Fødselshistorier
- Trådstarter Bubba
- Opprettet
Her er min. Skrev den for noen dager siden, for å ikke glemme det. Er veldig fornøyd med fødselen som stort sett var etter boka. Ikke noe spesielt med den. Fin og vond fødsel. Mest fornøyd er jeg med at kroppen denne gang skjønnte at ungen faktisk skal ut, at jeg slapp vakum og klipping og at jeg var mye mere tilstede under fødselen enn sist.
Da lillebror kom til verden:
Store deler av graviditeten hadde jeg gått rundt å sagt at jeg håpte på å gå frem til termin. Jeg ville nyte tid som gravid i permisjon før han kom og ønsket ikke at det skulle bli særlig endring i permisjonsdatoene. Selv om jeg så for meg at jeg kom til å gå langt over termin som med storebror hadde jeg et håp om at han skulle komme enten Mandag den 10.Mars eller på termin Tirsdag 11.Mars. Lørdag 8 Mars la jeg ut 40 uker på vei bilde på Facebook med teksten «Fortsatt like tjukk! 40 uker er gått. 3 dager til termin. 1 uke og 6 dager til "forceful removal" lillebror!!! La det forbli som en advarsel
» I kommentarene under ble jeg enige med folk om at det passet dårlig med fødsel dagen etter siden storebror skulle gå Barnebirken den dagen, men at Mandag passet bra. Så da avtalte vi fødsel på Mandag. Søndagen kom og jeg ante at noe var i gjære da jeg hadde mye blodtilblanda utflod denne dagen. Storebror fikk gått skirennet sitt og jeg hadde nå virkelig fått det for meg at dagen etter skulle det fødes. Når jeg planla aktiviteter dagen etter var det kun fødsel som sto i hodet mitt, og det var helt utenkelig at jeg skulle gjøre noe som helst annet dagen etter. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen tegn til fødsel annet enn utfloden så hvorfor jeg hadde fått det så kraftig for meg er usikkert. Vi avslutta dagen med litt sengekos, for siden jeg var innstillt på å føde dagen etter var det best å få litt fortgang på sakene tenkte jeg.
Klokka 04.00 Mandag 10.Mars våknet jeg og følte på meg at noe var annerledes. Hadde vondt i magen og var på do et par ganger. Kroppen min var urolig og jeg klarte ikke å roe meg ned igjen for å sove. Gjorde klar en uringprøve, siden jeg hadde siste legekontroll denne dagen og gikk etterhvert å la meg i senga til storebror siden han lå i senga vår og jeg ikke ville vekke de, siden jeg ikke fikk sove. Jeg hadde fremdeles ingen tegn til fødsel, bare den intuisjonen som sa meg at noe er i ferd med å skje. Klokka 05.00 kom de aller første riene. Ble liggende å kjenne på de en stund før jeg dro frem rietelleren på mobilen for å sjekke hvor langt det var i mellom. På det tidspunktet var det 6-7 minutter i mellom og de var opp mot et minutt lange. Lå der en stund, før jeg sto opp igjen og ordna med og pakket siste rest til fødbagen. Når jeg begynnte å være i aktivitet gikk tiden mellom riene raskt ned til 2-3-4 minutter, men de varte nå litt kortere. At det ble så kort tid i mellom gjorde meg litt engstelig. Man hører jo om de som plutselig føder på baderomsgulvet. Storebror og mannen våkna i 7 tida og jeg informerte om hva som var i ferd med å skje. Storebror stakkars prøvde å ha en samtale med meg under en rie. Det var ikke spesielt velykket. Mannen fikk på klær på storebror og fikk kjørt han i barnehagen. Siden det fremdeles var kort mellom riene ringte vi sykehuset rundt 08.00 som ba oss komme inn for en sjekk i tilfelle ting skulle gå veldig fort. Ble sjekka klokka 09.00 og hadde da 3-4 cm åpning.
Kom over i en fødstue og jeg jobba meg greit igjennom riene. De var vonde, men jeg taklet dem. Var best å gå rundt synes jeg. Hadde 4-5 cm åpning klokka 10.00. Fosterlyden var litt høyere enn normalt så ble koblet opp mot et drypp cirka klokka 11.00 som skulle tilføre meg væske. Dette kunne senke fosterlyden litt. Åpningen var 6 cm klokka 11.00. Fremdeles var riene overkommelige og jeg fortsatte å gå rundt med drypp og CTG koblet til. Var kobla opp mot CTG nesten hele fødselen pga. Hjerterytmen som var litt høy. På slutten prøvde de å sette elektrode på hodet for å måle hjerterytmen i stedet for CTG (siden CTG fallt ut hele tida), men de fikk ikke satt den på, så de droppa det. Fant god hjelp i varmeflaske og prekestol som jeg hang over. Vannet gikk midt i en ri klokka 12.00 og da var åpningen blitt 8 cm. Fra da av klarte jeg ikke å stå mer og riene ble så vonde at jeg måtte takke ja til litt lystgass, og da kom jeg endelig til himmelen igjen. I motsettning til sist fødsel klarte jeg å bruke lystgassen slik den er ment denne gangen. Kun under riene. Dette førte til at jeg var ganske tilstede når jeg ikke hadde rier. Barnepleieren som deltok sa jeg var den eneste hun hadde sett som hadde latterkrampe på 8 cm før. Jeg ble sittende fast i en eller annen lystgass tåke hvor alt jeg så var mannen som smilte opp igjen og opp igjen og opp igjen. Så da begynnte jeg å le da. Litt over klokka 13.00 hadde jeg 9.5 cm åpning. Og da stoppa det opp. Alt ble prøvd får å få vekk den siste kanten av livmorhalsen, men det kjentes ut som ingenting fungerte. Nå var riene så vonde at lystgassen ikke fungerte like bra lenger, og hodet pressa på. Prøvde å stå på gulvet også uten særlig resultat. Rett før jeg endelig nådde 10 cm hadde jeg forferdelig vondt i ryggen under riene og jordmor satte små stikk med saltvann i ryggen min for å dempe smerten. Om dette faktisk hjalp eller om det var det faktum at jeg endelig nådde 10 cm klokka 14.30 og fikk begynne å presse vet jeg ikke, men smerten i ryggen ble hvertfall borte. Det var sykt vondt med hodet som pressa på og jeg sa sikkert hundre ganger at jeg bare ville gi opp og orka ikke mere. Men med mannen ved hodet mitt og en jordmor og en legestudent? ved hvert sitt bein kom lillebror til verden med et skrik klokka 15.09. Han fikk komme rett opp på brystet mitt og mannen fikk klippe navlestrengen. Tok litt tid før morkaka løsnet og kom ut, og det var rett før den måtte oppereres ut. Måtte heldigvis ikke sy ett eneste sting. Etter 2 timer på brystet ble lillebror målt til 3884 gram, 52 cm og 35 cm rundt hodet. Jeg gikk i dusjen og etter det følte jeg meg helt fin igjen og skulle ikke trodd jeg nettopp hadde født et barn. Gikk selv opp til barselavdelingen, hvor vi ble til dagen etter.
Da lillebror kom til verden:
Store deler av graviditeten hadde jeg gått rundt å sagt at jeg håpte på å gå frem til termin. Jeg ville nyte tid som gravid i permisjon før han kom og ønsket ikke at det skulle bli særlig endring i permisjonsdatoene. Selv om jeg så for meg at jeg kom til å gå langt over termin som med storebror hadde jeg et håp om at han skulle komme enten Mandag den 10.Mars eller på termin Tirsdag 11.Mars. Lørdag 8 Mars la jeg ut 40 uker på vei bilde på Facebook med teksten «Fortsatt like tjukk! 40 uker er gått. 3 dager til termin. 1 uke og 6 dager til "forceful removal" lillebror!!! La det forbli som en advarsel
» I kommentarene under ble jeg enige med folk om at det passet dårlig med fødsel dagen etter siden storebror skulle gå Barnebirken den dagen, men at Mandag passet bra. Så da avtalte vi fødsel på Mandag. Søndagen kom og jeg ante at noe var i gjære da jeg hadde mye blodtilblanda utflod denne dagen. Storebror fikk gått skirennet sitt og jeg hadde nå virkelig fått det for meg at dagen etter skulle det fødes. Når jeg planla aktiviteter dagen etter var det kun fødsel som sto i hodet mitt, og det var helt utenkelig at jeg skulle gjøre noe som helst annet dagen etter. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen tegn til fødsel annet enn utfloden så hvorfor jeg hadde fått det så kraftig for meg er usikkert. Vi avslutta dagen med litt sengekos, for siden jeg var innstillt på å føde dagen etter var det best å få litt fortgang på sakene tenkte jeg.Klokka 04.00 Mandag 10.Mars våknet jeg og følte på meg at noe var annerledes. Hadde vondt i magen og var på do et par ganger. Kroppen min var urolig og jeg klarte ikke å roe meg ned igjen for å sove. Gjorde klar en uringprøve, siden jeg hadde siste legekontroll denne dagen og gikk etterhvert å la meg i senga til storebror siden han lå i senga vår og jeg ikke ville vekke de, siden jeg ikke fikk sove. Jeg hadde fremdeles ingen tegn til fødsel, bare den intuisjonen som sa meg at noe er i ferd med å skje. Klokka 05.00 kom de aller første riene. Ble liggende å kjenne på de en stund før jeg dro frem rietelleren på mobilen for å sjekke hvor langt det var i mellom. På det tidspunktet var det 6-7 minutter i mellom og de var opp mot et minutt lange. Lå der en stund, før jeg sto opp igjen og ordna med og pakket siste rest til fødbagen. Når jeg begynnte å være i aktivitet gikk tiden mellom riene raskt ned til 2-3-4 minutter, men de varte nå litt kortere. At det ble så kort tid i mellom gjorde meg litt engstelig. Man hører jo om de som plutselig føder på baderomsgulvet. Storebror og mannen våkna i 7 tida og jeg informerte om hva som var i ferd med å skje. Storebror stakkars prøvde å ha en samtale med meg under en rie. Det var ikke spesielt velykket. Mannen fikk på klær på storebror og fikk kjørt han i barnehagen. Siden det fremdeles var kort mellom riene ringte vi sykehuset rundt 08.00 som ba oss komme inn for en sjekk i tilfelle ting skulle gå veldig fort. Ble sjekka klokka 09.00 og hadde da 3-4 cm åpning.
Kom over i en fødstue og jeg jobba meg greit igjennom riene. De var vonde, men jeg taklet dem. Var best å gå rundt synes jeg. Hadde 4-5 cm åpning klokka 10.00. Fosterlyden var litt høyere enn normalt så ble koblet opp mot et drypp cirka klokka 11.00 som skulle tilføre meg væske. Dette kunne senke fosterlyden litt. Åpningen var 6 cm klokka 11.00. Fremdeles var riene overkommelige og jeg fortsatte å gå rundt med drypp og CTG koblet til. Var kobla opp mot CTG nesten hele fødselen pga. Hjerterytmen som var litt høy. På slutten prøvde de å sette elektrode på hodet for å måle hjerterytmen i stedet for CTG (siden CTG fallt ut hele tida), men de fikk ikke satt den på, så de droppa det. Fant god hjelp i varmeflaske og prekestol som jeg hang over. Vannet gikk midt i en ri klokka 12.00 og da var åpningen blitt 8 cm. Fra da av klarte jeg ikke å stå mer og riene ble så vonde at jeg måtte takke ja til litt lystgass, og da kom jeg endelig til himmelen igjen. I motsettning til sist fødsel klarte jeg å bruke lystgassen slik den er ment denne gangen. Kun under riene. Dette førte til at jeg var ganske tilstede når jeg ikke hadde rier. Barnepleieren som deltok sa jeg var den eneste hun hadde sett som hadde latterkrampe på 8 cm før. Jeg ble sittende fast i en eller annen lystgass tåke hvor alt jeg så var mannen som smilte opp igjen og opp igjen og opp igjen. Så da begynnte jeg å le da. Litt over klokka 13.00 hadde jeg 9.5 cm åpning. Og da stoppa det opp. Alt ble prøvd får å få vekk den siste kanten av livmorhalsen, men det kjentes ut som ingenting fungerte. Nå var riene så vonde at lystgassen ikke fungerte like bra lenger, og hodet pressa på. Prøvde å stå på gulvet også uten særlig resultat. Rett før jeg endelig nådde 10 cm hadde jeg forferdelig vondt i ryggen under riene og jordmor satte små stikk med saltvann i ryggen min for å dempe smerten. Om dette faktisk hjalp eller om det var det faktum at jeg endelig nådde 10 cm klokka 14.30 og fikk begynne å presse vet jeg ikke, men smerten i ryggen ble hvertfall borte. Det var sykt vondt med hodet som pressa på og jeg sa sikkert hundre ganger at jeg bare ville gi opp og orka ikke mere. Men med mannen ved hodet mitt og en jordmor og en legestudent? ved hvert sitt bein kom lillebror til verden med et skrik klokka 15.09. Han fikk komme rett opp på brystet mitt og mannen fikk klippe navlestrengen. Tok litt tid før morkaka løsnet og kom ut, og det var rett før den måtte oppereres ut. Måtte heldigvis ikke sy ett eneste sting. Etter 2 timer på brystet ble lillebror målt til 3884 gram, 52 cm og 35 cm rundt hodet. Jeg gikk i dusjen og etter det følte jeg meg helt fin igjen og skulle ikke trodd jeg nettopp hadde født et barn. Gikk selv opp til barselavdelingen, hvor vi ble til dagen etter.
Last edited:
Syns også det er superspennende å lese, så jeg kjører på!
Våknet i 6-tiden på morgenen 3.mars, en uke før termin, av noe 'rart' i magen. Kjente det som litt murring med jevne mellomrom. Satte bagen i bilen og leverte storesøster i barnehagen med klump i halsen, tenk om dette var siste gang jeg så henne før babyen kom? Var hos legen for å måle blodtrykk fordi det var på grensen til altfor høyt. Hun mente jeg så fødeklar ut! Reiste hjem og spiste god lunsj og gikk en tur og murringene forsvant. Slimproppen gikk også på formiddagen, så jeg tenkte at det kanskje kunne gå noen dager til. Sov litt og reiste for å hente mann og barn. Da kjente jeg et skikkelig tak, mens jeg kjørte hjemover. Mannen reiste ut for å handle mens jeg og storesøster var hjemme. Da slo jeg på rietelleren, rundt klokken 16, og det var tydelig for meg at dette var tidlige rier, 10 min i mellom og ca 30 sekunder lange. Svigermor kom rundt 17.45, da ringte jeg sykehuset, fordi plutselig varte riene opp mot minuttet med 6 minutter mellomrom, de sa jeg kunne komme inn, men at det fortsatt var god tid. Fant frem resten av tingene og flyttet barnesetet over i svigermors bil før vi kjørte. Da eksploderte det bare! Riene haglet på, med 2-3 minutter i mellom og vannet gikk i bilen, ca klokken 19.
Kom på sykehuset og mannen løp av gårde for å finne noen, men jeg ville klare meg selv, så jeg stavret av gårde til heisen og ble møtt av mannen og to jordmødre. Kom meg inn på et rom og ble sjekket 19.15, da hadde jeg 7 cm åpning og mer eller mindre konstante rier. Det var utrolig intenst og jeg fikk litt panikk, men jordmor var flink til å roe meg og mannen var til god støtte. Fikk pustet litt i lystgassen, det hjalp litt på pusteteknikken i allefall. 19.45 sa jeg at jeg måtte presse og jordmor sjekket, full åpning! Presset i 11 minutter, og vips var lillesøster Tilja født klokken 19.56, 3550 gram og 49 cm, 35 rundt hodet. 5 pyntesting på meg, og følte meg overraskende bra etterpå! Egentlig en drømmefødsel fordi det gikk fryktelig fort og jeg slapp smertelindring, men veldig intenst for både meg og far!
Våknet i 6-tiden på morgenen 3.mars, en uke før termin, av noe 'rart' i magen. Kjente det som litt murring med jevne mellomrom. Satte bagen i bilen og leverte storesøster i barnehagen med klump i halsen, tenk om dette var siste gang jeg så henne før babyen kom? Var hos legen for å måle blodtrykk fordi det var på grensen til altfor høyt. Hun mente jeg så fødeklar ut! Reiste hjem og spiste god lunsj og gikk en tur og murringene forsvant. Slimproppen gikk også på formiddagen, så jeg tenkte at det kanskje kunne gå noen dager til. Sov litt og reiste for å hente mann og barn. Da kjente jeg et skikkelig tak, mens jeg kjørte hjemover. Mannen reiste ut for å handle mens jeg og storesøster var hjemme. Da slo jeg på rietelleren, rundt klokken 16, og det var tydelig for meg at dette var tidlige rier, 10 min i mellom og ca 30 sekunder lange. Svigermor kom rundt 17.45, da ringte jeg sykehuset, fordi plutselig varte riene opp mot minuttet med 6 minutter mellomrom, de sa jeg kunne komme inn, men at det fortsatt var god tid. Fant frem resten av tingene og flyttet barnesetet over i svigermors bil før vi kjørte. Da eksploderte det bare! Riene haglet på, med 2-3 minutter i mellom og vannet gikk i bilen, ca klokken 19.
Kom på sykehuset og mannen løp av gårde for å finne noen, men jeg ville klare meg selv, så jeg stavret av gårde til heisen og ble møtt av mannen og to jordmødre. Kom meg inn på et rom og ble sjekket 19.15, da hadde jeg 7 cm åpning og mer eller mindre konstante rier. Det var utrolig intenst og jeg fikk litt panikk, men jordmor var flink til å roe meg og mannen var til god støtte. Fikk pustet litt i lystgassen, det hjalp litt på pusteteknikken i allefall. 19.45 sa jeg at jeg måtte presse og jordmor sjekket, full åpning! Presset i 11 minutter, og vips var lillesøster Tilja født klokken 19.56, 3550 gram og 49 cm, 35 rundt hodet. 5 pyntesting på meg, og følte meg overraskende bra etterpå! Egentlig en drømmefødsel fordi det gikk fryktelig fort og jeg slapp smertelindring, men veldig intenst for både meg og far!
Spennende å høre andres fødehistorie 
Her er min.
5 mars kl 13 var jeg til jordmor på stripping, hentet storesøster i bhg dro hjem og ringte mannen og sa at vi skulle pakke og dra til pappa. For jeg skulle føde 6 på termin.Vi bor ganske langt unna sykehuset og pappa bor litt nærmere. Han var også den som skulle passe storesøster når vi måtte på sykehuset.
Kjente litt murringer på ettermiddagen men så kom vi til pappa og alt stoppet opp og jeg tenkte det spøkte for å få føde på termin den 6.
Våknet i 5 tiden av rier, en rie 30 sek hvert 10 min, i 8 tiden ringte jeg sykehuset med non stop rier fikk beskjed om å komme inn med en gang ettersom storesøster kom fort. Ringte pappa på jobb å sa han måtte komme hjem, lå da på gulvet og ble strøket over ryggen av storesøster.
Kl 9 kom jeg inn på sykehuset med 4 cm åpning fikk epudural og alt stoppet opp, kjente så vidt en og annen rie. Ble sjekket kl 13, 6 cm åpning. Skjedde det ikke noe snart måtte jeg på drypp. Tok vannet ca halv 2 for å se om det hjalp. Det hjalp noen minutter på 2 fikk jeg press rier men utrolig svake så måtte gjøre meste av jobben selv uten hjelp fra riene. Så sa jordmor at en 5 press til så var han nok ute men det syns jeg var for mange så han var ute på 2 press. Kl 14.11 ute på ren stahet fra mors siden de kraftige press riene aldri kom. 3 kg, 49 cm og 34 cm i hodeomkrets. En mye bedre fødsel og opplevelse denne gangen enn da storesøster kom som hadde det alt for travelt så det ble så intenst.
Hadde 2 jordmødre og en legestudent inne med meg hele tiden vi jabbet spiste litt, koste oss med brus og sjokolade og bare hadde det koslig
Så en fin fødsel med smerter i bare korte perioder.
Fortsatt jævlig vondt å presse dem ut, vil fortsatt dø når hode er på vei ut og vil så absolutt ikke gjøre det igjen. Men som sist kom jeg fort over deg.. Desverre
Sent from my iPhone using BV Forum
Her er min.
5 mars kl 13 var jeg til jordmor på stripping, hentet storesøster i bhg dro hjem og ringte mannen og sa at vi skulle pakke og dra til pappa. For jeg skulle føde 6 på termin.Vi bor ganske langt unna sykehuset og pappa bor litt nærmere. Han var også den som skulle passe storesøster når vi måtte på sykehuset.
Kjente litt murringer på ettermiddagen men så kom vi til pappa og alt stoppet opp og jeg tenkte det spøkte for å få føde på termin den 6.
Våknet i 5 tiden av rier, en rie 30 sek hvert 10 min, i 8 tiden ringte jeg sykehuset med non stop rier fikk beskjed om å komme inn med en gang ettersom storesøster kom fort. Ringte pappa på jobb å sa han måtte komme hjem, lå da på gulvet og ble strøket over ryggen av storesøster.
Kl 9 kom jeg inn på sykehuset med 4 cm åpning fikk epudural og alt stoppet opp, kjente så vidt en og annen rie. Ble sjekket kl 13, 6 cm åpning. Skjedde det ikke noe snart måtte jeg på drypp. Tok vannet ca halv 2 for å se om det hjalp. Det hjalp noen minutter på 2 fikk jeg press rier men utrolig svake så måtte gjøre meste av jobben selv uten hjelp fra riene. Så sa jordmor at en 5 press til så var han nok ute men det syns jeg var for mange så han var ute på 2 press. Kl 14.11 ute på ren stahet fra mors siden de kraftige press riene aldri kom. 3 kg, 49 cm og 34 cm i hodeomkrets. En mye bedre fødsel og opplevelse denne gangen enn da storesøster kom som hadde det alt for travelt så det ble så intenst.
Hadde 2 jordmødre og en legestudent inne med meg hele tiden vi jabbet spiste litt, koste oss med brus og sjokolade og bare hadde det koslig
Så en fin fødsel med smerter i bare korte perioder.
Fortsatt jævlig vondt å presse dem ut, vil fortsatt dø når hode er på vei ut og vil så absolutt ikke gjøre det igjen. Men som sist kom jeg fort over deg.. Desverre
Sent from my iPhone using BV Forum
Og her er min:
Kl 2 på natta på termindatoen, våknet jeg av svake smerter i magen. Tenkte ikke over det til å begynne med, men så merka jeg fort at smertene kom takvis og rimelig regelmessig. Så da var det vel rier! Lå å kjente på disse i tre timer, og de ble vondere før de dabbet av igjen etterhvert. Sovnet en times tid før vekkerklokka til mannen ringte. Vi ble enige om at han skulle dra på jobb, og så skulle jeg ringe hvis det tok seg opp igjen. Jeg og Oliver tok oss god tid på morran, og han ble levert sent i bhg. Jeg håpa litt på at det ikke skjedde noe før jeg fikk hentet ham igjen! For å slå i hjel tid la jeg meg på sofaen og så Ringenes Herre (Return of the King). Pusla også litt med fødebagen. Riene kom fortsatt i ny og ne. I elleve/tolv tida fant jeg frem rietelleren, for de begynte å bli regelmessige igjen; ca 15 min i mellom. De var ikke så veldig vonde enda. Hadde planer om å hente i bhg selv, men rundt den tida ble de såpass vonde at jeg måtte puste meg gjennom de. Så da mannen kom hjem fra jobb, dro han og hentet Oliver. Fra ca kl 16 til kl 18 kom riene med 6-8 min mellomrom, men jeg fikk lagd og spist middag sammen med gutta. Kl 18 ringte jeg sykehuset og "advarte" om at jeg nok tok turen i løpet av kvelden. Hun sa at jeg godt kunne vente til det var ca 4 min mellom riene. Tjue minutter etterpå var det fire min mellom riene, og de var vonde! Vi fikk lagt Oliver til vanlig tid, og det var veldig spesielt å vite at det var siste gang jeg sa natta til ham som enebarn ♡ Mannen dro å hentet min mor, som skulle være barnevakt, mens jeg prøvde å få med det siste i fødebagen. Vi dro så fort de var tilbake. Vi kom på sykehuset mellom halv åtte og kvart på åtte. Ble lagt inn på fødestue og kobla til ctg og kl 20:15 sjekket de meg til 6 cm. Etter dette mista jeg litt grepet om tida. På et tidspunkt fylte jordmor i badekaret for meg, men jeg orka ikke tanken på å klatre opp i. Så jeg stod og hang over prekestolen min mens mannen strøk meg på korsryggen gjennom alle riene. Plutselig ble de enda vondere, og kort tid etterpå følte jeg at jeg måtte presse. Ble da flyttet over i seng, hvor jeg stod på kne mens overkroppen hang over en saccosekk. Husker ikke helt hvor mange rier som skulle til. Men jeg husker hvor sykt det var å presse ut hodet, for så å IKKE presse før neste ri. "For mitt eget beste" som jordmor sa - selv om det kjentes langt i fra sånn ut! På neste ri kjente hvordan kroppen hennes jobba seg ned og ut - grisevondt, men FOR en fantastisk følelse! Klokka var 21:48. En liten svarthåret bylt ble lagt på brystet mitt da jeg la meg ned i senga, og en dobbeltsjekk viste at det faktisk var ei jente Pappan klippet ikke over navlestrengen før morkaka var ute, jm ville det slik! Etter et par timer med litt søvn, amming og kos, ble hun veid og målt til 3345 gr, 50 cm og 35 ho. Vi fikk flytte over på et annet rom med dobbeltseng, så lille Stella fikk ligge mellom meg og pappan sin.
En mye bedre oplevelse enn sist. Kjempestolt over at jeg klarte meg helt uten smertestillende, og veldig fornøyd med at jeg slapp unna en eneste rift. Forrige fødsel var jeg rimelig nedrulla pga lystgassen, så det å føle at jeg virkelig var tilstede under alle fasene denne gangen var magisk!
Kl 2 på natta på termindatoen, våknet jeg av svake smerter i magen. Tenkte ikke over det til å begynne med, men så merka jeg fort at smertene kom takvis og rimelig regelmessig. Så da var det vel rier!
Lå å kjente på disse i tre timer, og de ble vondere før de dabbet av igjen etterhvert. Sovnet en times tid før vekkerklokka til mannen ringte. Vi ble enige om at han skulle dra på jobb, og så skulle jeg ringe hvis det tok seg opp igjen. Jeg og Oliver tok oss god tid på morran, og han ble levert sent i bhg. Jeg håpa litt på at det ikke skjedde noe før jeg fikk hentet ham igjen! For å slå i hjel tid la jeg meg på sofaen og så Ringenes Herre (Return of the King). Pusla også litt med fødebagen. Riene kom fortsatt i ny og ne. I elleve/tolv tida fant jeg frem rietelleren, for de begynte å bli regelmessige igjen; ca 15 min i mellom. De var ikke så veldig vonde enda. Hadde planer om å hente i bhg selv, men rundt den tida ble de såpass vonde at jeg måtte puste meg gjennom de. Så da mannen kom hjem fra jobb, dro han og hentet Oliver. Fra ca kl 16 til kl 18 kom riene med 6-8 min mellomrom, men jeg fikk lagd og spist middag sammen med gutta. Kl 18 ringte jeg sykehuset og "advarte" om at jeg nok tok turen i løpet av kvelden. Hun sa at jeg godt kunne vente til det var ca 4 min mellom riene. Tjue minutter etterpå var det fire min mellom riene, og de var vonde! Vi fikk lagt Oliver til vanlig tid, og det var veldig spesielt å vite at det var siste gang jeg sa natta til ham som enebarn ♡ Mannen dro å hentet min mor, som skulle være barnevakt, mens jeg prøvde å få med det siste i fødebagen. Vi dro så fort de var tilbake. Vi kom på sykehuset mellom halv åtte og kvart på åtte. Ble lagt inn på fødestue og kobla til ctg og kl 20:15 sjekket de meg til 6 cm. Etter dette mista jeg litt grepet om tida. På et tidspunkt fylte jordmor i badekaret for meg, men jeg orka ikke tanken på å klatre opp i. Så jeg stod og hang over prekestolen min mens mannen strøk meg på korsryggen gjennom alle riene. Plutselig ble de enda vondere, og kort tid etterpå følte jeg at jeg måtte presse. Ble da flyttet over i seng, hvor jeg stod på kne mens overkroppen hang over en saccosekk. Husker ikke helt hvor mange rier som skulle til. Men jeg husker hvor sykt det var å presse ut hodet, for så å IKKE presse før neste ri. "For mitt eget beste" som jordmor sa - selv om det kjentes langt i fra sånn ut! På neste ri kjente hvordan kroppen hennes jobba seg ned og ut - grisevondt, men FOR en fantastisk følelse! Klokka var 21:48. En liten svarthåret bylt ble lagt på brystet mitt da jeg la meg ned i senga, og en dobbeltsjekk viste at det faktisk var ei jente Pappan klippet ikke over navlestrengen før morkaka var ute, jm ville det slik! Etter et par timer med litt søvn, amming og kos, ble hun veid og målt til 3345 gr, 50 cm og 35 ho. Vi fikk flytte over på et annet rom med dobbeltseng, så lille Stella fikk ligge mellom meg og pappan sin.En mye bedre oplevelse enn sist. Kjempestolt over at jeg klarte meg helt uten smertestillende, og veldig fornøyd med at jeg slapp unna en eneste rift. Forrige fødsel var jeg rimelig nedrulla pga lystgassen, så det å føle at jeg virkelig var tilstede under alle fasene denne gangen var magisk!
Kjempe spennende å lese andre sin fødselshistorie Hos meg startet det hele med at jeg kjente noe ikke var helt som det brukte å være, dette var 15.mars (5 dager på overtid) jeg og mannen gikk rundt på kjøpesenter og jeg kjente mye nedpress og kynnere utover kvelden ble kynnerene regelmessige og kom med 6 minutters mellomrom og varte i et minutt, men det tok seg ikke opp til rier så jeg og mannen gikk skuffa å la oss klokka 2 på morgenen. 2 timer etterpå våkna jeg og måtte på do, jeg måtte ha vært trøtt eller noe for jeg trodde jeg hadde mageknip de første 3 riene, men skjønte etterhvert at dette var rier, de kom allerede da med 5 minutters mellomrom og varte i 50 sekunder. Jeg dytta borti min kjære og sa at jeg hadde rier, han åpna øynene litt og fulgte med når jeg registrerte riene, men han sovna igjen. Jeg lot han sove en liten time samtidig som jeg lå i senga og tok tiden på riene, de begynte å gjøre ganske så vondt og jeg begynte allerede da å puste meg igjennom dem. Mannen våkna av at jeg pusta meg igjennom en rie og først da skjønte han at dette var på alvor. Klokka ble 7 og riene mine kom med 3 minutter i mellom og varte i 1 min, nå hadde jeg lyst å dra til føden, og glad er jeg for at vi gjorde det, for riene ble IKKE bedre av å sitte i bil, og det var heller ikke koselig å måtte stoppe på veien for å puste og skjære grimaser. Etter den lange turen opp møtte vi en jordmor, jeg klarte ikke hilse på henne da jeg var midt i en rie. Hun undersøkte meg å kunne fortelle at jeg skulle ikke hjem igjen før babyen var ute, for jeg hadde 3 cm! Jeg ble tildelt en fødestue og jordmora tappet opp i badekaret og tente stearinlys, det var utrolig deilig å ligge der, men klarte ikke ligge lengere enn 2 timer. Jordmor undersøkte meg og kunne fortelle at jeg hadde 5 cm. På dette tidspunktet var det veldig vondt. Mine venninner har alltid fortalt meg at jeg må be om epidural før jeg trenger den, for legene kommer ikke å setter den før lenge etterpå. jeg ba derfor om epidural, og ble veldig sjokkert da legen kom inn etter 5 min (!!) Hun ba meg sette meg på sengekanten å stikke ut ryggen, mannen sto framom meg og jeg holdt hardt i genseren hans. Med engang hun stakk trakk jeg ryggen til meg og hun måtte ut med nåla, samme skjedde andre og tredje gang også! Nå ble mannen dårlig av å se nålen gå inn og ut av ryggen min og måtte bare gå å drikke litt vann. Etterhvert fikk hun inn nålen og jeg var overlykkelig over at riene mine ikke lenger gjorde vondt. Det var helt sykt å se at ctg registreringen fanget opp riene, uten at jeg kjente dem. Lykken varte ikke lenge, for etter en time tok de vannet mitt og riene ble plutselig ekstremt vonde! Epiduralen hadde mistet effekten! Etter dette er jeg usikker på rekkefølge av ting og hva som egentlig skjedde, lille sin hjerterytme sank og han fikk elektrode på hodet sitt, jeg lå på siden og hadde øynene lukket under hver en rie. Jeg husker radioen var på og at dj broiler ble spilt om og om igjen og jeg tenkte " få av den forbanna musikken", men turte ikke snakke i frykt for å få en ny rie. Jordmora sjekka meg igjen før vaktskifte, og sa "oi, ikke rart du har vondt.. det er 9 cm åpning og du kan snart presse" dette var klokka 3, jeg husker ny jordmor kom inn og fortalte at hun tok over, jeg fikk beskjed om å gå på do å tisse før jeg måtte presse ellers måtte de sette kateter på meg, jeg klarte ikke å stå. Etterhvert ble jeg tvingt til å stå, med 10 cm og noen kanter som de sa, jeg holdt rundt mannen min og holdt på å falle om under riene, jeg så på mannen og la først da merke til at han gråt, han syns det var fælt å se meg ha det så vondt. Nå må jeg legge til at jeg ble teit og ba dem på mine knær om keisersnitt for dette klarte ikke jeg, og jeg kunne også fortelle dem at nå dør jeg. Jeg fikk pose med mat intravenøst og mannen ga meg saft mellom hver rie, jeg var helt tom for energi og skalv på toppen av hver rie. Jeg husker jeg begynte å puste meg igjennom riene, men når den nådde toppen fikk jeg en form for panikk, noen ganger varte denne panikken resten av ria, andre ganger tok jeg meg sammen og pustet videre mens jeg tenkte " det er ikke vits". Det neste jeg husker er vel at det var 4 mennesker i rommet, og det tok sin tid før jeg skjønte at jeg skulle få presse! Klokka var da halv SJU! 3 og en halv time siden jeg hadde 9 cm og SNART skulle få presse... Legene holdt i føttene mine og jeg pressa alt jeg kunne, i det jeg kjente skuldrene og hodet presse seg ut så hylte jeg til. Legen så på meg og sa " jeg vet det frister å rope, men ikke gjør det, bruk energien på å presse" og jeg pressa. Jeg fikk aldri sterke pressrier, selv da de satt meg på drypp. De spurte hele tiden " har du rie nå?" Og jeg kunne egentlig ikke svare, for jeg visste ikke. Riene varte kort tid og var lite effektive, men jeg pressa som en gal og plutselig spurte de om jeg ville kjenne på hodet. Jeg ble sjokkert over at det allerede var ute og jeg kjente, det var så mykt og klisjete, av ren refleks skulle jeg til å tørke meg på mannen, men han stoppa meg, hehe! Det kom ikke nok pressrie, så jeg pressa han ut uten den, for da var jeg lei! Klokka var 19:01 da Isak Leander kom til verden, han gråt med engang og det er det beste øyeblikket i hele livet mitt. De satt han opp mot meg og jeg husker han så ut som sinnataggen, men fortsatr verdens nydeligste. Mannen gråt og jeg klarte faktisk ikke å få ut mer enn et par-tre tårer, selv om jeg var så ubeskrivelig lykkelig og rørt, de la han på brystet mitt og han klarte å tisse på mamman sin, hehe. Jeg fikk to små rifter som måtte syes, men slapp billig unna .
Hos meg startet det hele med at jeg kjente noe ikke var helt som det brukte å være, dette var 15.mars (5 dager på overtid) jeg og mannen gikk rundt på kjøpesenter og jeg kjente mye nedpress og kynnere utover kvelden ble kynnerene regelmessige og kom med 6 minutters mellomrom og varte i et minutt, men det tok seg ikke opp til rier så jeg og mannen gikk skuffa å la oss klokka 2 på morgenen. 2 timer etterpå våkna jeg og måtte på do, jeg måtte ha vært trøtt eller noe for jeg trodde jeg hadde mageknip de første 3 riene, men skjønte etterhvert at dette var rier, de kom allerede da med 5 minutters mellomrom og varte i 50 sekunder. Jeg dytta borti min kjære og sa at jeg hadde rier, han åpna øynene litt og fulgte med når jeg registrerte riene, men han sovna igjen. Jeg lot han sove en liten time samtidig som jeg lå i senga og tok tiden på riene, de begynte å gjøre ganske så vondt og jeg begynte allerede da å puste meg igjennom dem. Mannen våkna av at jeg pusta meg igjennom en rie og først da skjønte han at dette var på alvor. Klokka ble 7 og riene mine kom med 3 minutter i mellom og varte i 1 min, nå hadde jeg lyst å dra til føden, og glad er jeg for at vi gjorde det, for riene ble IKKE bedre av å sitte i bil, og det var heller ikke koselig å måtte stoppe på veien for å puste og skjære grimaser. Etter den lange turen opp møtte vi en jordmor, jeg klarte ikke hilse på henne da jeg var midt i en rie. Hun undersøkte meg å kunne fortelle at jeg skulle ikke hjem igjen før babyen var ute, for jeg hadde 3 cm! Jeg ble tildelt en fødestue og jordmora tappet opp i badekaret og tente stearinlys, det var utrolig deilig å ligge der, men klarte ikke ligge lengere enn 2 timer. Jordmor undersøkte meg og kunne fortelle at jeg hadde 5 cm. På dette tidspunktet var det veldig vondt. Mine venninner har alltid fortalt meg at jeg må be om epidural før jeg trenger den, for legene kommer ikke å setter den før lenge etterpå. jeg ba derfor om epidural, og ble veldig sjokkert da legen kom inn etter 5 min (!!) Hun ba meg sette meg på sengekanten å stikke ut ryggen, mannen sto framom meg og jeg holdt hardt i genseren hans. Med engang hun stakk trakk jeg ryggen til meg og hun måtte ut med nåla, samme skjedde andre og tredje gang også! Nå ble mannen dårlig av å se nålen gå inn og ut av ryggen min og måtte bare gå å drikke litt vann. Etterhvert fikk hun inn nålen og jeg var overlykkelig over at riene mine ikke lenger gjorde vondt. Det var helt sykt å se at ctg registreringen fanget opp riene, uten at jeg kjente dem. Lykken varte ikke lenge, for etter en time tok de vannet mitt og riene ble plutselig ekstremt vonde! Epiduralen hadde mistet effekten! Etter dette er jeg usikker på rekkefølge av ting og hva som egentlig skjedde, lille sin hjerterytme sank og han fikk elektrode på hodet sitt, jeg lå på siden og hadde øynene lukket under hver en rie. Jeg husker radioen var på og at dj broiler ble spilt om og om igjen og jeg tenkte " få av den forbanna musikken", men turte ikke snakke i frykt for å få en ny rie. Jordmora sjekka meg igjen før vaktskifte, og sa "oi, ikke rart du har vondt.. det er 9 cm åpning og du kan snart presse" dette var klokka 3, jeg husker ny jordmor kom inn og fortalte at hun tok over, jeg fikk beskjed om å gå på do å tisse før jeg måtte presse ellers måtte de sette kateter på meg, jeg klarte ikke å stå. Etterhvert ble jeg tvingt til å stå, med 10 cm og noen kanter som de sa, jeg holdt rundt mannen min og holdt på å falle om under riene, jeg så på mannen og la først da merke til at han gråt, han syns det var fælt å se meg ha det så vondt. Nå må jeg legge til at jeg ble teit og ba dem på mine knær om keisersnitt for dette klarte ikke jeg, og jeg kunne også fortelle dem at nå dør jeg. Jeg fikk pose med mat intravenøst og mannen ga meg saft mellom hver rie, jeg var helt tom for energi og skalv på toppen av hver rie. Jeg husker jeg begynte å puste meg igjennom riene, men når den nådde toppen fikk jeg en form for panikk, noen ganger varte denne panikken resten av ria, andre ganger tok jeg meg sammen og pustet videre mens jeg tenkte " det er ikke vits". Det neste jeg husker er vel at det var 4 mennesker i rommet, og det tok sin tid før jeg skjønte at jeg skulle få presse! Klokka var da halv SJU! 3 og en halv time siden jeg hadde 9 cm og SNART skulle få presse... Legene holdt i føttene mine og jeg pressa alt jeg kunne, i det jeg kjente skuldrene og hodet presse seg ut så hylte jeg til. Legen så på meg og sa " jeg vet det frister å rope, men ikke gjør det, bruk energien på å presse" og jeg pressa. Jeg fikk aldri sterke pressrier, selv da de satt meg på drypp. De spurte hele tiden " har du rie nå?" Og jeg kunne egentlig ikke svare, for jeg visste ikke. Riene varte kort tid og var lite effektive, men jeg pressa som en gal og plutselig spurte de om jeg ville kjenne på hodet. Jeg ble sjokkert over at det allerede var ute og jeg kjente, det var så mykt og klisjete, av ren refleks skulle jeg til å tørke meg på mannen, men han stoppa meg, hehe! Det kom ikke nok pressrie, så jeg pressa han ut uten den, for da var jeg lei! Klokka var 19:01 da Isak Leander kom til verden, han gråt med engang og det er det beste øyeblikket i hele livet mitt. De satt han opp mot meg og jeg husker han så ut som sinnataggen, men fortsatr verdens nydeligste. Mannen gråt og jeg klarte faktisk ikke å få ut mer enn et par-tre tårer, selv om jeg var så ubeskrivelig lykkelig og rørt, de la han på brystet mitt og han klarte å tisse på mamman sin, hehe. Jeg fikk to små rifter som måtte syes, men slapp billig unna .Så mange fine historier. Her er min. På morgenkvisten tirsdag 11 mars merket jeg at å snu seg var litt mer vondt og det føltes som at jeg var kjempe tissetrengt. På grunn av at 5 åringen våkner så veldig tidlig og at jeg ønsket å sove stod jeg ikke opp, men snudde meg bare å sov til 7 tiden. Dette var 2 uker før termin, så jeg tenkte ikke mer over denne tissetrangen. Mann min hadde fri fra jobben denne dagen og leverte Oliver i barnehagen. Mens han var borte lastet jeg ned rierteller app til mobilen, noe jeg hadde tenkt noen dager på å gjøre. Når mann min kom hjem igjen opplevde jeg at deg murrer i magen og jeg følte fortsatt for toalettbesøk, nå også for nr to. Hadde da plutselig veldig vondt i ca 50 sekunder x 2, men så ga det seg ganske mye og murringen kom tilbake. Tok meg så en varm dusj i 10 tiden på formiddagen, og etter det var det ikke noe vondt mer.
Kjente så i løpet av dagen litt murring i ny og ne og tenkte at noe på gang er det, men kunne ikke si dette var rier slik jeg husket det. Prøvde riertelleren noen ganger, og fikk 5-7 min mellom med 30- 40 sekunders varighet, men ikke noe kraftige. Tenkte nå at jeg mulig hadde noe urinveisinfeksjon eller mulig tidlig fødsel.
Vi satte sammen babysenga og støvsugde leiligheten før mann min hentet Oliver i barnehagen. Fikk besøk av svigerfar til middag, hadde da mest lyst til å sitte i stolen og orket ikke mye middag. På kvelden dro mann min på sangøvelse og jeg så tv samtidig som jeg testet riertelleren igjen. Det var da 5-6 min med 1 min varighet, men ikke mer enn mensmurring.
Jeg gikk å la meg i 21.30 tiden, da var det blod i toalettet. Da skjønte jeg at dette var fødsel, men lenge igjen tenkte jeg. Når mann min kom hjem i 22.30 tiden lå jeg å trykket på riertelleren ofte i halvsøvne sa han. Nå kl var 23.30 sa riertelleren 3 min mellom hver med 1 min intervall, da vekket jeg mann min. Jeg ringte sykehuset som sa jeg bare måtte komme inn. Husker jeg sa at det var 3 min mellom, men ikke noe produktivt.
Mann min tok seg en dusj, mens jeg pakket bagen til Oliver inne i mellom riene. Vi leverte han hos min far, før den 20 min lange turen til sykehuset. Har der 00.20. Når vi kom inn på føden regnet jeg med å bli sendt hjem. Den hyggelige jordmødrene kontrollerte meg og det var 5 cm åpning, så fikk bli der. Jeg tok så et bad, noe som roet smertene mellom riene. Lå der en stund, før jeg ville ligge i senga, da var det 7 cm åpning. Fikk da lystgass, da jeg hadde det sist gang og var veldig fornøyd med det. Etter en timestid var det fortsatt 7 cm, men da vannet ikke gikk sist gang og hun uten å ta i åpnet meg til 10 cm, ble det bestemt å ta vannet. Når vannet var tatt kjente jeg de smertene jeg trodde jeg skulle kjenne hjemme. Nå kom også presse trangen og for første gang syns jeg dette var fryktelig vondt. Etter noen rier ba jordmoren meg om jeg kunne komme med handa mi, og der kjente jeg et hode. Plutselig hadde jeg litt energi og 03.40 den 12 mars var Live Victoria i armene mine. Etter noen minutter kom morkaka og kun et sting måtte jeg sy. Ble på føden til 05.30 for litt mat og amming. Så gikk jeg inn på barsel avd. Og mann min ble sendt hjem.
Var en flott fødselsopplevelse, men husker fortsatt hvor vondt det var i en periode. Men glemmer nok dette som ved forrige gang
Kjente så i løpet av dagen litt murring i ny og ne og tenkte at noe på gang er det, men kunne ikke si dette var rier slik jeg husket det. Prøvde riertelleren noen ganger, og fikk 5-7 min mellom med 30- 40 sekunders varighet, men ikke noe kraftige. Tenkte nå at jeg mulig hadde noe urinveisinfeksjon eller mulig tidlig fødsel.
Vi satte sammen babysenga og støvsugde leiligheten før mann min hentet Oliver i barnehagen. Fikk besøk av svigerfar til middag, hadde da mest lyst til å sitte i stolen og orket ikke mye middag. På kvelden dro mann min på sangøvelse og jeg så tv samtidig som jeg testet riertelleren igjen. Det var da 5-6 min med 1 min varighet, men ikke mer enn mensmurring.
Jeg gikk å la meg i 21.30 tiden, da var det blod i toalettet. Da skjønte jeg at dette var fødsel, men lenge igjen tenkte jeg. Når mann min kom hjem i 22.30 tiden lå jeg å trykket på riertelleren ofte i halvsøvne sa han. Nå kl var 23.30 sa riertelleren 3 min mellom hver med 1 min intervall, da vekket jeg mann min. Jeg ringte sykehuset som sa jeg bare måtte komme inn. Husker jeg sa at det var 3 min mellom, men ikke noe produktivt.
Mann min tok seg en dusj, mens jeg pakket bagen til Oliver inne i mellom riene. Vi leverte han hos min far, før den 20 min lange turen til sykehuset. Har der 00.20. Når vi kom inn på føden regnet jeg med å bli sendt hjem. Den hyggelige jordmødrene kontrollerte meg og det var 5 cm åpning, så fikk bli der. Jeg tok så et bad, noe som roet smertene mellom riene. Lå der en stund, før jeg ville ligge i senga, da var det 7 cm åpning. Fikk da lystgass, da jeg hadde det sist gang og var veldig fornøyd med det. Etter en timestid var det fortsatt 7 cm, men da vannet ikke gikk sist gang og hun uten å ta i åpnet meg til 10 cm, ble det bestemt å ta vannet. Når vannet var tatt kjente jeg de smertene jeg trodde jeg skulle kjenne hjemme. Nå kom også presse trangen og for første gang syns jeg dette var fryktelig vondt. Etter noen rier ba jordmoren meg om jeg kunne komme med handa mi, og der kjente jeg et hode. Plutselig hadde jeg litt energi og 03.40 den 12 mars var Live Victoria i armene mine. Etter noen minutter kom morkaka og kun et sting måtte jeg sy. Ble på føden til 05.30 for litt mat og amming. Så gikk jeg inn på barsel avd. Og mann min ble sendt hjem.
Var en flott fødselsopplevelse, men husker fortsatt hvor vondt det var i en periode. Men glemmer nok dette som ved forrige gang
mammatildennis2014
Betatt av forumet
Fredag 28.mars våknet jeg i 9 tiden og følte meg superfrech. Dusjet, rettet håret, sminket meg og var klar for en super dag. Jeg og samboeren dro til byen, spiste is og så på litt barneklær. Det var 10 dager til termin. Etter det dro vi hjem og hengte opp klær og pakket siste tingene i sykehusbæggen. Samboeren skulle dømme håndball turnering hele helga og jeg insisterte på å være med i hallen hele fredagskvelden. Etter å ha stått oppreist å skravlet med håndball venner fra halv 6 på kvelden begynte jeg å føle meg litt dårlig i magen, litt som om jeg måtte på do, men det gikk fort over. Jeg fant meg dermed en soffa og fikk slappet av litt. Da han var ferdig dro vi til svigers på pizza, pga. Bekkenløsning reagerte ingen på at jeg lå på soffan. Etter en stund med masse kamper i magen skjønte jeg at disse kom jo regelmessig og måtte være rier, så jeg startet å ta tiden med rieteller på mobilen. Da vi endelig kom hjem på kvelden hadde jeg litt panikk for om fødselen var i gang så rundt midnatt dro vi inn til sykehuset for en sjekk. 1 cm opning.. Dette kunne ta tid så vi ble sendt hjem. Da klokka Nermet seg 7 hadde riene blitt en del kraftigere og jeg ville dra inn igjen, så halv 8 den 29.mars var vi inne å sjekket igjen. Fortsatt bare 1 cm, eller litt mer enn en, men ikke riktig 2. Vi fikk da beskjed om å vandre litt i gangene, få oss litt mat og komme inn igjen i 11 tiden. Da hadde riene blitt mye mindre intense siden jeg var så veldig sliten og vi ble nok en gang sendt hjem. Jeg prøvde å sove, men våknet av riene hele tiden. Prøvde å ta det med ro hele lørdagen og greide meg gjennom hele natt til søndag ved å sitte i dusjen gjennom noen rier før jeg krøyp bort i senga igjen. Samboeren dro på håndball turnering igjen søndag morgen, men var ferdig i 2 tiden på dagen og skulle være hjemme seinest 3. Men da klokka var 12 hadde riene blitt så sterke at jeg ringte føden for å spørre hva de kom til å gjøre med meg om jeg ikke hadde mer opning når jeg hadde hatt rier i nesten 2 døyn. Jeg fikk da beskjed om at da skulle jeg få sterkere smertelindring for å få sove så jeg fikk igjen sterkere rier. Samboeren var hjemme halv 3 så da sto jeg klar til å dra. Bare en stopp på en bensinstasjon fordi jeg bare måtte ha en grillpølse. Da vi kom inn så fikk vi utdelt føderom med en gang og da de sjekka meg hadde jeg 4 cm opning. Jippiii jeg var i fødsel! De satte clyster på meg og da jeg kom meg opp i senga etter den gikk det bare 2-3 minutter så gikk vannet. Da klokka nærmet seg 8 hadde jeg så kraftige smerter under riene at jeg ønsket å få komme i badekar, det hjalp veldig mellom riene, men jeg følte det var så ille når jeg hadde rier at jeg fikk litt panikk og ville opp så fort som fy. Da fikk jeg koblet til lystgassen, noe jeg følte hjalp veldig. Meg ble veldig surrete og var helt borte i min egen verden til tider. Jordmora syntes det var veldig gøy at jeg var i så godt humør mellom riene. Da klokka var passert 10 på kvelden ble jeg sjekka på nytt.. 5 cm.. Alle disse timene for 1 cm? Da ble jeg satt i gang med drypp og etter det husker jeg ikke veldig mye før jeg hadde pressrier. Fikk pressriene før jeg hadde 10 cm opning noe som gjorde at jeg revna en del. Lillegutt var ute 31.mars kl. 01.04 etter ca 53 timer med rier. Jeg la egentlig ikke merke til at det var ømt en gang i skrittet med en gang han var ute, men da hun skulle sy syntes jeg hun brukte evigheter! Det var kaos på føden da jeg var ferdig og på grunn av det så kunne de ikke kjøre senga med meg og babyen over på barsel så jeg måtte over i rullestol. Jeg ble så svimmel at jeg måtte gi fra meg guttungen til samboeren før vi trilla fra fødestua. Da vi kom på barsel skulle jeg på do, og var fortsatt så svimmel at jeg måtte ha med meg to sykepleiere for å tisse. Jeg ble borte noen sekunder, men svinet ikke helt av. Jeg hadde lillegutt inntil meg hele natta og greide nesten ikke sove fordi jeg bare så på hvor nydelig han var! jeg er fortsatt like forelska i lillegutten min <3
Sent from my iPhone using BV Forum
jeg er fortsatt like forelska i lillegutten min <3 Sent from my iPhone using BV Forum
babyønske13
Elsker forumet
Jeg skulle ha planlagt keisersnitt 24februar. Vi møtte opp på sykehuset dagen før for registrering og få info og klokkeslett og jeg skulle få rom. På kvelden fikk jeg klyster for å tømme meg. Og så spiste jeg masse mat før jeg la meg pga fasting og sv.diabetes. Tok en stund før jeg sovnet pga at det var mange babyer som skrek. Våknet klokka halv seks og lå bare å slappet av. Klokka halv sju kom nattvakta inn og vi begynte å gjøre meg istand for ks. Mannen kom litt før sju. Klokka ble 0845 og jordmora som skulle ta imot kom inn og gidde meg to parascet og den syre drikka. Så kjørte vi og stoppet utenfor resepsjonen for å ta med papirene mine. Da begynte jeg å gråte for da var det ikke lenge igjen til vi skulle møte jenta vår. Var ikke redd eller noe. Så kjørte vi inn i heisen og kom ned ved operasjonssalene og det sto masse folk og alle kom å hilste på og var kjempe hyggelige. Så ble jeg kjørt inn og mannen gikk for å skifte. Vi måtte vente en stund før de kunne sette spinalen for at overlegen var ikke klar ennå. Så jeg satt på operasjonsbenken å ventet og snakket med ene sykepleieren. Så skulle de sette spinalen. Kjente et lite stikk. Syntes det ikke var vondt. Så la de meg ned og kjente jeg ble varm på beina mine. Så kom mannen min inn og satt seg ved siden av hodet mitt. Så begynte de å vaske magen min og gjøre istand. Så kom overlegen inn i rommet. Jeg lå mest å tittet i taket og følte at noen kilte meg på magen. Så spør jeg sykepleieren om de hadde begynt og de hadde begynt for lenge siden og sa at hun var snart ute. Da begynte jeg å gråte og så kjente jeg det berømte trykket som alle snakker om. Så hørte vi et skrik. Jeg begynte å hylgråte og spurte om det fortsatt var ei jente. Fikk et så vidt et Glimt av henne før jordmor og mannen gikk i rommet ved siden av. Hørte hun skrek hele tiden. Mens jeg lå å ble sydd ferdig kjente jeg litt trykk ennå i magen. Så kom mannen og jordmor inn med henne og jeg fikk henne på brystet mitt, men hun skrek veldig fordi hun var sulten så de tok henne med opp for å veie og måle og gi henne mat og komme ned når jeg var på obs posten. Så var jeg ferdig sydd og de kjørte meg til obs posten. Der ble jeg liggende i to timer og var rimelig sliten. De tok blodsukkeret mitt og jeg hadde nesten føling så jeg ble tvangsforet med mat og drikke. Så gikk spinalen ut og jeg kjente at det var veldig vondt og fikk morfin internøvst og ble kjørt opp på føden. Jeg klarte nesten ikke å holde henne det første døgnet pga at det var vondt når hun lå oppå meg og så sleit jeg med hoste og slim som dannet seg i lungene mine. Så det var ct slanking for å utelukke blodpropp og betennelse.
Sent from my iPhone using BV Forum
Sent from my iPhone using BV Forum
Bkno5207662
Forelsket i forumet
Jeg hadde i 1 mnd vært i den latente fasen med 1-3 cm åpning og maserier på og av. Vært innom fødeavd 2-3 ganger på falsk alarm. Reist med både Seaking og ambulansefly. Riene har vært fra 10 min mellom og ned til 3 min regelmessig. Men så den 20 feb kl 01:43 våknet jeg av en sterkere smerte enn jeg var vant med. Rørte på meg i senga og da rant vannet ut. Da tok smertene seg opp. Ringte min kjære som befant seg 34 mil unna (jeg lå på hotell i påvente av fødsel pga insulinkrevende sv.skapsdiabetes og måtte føde på kvinneklinikken). Han heiv seg i bilen. Kl 02:45 ringte jeg fødeavd og dro dit. Kom inn kl 03:30 og hadde avflatet livmorhals og 3 cm åpning. Gikk på do fordi jeg måtte kobles på STAN for å overvåke gutten i magen via elektrode på hodet. Hun fikk ikke festet den da og skulle prøve senere. Kl 06 tryglet jeg om smertestillende, riesmerter nedover lårene også. Kom hvert 1,5 min. Ble sjekket kl 07 og hadde 4 cm åpning og fikk koblet på elektroden og så var det vaktskifte. Hadde så vondt og ba om epidural, riene kom i ett! Samboeren rakk det og kom inn døra 07:50.Jordmor bestilte anestesi men ville sjekke meg først kl 08, og da hadde jeg full åpning!! Epidural ble avbestilt og jeg trodde jeg skulle dø av smertene. Riene på ctg gikk fra 35-100 og ned til 35 igjen. Aldri pause. Hang på lystgassmaska i ett nesten. Jordmora måtte ta den bort innimellom fordi jeg forsvant. Så begynte kroppen å presse litt(selv om det ikke var pressrier). Så kom de berømte trykkelydene. 2 pressrier og han var ute! Kl 09:09! Kom med hånda på kjeken også. Revnet litt, klyvde en indre kjønnsleppe og fikk 2 små rifter. Pga den intense smerten av rier i ett så var jeg omtrent ute av kroppen. Jordmor sa det var en styrtfødsel og siden jeg var førstegangs så var det ikke så vanlig. Men hun sa jeg fortjente rask fødsel grunnet laaang latensfase Lille Sander Emilian var 48 cm og 3295 gram og 33 cm rundt hodet. Vi er veldig forelsket termin var egentlig 1.mars.
Mh
Lille Sander Emilian var 48 cm og 3295 gram og 33 cm rundt hodet. Vi er veldig forelsket termin var egentlig 1.mars.Mh
BabyMage 3
Lilly MY
Koslig å lese andre sine opplevelser h
Her begynte fødseles for 1 gang av seg selv. Med dem andre 2 så var jeg satt i gang. Vi va så klart veldig bekymra for ka som venta oss siden vi fekk beskjed at jenta vår hadde vannsyste og hode var alt for liten. Så vi har vært i trondheim heile svagerskapet. Jeg hadde egentlig termin 25 mars. Men natt til 23 så la jeg meg kl 02:30 får jeg måte strike ferdig noe til ho eldre dattra vår. Så våkna jeg kl 03:30 at det va noe som ikke stemte i kroppen,va veldig urolig. Kl 04:55 så begynte riene på det sterkeste uten noen varsel og dem kom med 8 min mellom og varte i 1:20 min. Kl 05:15 ringe jeg til pappa og ba han komme siden han bode 30-40 min unna. Også fekk jeg vekt naboen vår så ho kunne passa dei to andre jentene.Kl 05:50 va jeg kommet på sykehuset og riene va så ille at jeg begynte å kryppe inn på føden. Der sto dem sjokka og ville begynne med ekg på jenta og sånt. Men jeg måte bare sei at det rekk dem ikke. Dem sjekka meg og da va jeg allerede 8 cm og pressriene kom fort.. Ho jordmora rakk ikke å lese noe som sto om meg, så jeg veileda ho på jeg måte ha og hvordan ting gjekk sist. Jeg mista mye blod med dei 2 andre.
Vi va både rolig med bekymra siden legen sa til oss at vi måte være forbred på at jenta kan være funksjonshemma eller hjernskadda.. Kl 07:19 va jenta født, og ho va lita, men heilt perfekt, ikke noe som tyda på at ho hadde noen av delene. Ho tok bryste fint og skreik når ho skulle. Legen va sjokka og han sa ikke noe, bare gjekk ut igjen.. Jenta va veldig lita ho va 43 cm lang, 2550g og 28cm hode. Men jeg syns ikke hode va for lita med tanke på kroppen. Revna litt øverst, men med 5 sting så gjekk det fint. No er ho 3 1/2 vekke gammel og er frisk og alt står bra til. Einaste minuse er at ho va så lita at ho greide ikke å spise lenge nok til å legge på seg. Så da blei det pumping i ei uke, men no har jeg nesten mista melka mi og ho går på mme. No er ho lagt på seg det ho skal og utvikla seg heilt normalt.. Brukte ikke noe form for smertestillenge no eller på dem 2 andre
hHer begynte fødseles for 1 gang av seg selv. Med dem andre 2 så var jeg satt i gang. Vi va så klart veldig bekymra for ka som venta oss siden vi fekk beskjed at jenta vår hadde vannsyste og hode var alt for liten. Så vi har vært i trondheim heile svagerskapet. Jeg hadde egentlig termin 25 mars. Men natt til 23 så la jeg meg kl 02:30 får jeg måte strike ferdig noe til ho eldre dattra vår. Så våkna jeg kl 03:30 at det va noe som ikke stemte i kroppen,va veldig urolig. Kl 04:55 så begynte riene på det sterkeste uten noen varsel og dem kom med 8 min mellom og varte i 1:20 min. Kl 05:15 ringe jeg til pappa og ba han komme siden han bode 30-40 min unna. Også fekk jeg vekt naboen vår så ho kunne passa dei to andre jentene.Kl 05:50 va jeg kommet på sykehuset og riene va så ille at jeg begynte å kryppe inn på føden. Der sto dem sjokka og ville begynne med ekg på jenta og sånt. Men jeg måte bare sei at det rekk dem ikke. Dem sjekka meg og da va jeg allerede 8 cm og pressriene kom fort.. Ho jordmora rakk ikke å lese noe som sto om meg, så jeg veileda ho på jeg måte ha og hvordan ting gjekk sist. Jeg mista mye blod med dei 2 andre.
Vi va både rolig med bekymra siden legen sa til oss at vi måte være forbred på at jenta kan være funksjonshemma eller hjernskadda.. Kl 07:19 va jenta født, og ho va lita, men heilt perfekt, ikke noe som tyda på at ho hadde noen av delene. Ho tok bryste fint og skreik når ho skulle. Legen va sjokka og han sa ikke noe, bare gjekk ut igjen.. Jenta va veldig lita ho va 43 cm lang, 2550g og 28cm hode. Men jeg syns ikke hode va for lita med tanke på kroppen. Revna litt øverst, men med 5 sting så gjekk det fint.
No er ho 3 1/2 vekke gammel og er frisk og alt står bra til. Einaste minuse er at ho va så lita at ho greide ikke å spise lenge nok til å legge på seg. Så da blei det pumping i ei uke, men no har jeg nesten mista melka mi og ho går på mme. No er ho lagt på seg det ho skal og utvikla seg heilt normalt.. Brukte ikke noe form for smertestillenge no eller på dem 2 andre
Last edited: