene kom hele tiden.
Jm satt ved siden av meg hele tiden og hjalp meg gjennom pustingen siden jeg nå ikke skulle få noe mer smertestillende
fordi det kunne stoppe ting i igjen. Dumme meg hadde skrevet i ønskebrevet at jeg tåler smerter.
Jeg lå der mellom riene å bedde på mine knær om å få ks eller et eller annet for ellers så hopper jeg ut av vinduet sa det opp til flere ganger til jm, det hjalp jo ikke noe.
Kl halv fem var et på tide å sjekke åpning igjen, da var den endelig oppi 6 cm, da bestemte de seg for å ta vannet (utrolig rar følelse når ting begynte å renne ut) Siden jeg ble igansatt ble babyen overvåket hele tiden, så jeg fikk en sånn sender i låret og et eller annet dyttet opp i dåsa.
Min gode venn mr lystgass ble tilbudt igjen og den tok jeg med en gang.
Siden jeg hadde 6 cm åpning begynte jeg å tenke på å få denne tingen ut så jeg begynte å presse litt. Ettervert kjente jeg at det ble mer press trang.
Utålomodige lille meg spurte hele tiden er vi ferdig snart.
Kjente hodet begynte å komme nedover, kjentes hele tiden ut som det sto rett innenfor.Noe det ikke gjor.
Fra jeg fikk de virkelig pressriene til hun var ute tok det 45 min (føltes kortere), jm spurte om jeg ville kjenne på hodet, gjor jo det jeg da. Mannen måtte hjelpe til han også, han sto på ene siden og holdt låret mitt opp sånn jeg at fikk bedre pressrier, så han fikk med seg hele greia. Så sa jm stopp ikke mer pressing nå. Lett for henne å si.
Holdt på magen min hele tiden så når hun skled hun kjente jeg bare magen klappe sammen til en bløt ting.
Siden mannen fikk med seg alt så han også hele kroppen komme ut og morkaka ble født (han tok det veldig bra), jeg fikk også se den.
Jeg tror faktisk det er noe i det de sier ang kreftene vi får under en fødsel, det var kjempe j...., men jeg hadde krefter hele tiden.
Under fødselen fikk jeg også akupunktur i pannen for å slappe av noe som ikke funke i det hele tatt.
Lille Mathilde kom til verden 2 juni kl 08.28
48 cm 3740g
10 på apgar etter 10 min, var litt grå/blå når hun kom ut og litt slapp ellers perfekt.
Latent fasen tok ca 12-15 t mens var kun i aktiv fødsel i 4t.
Etter 3 dager på barsellshotellet er vi endelig hjemme, syns dette er veldig skummelt.
Både jeg og Mathilde sliter med ammingen, så vi har gått over til pumping. Syns pumping er helt greit. alle jm og pleierne som var på vakt fra hun var født til vi dro har vært inni å dyttet på puppen og dratt i den og det gjor vondt og jeg ble veldig frustrert (tårer).
Ellers så er jeg vel som alle andre som har fødd sitt første barn.
Gratulere til dere som har fødd.
har ikke glemt fødselen.
Fikk kun 4 små rifter innvendig (overfladiske) Sydde noen små sting.
Ble lagt til ctg kl åtte for å se hvordan lillemor hadde det + ny ul, hun hadde det veldig bra og var veldig aktiv hele tiden..
Siden jeg såpass på overtid hadde morkaka begynte å forkalke seg.
Kl halv ti ble første pille satt, så der lå jeg helt stille i 1 t før jeg nok en gang fikk ctg apparatet over meg. To timer måtte jeg ligge før jeg fikk bevege meg sånn jeg ville igjen.
Etter det fikk vi bedskjed om å ta oss en tur og la timene komme oss til gode for dette kunne ta lang tid.
Vi kom tilbake kl to, satt å kjedet oss på fødestuen. Humøret var på topp.
halv tre begynte ting og skje, først svake for å så komme med 1 min mellom rom og varighet på 30 sek.
Skulle egentlig få ny pille kl halv fire, men det ble det ikke noe av nå i fare for at jeg skulle få styrtrier.
Tror det var sånn ca rundt 19.00 at jeg fikk treffe mr lystgass (en god og trofast venn gjennom resten av fødselen), har aldri vært så full så da. Sløret da jeg snakket og sa bare rare ting. mannen tok bilde av meg da jeg fikk den første supen og skal si det var et fårete blikk som kom.
Jeg var i himmelen.
hadde fortsatt bare 1-2 cm åpning, men helt moden og livmortapp hadde kommet til midten.
Rundt 23.00 fikk jeg tilbud og epidural og sa på en måte ja til dette gjennom lystgassen, men selfølgelig var annestesi legen opptatt (gjor egentlig ingenting)
ca kl 00.00 bestemte jm og lege seg for å slå meg ut for natten med morfin og en annen liten pille, ville vist at vi skulle begynne på nytt eller se hva som skjedde i løpet av natten. Rie aktiviteten hadde vist dabbet av, i hvilket land da? jeg hadde det j.......
Morfin den hjalp ikke, fikk bare mer vondt og aldri fred, riene kom hele tiden.
Jm satt ved siden av meg hele tiden og hjalp meg gjennom pustingen siden jeg nå ikke skulle få noe mer smertestillende
fordi det kunne stoppe ting i igjen. Dumme meg hadde skrevet i ønskebrevet at jeg tåler smerter.Jeg lå der mellom riene å bedde på mine knær om å få ks eller et eller annet for ellers så hopper jeg ut av vinduet sa det opp til flere ganger til jm, det hjalp jo ikke noe.
Kl halv fem var et på tide å sjekke åpning igjen, da var den endelig oppi 6 cm, da bestemte de seg for å ta vannet (utrolig rar følelse når ting begynte å renne ut) Siden jeg ble igansatt ble babyen overvåket hele tiden, så jeg fikk en sånn sender i låret og et eller annet dyttet opp i dåsa.
Min gode venn mr lystgass ble tilbudt igjen og den tok jeg med en gang.
Siden jeg hadde 6 cm åpning begynte jeg å tenke på å få denne tingen ut så jeg begynte å presse litt. Ettervert kjente jeg at det ble mer press trang.
Utålomodige lille meg spurte hele tiden er vi ferdig snart.
Kjente hodet begynte å komme nedover, kjentes hele tiden ut som det sto rett innenfor.Noe det ikke gjor.
Fra jeg fikk de virkelig pressriene til hun var ute tok det 45 min (føltes kortere), jm spurte om jeg ville kjenne på hodet, gjor jo det jeg da. Mannen måtte hjelpe til han også, han sto på ene siden og holdt låret mitt opp sånn jeg at fikk bedre pressrier, så han fikk med seg hele greia. Så sa jm stopp ikke mer pressing nå. Lett for henne å si.
Holdt på magen min hele tiden så når hun skled hun kjente jeg bare magen klappe sammen til en bløt ting.
Siden mannen fikk med seg alt så han også hele kroppen komme ut og morkaka ble født (han tok det veldig bra), jeg fikk også se den.
Jeg tror faktisk det er noe i det de sier ang kreftene vi får under en fødsel, det var kjempe j...., men jeg hadde krefter hele tiden.
Under fødselen fikk jeg også akupunktur i pannen for å slappe av noe som ikke funke i det hele tatt.
Lille Mathilde kom til verden 2 juni kl 08.28
48 cm 3740g
10 på apgar etter 10 min, var litt grå/blå når hun kom ut og litt slapp ellers perfekt.
Latent fasen tok ca 12-15 t mens var kun i aktiv fødsel i 4t.
Etter 3 dager på barsellshotellet er vi endelig hjemme, syns dette er veldig skummelt.
Både jeg og Mathilde sliter med ammingen, så vi har gått over til pumping. Syns pumping er helt greit. alle jm og pleierne som var på vakt fra hun var født til vi dro har vært inni å dyttet på puppen og dratt i den og det gjor vondt og jeg ble veldig frustrert (tårer).
Ellers så er jeg vel som alle andre som har fødd sitt første barn.
Gratulere til dere som har fødd.
har ikke glemt fødselen.
Fikk kun 4 små rifter innvendig (overfladiske) Sydde noen små sting.
