Fødselshistorier!

sparkling

sparkling

Forelsket i forumet
Tenkte vi som har født før kanskje kunne dele fødselshistoriene våre? :) Jeg synes det er kjempe kjekt å lese!

Her er hvertfall min. Obs: detaljert!

Min 51 timers lange fødsel

Terminen min var 09.07.10. Etter et langt og trutt svangerskap, men mange plager, var jeg veldig klar for å bli ferdig. På kvelden skjønte jeg at jeg kom til å gå over tiden, for det var ingen tegn på at fødselen var tenkt til å starte. Etter vi hadde spist kvelds og skulle legge oss, kjente jeg at jeg hadde veldig vondt i magen. Jeg gikk inn i sengen, og etter en stund skjønte jeg at dette måtte være rier. Kjentes ut som mensen smerter bare vondere. Jeg tok tiden på hvor lenge de varte, og hvor lenge det var mellom hver rie. Gjennomsnittet lå på 5 min mellom hver, og de varte i ett min. Siden de kom så tett fant jeg ut at det var like greit å bare ringe jordmor. Klokken var nå halv tolv på kvelden. Jordmor kom til legevakten, og sjekket åpningen. 2 cm, og vannsekken var på spreng. Siden vi hadde et stykke å kjøre til sykehuset, ville hun ikke sende oss hjem igjen, så vi kjørte mot Haukeland sykehus.
Der ble vi tatt imot av en kjempe hyggelig jordmor som viste oss vei inn til storken. Storken er der alle føder naturlig, uten drugs ol. Alle som er i fødsel uten tegn på komplikasjoner må starte der, og gå videre til føden senere om de vil ha epidural eller det skjer noe som gjør at de ikke kan føde naturlig. I tillegg var det smikkfult på føden den dagen.

De tok på meg en CTG maskin og målte hjerterytmen og riene mine. Jeg hadde fortsatt bare 2 cm, og forberedte meg på at dette kunne ta litt tid. Hele natten lå jeg med rier hvert 5 min, og duppet av i mellom de. På morgenen var det vaktbytte, og jeg fikk en ny, veldig hyggelig jordmorstudent. Hun målte meg, og det hadde bare utvidet seg til 3 cm. Jeg prøvde å gå mest mulig med prekestolen for å få tyngdekraften til hjelp. Hver gang jeg fikk en rie, fikk jeg inntense smerter i korsryggen, samtidig som magen trakk seg sammen som en intens mensensmerte, bare 3 ganger verre. Samboeren min måtte massere meg i korsryggen under riene, for det var det eneste som hjalp. Føltes også som det var ut av rumpa babyen hadde tenkt å komme.

Vi gikk oss en tur rundt utenfor kvinneklinikken. Måtte stoppe for hvert andre skritt jeg tok for å puste meg gjennom en rie. Kl 15 fikk jeg enda en ny jordmor. Hun sjekket meg, og jeg hadde fortsatt bare 3 cm! Herregud da, og jeg som har gått hele dagen for at tyngdekraften skulle hjelpe , til ingen nytte? Jeg prøvde å sitte på gymball å gynge, men det var fryktelig ubehagelig. På kvelden fant vi ut at vi skulle reise hjem. Er ofte i sine egne, avslappende omgivelser ting kan skje litt lettere. Så vi kjørte hjem kl 21 på kvelden, etter nesten et døgn på kk. Jeg gikk og la meg nesten med engang, men fikk ikke sove. Riene begynte å ta seg veldig opp og ryggsmertene var helt uutholdelige. Jeg irriterte meg over samboeren min som lå og snorket vedsiden av. Hvorfor skulle han få sove godt mens eg må ligge her å ha det vondt?? Jeg sto opp og gikk rundt på stuegulvet. Natten gikk utrolig tregt. Kl 07 på morgenen fikk jeg nok. Nå var riene så sterke at jeg klarte ingenting. Jeg vekket samboeren og sa at jeg ville opp på sykehuset igjen.Der ble vi igjen, tatt imot av en hyggelig jordmor, og fikk samme rommet som sist. De målte meg, 4 cm! Herlighet, hvor tregt kan det gå? Vannsekken var på spreng hele tiden, men de ville ikke ta vannen, for på storken skal alt skje naturlig. Problemet med det var at det var så mye vann mellom hodet til babyen, og bekkenet så babyen fikk ikke lagt skikkelig press på bekkenbunnen. Ikke rart ting tok lengre tid.

Jeg ba om noe smertelindring, for nå orket jeg virkelig ikke mer. Var helt utslitt etter en dag og to netter uten søvn, lite mat for man har jo null appetitt når man er i fødsel, og konstant rier. Jeg fikk tilbud om akupunktur. Jeg var villig til å prøve hva som helst. Jeg synes ikke det hjalp i det hele tatt. Gjorde bare vondt når de snurret rundt på nålene i meg. Jeg ville prøve badekar, og gud bedre hvor deilig det var. Det varme vannen lindret smertene veldig. Jeg sovnet nesten i badekaret flere ganger. Samboeren min måtte holde haken min over vann, for at jeg ikke skulle dette under. Etter en stund ble jeg lei av å ligge der, og riene føltes like gale igjen. Jeg gikk opp av badekaret, men angret med engang. Var da jeg kom på hvor frykelige riene var utenfor det varme vannet. Jordmor målte meg igjen. 5 cm, endelig halvveis. Går ikke de siste 5 ganske kjapt? Jormødrene gikk og diskuterte om de skulle ta vannet, men ville høre med legen. Er jo ikke slikt de gjør her på storken vettu. Ba jeg om å komme på storken kanskje?
Jeg fikk ny jormor, igjen. Samme som jeg hadde første natten da jeg kom inn. Jeg ville oppi badekaret igjen. Etter en stund sa jeg at nok er nok, nå vil jeg ha epidural. Jeg var helt demotivert og fattet ikke hvordan jeg skulle klare å presse ut en baby, så sliten som jeg var. Gikk med alle slags tanker om at jeg ikke ville ha baby likevel og dette kom jeg aldri til å klare. Angret på at jeg var blitt gravid og det ene og det andre. Masse stygge tanker som sagt.
Jordmor skjønte meg godt, og sa jeg hadde holdt ut ganske lenge, 49 timer for å være nøyaktig. De ville sjekke åpningen først, 6 cm. Og der gikk vannet. Det var veldig grønt og ekkelt. Og der fikk tingene fart på seg. Riene ble så utholdelige at jeg skrek av smerte. De kjørte meg ned på føden for å få epidural. Etter to forsøk gikk det endelig. Jeg fikk beskjed om at pga epiduralen ville riene dabbe av. Jeg la meg ned i god tro om å endelig få slappe av litt. Lengtet veldig etter søvn. Jordmor slo av lyset og sa at hun kom tilbake senere. Da kjente jeg en enorm pressetrang. Jeg klarte ikke la være å presse. Samboeren min fikk panikk og dro som en gal i ringesnoren. Jordmor kom inn og trodde meg nærmest ikke når jeg sa jeg måtte presse. Hun sjekket åpningen og sa at her har det jammen skjedd ting. Full åpning. Endelig! Jeg ville ligge sidelengs og presse pga bekkenløsningen. De festet en sonde på babyens hode for å måle pulsen. Jeg presset som en gal. Etter en stund begynte babyen og stresse. Det strømmet inn med leger, og jeg måtte ligge meg over på rygg. Babyen måtte taes med tang, for de kunne ikke satse på at jeg klarte å presse den ut fort nok. Jeg fikk bedøvelse, et klipp og en svær tang oppunder.
Det hele virket ganske dramatisk og jeg ble bekymret over at det var så mange leger der og at ting hastet sånn.
Etter noen intense press, fikk jeg en liten skapning oppå brystet mitt. En nydelig jente, med masse svart hår, og to kulerunde øyne som stirret opp på meg. Etter så langt tid, var hun endelig her. Min fantastiske datter. Født 12.07.10 kl 0215. Jeg skjønner hva alle mener med at dette øyeblikket er ubeskrivelig fantastisk. Har aldri følt en så overveldende lykke. Jeg har blitt mamma! Kjærlighet ved første blikk er når man har født et barn.
Virkelig verdt 51 timer med smertehelvete.
 
Wow.. Flink du var!! Følte dette var som tatt ut av "Fødeavdelingen" på TV. Kan jeg spørre om en ting? når babyen er på magen, hva skjer i underlivet? Hvem gjør hva? Hva kommer ut? Er dette vondt? :P
 
Her er min korte fødselshistorie, husker ikke så mye egentlig :

Det startet når jeg var 32 uker på vei. Da satt jeg på gressplenen på Sweden rock festival og så på mitt yndlingsband! Kjente at jeg begynte å få vondt under konserten, men holdt ut hele. Når vi dro tilbake til bobilen la jeg meg ned, og det ble bare verre og verre. Så da kjørte vi taxi til nærmeste sykehuset hvor det ble konstantert rier. Så da ble det noen sprøyter i fua og jeg ble lagt inn resten av festivalen... 10 (!!!) tiimer hjemmefra... Det var grusomt. Lå der i 3 eller 4 dager før jeg grein meg til å reise hjem.

Da jeg endelig var hjemme gikk det heldigvis 3 uker til før vannet gikk i uke 35. Da var det sykehuset igjen, men nå ville ikke riene starte av seg selv. Så da ble jeg satt på drypp dagen etterpå. Så fort de satte på dryppet fikk jeg så inni helvetes vondt! Jordmor lo av meg og sa at jeg måtte nok belage meg på å ikke ha noe baby før i morgen. (Og nå var klokka kvart på 2 på formiddagen)

Jordmor gikk og jeg hadde det helt grusomt. Tror jeg lå i 10-15 minutter før vi ba henne komme inn igjen. Og ho trodde vel jeg var en skikkelig pyse.. Men ho skulle nå sjekke åpningen likevel da. Og da fikk ho seg litt av et sjokk da jeg allerede hadde 5 cm. Jeg husker ikke stort etter dette for det var så forferdelig vondt, hadde ikke pause mellom riene og alt gikk i ett. Tryglet og ba om epidural men det syns de jeg skulle klare uten siden det gikk så fort. Jeg kan huske jeg sa helt grusomme ting som at de måtte skyte meg osv. Jeg hyla verre enn noen annen har gjort tror jeg.. Flaut..

Ca en halv time etterpå var det 10 cm og jeg kunne begynne å presse. Men jeg hadde jo ikke pressetrang. Så det var ikke så lett. Men jeg pressa nå på alt jeg kunne og det er noe av det fæleste jeg har kjent. Trodde det skulle bli litt bedre å presse men det var virkelig ikke noe bedre når man ikke følte noe behov for å presse. Jeg fikk mye kjeft da jeg ikke klarte å presse under hver eneste rie. Det var ikke så mye fremgang når jeg pressa og det var fordi det var en "kant" ved hodet til babyen som ikke babyen klarte å komme forbi. Så tilslutt måtte samboer og to andre sykepleiere dra i beina mine mens jordmor prøvde å dytte denne kanten vekk. Hjertelyden sank og rommet ble fult av leger og legen "truet" med tang om jeg ikke fikk henne ut fort. Da gikk det en faen i meg og etter 2 seriøst harde press kom hun ut :)

Jeg så pappa'n ble litt rar da han så det lange hodet til babyen, og han spurte rimelig kjapt om hun skulle være sånn... Huff, stakkars. Han ble ganske redd og trodde det var noe alvorlig galt!

Jenta var 2885 gram og 49 lang <3 Dryppet ble satt 13:45 og ho var ute 15:12. Så det hele tok 1 time og 27 minutter. Fort gjort...
 
KFH83 skrev:
Wow.. Flink du var!! Følte dette var som tatt ut av "Fødeavdelingen" på TV. Kan jeg spørre om en ting? når babyen er på magen, hva skjer i underlivet? Hvem gjør hva? Hva kommer ut? Er dette vondt? :p
Klikk for å utvide …

Når babyen ligger på magen, så ligger du og lufter underlivet :P
Da skal morkaka ut, og den kommer etterhvert. Du har navlestrengen hengene ut mellom beina, festet til morkaka.
Du bryr deg igrunn svært lite om hva som skjer der nede når babyen ligger på magen ;)
Når morkaka er ute, jeg har aldri fått vondt når morkaka skal ut, bare ekkelt, så begynner jordmor å sy, evt en lege å sy.
Du merker det, men det er ikke vondt.

Til Hi: For en utrolig historie :D Skjønner ikke hvordan du holdt ut så mange timer med smerter.....
Men som du sier, det kommer ut noe vidunderlig til slutt og da er alt glemt :)
 
Legger de til her og eg da:)

Med nr en kjente jeg lite liv da jeg var 6 dager på overtid og fikk komme på føden på en skjekk. Jenta hadde det helt fint der inne og jeg hadde to cm og så ble jeg strippet. Hadde en del småvonde kynnere den dagen og kvelden, men de ga seg og jeg sov hele natta. Neste dag hadde jeg litt kynnere, men det var ikke noe voldsomt. Mens jeg og sambo satt og så på farmen gikk slimproppen, og ganske så snart begynte riene. Dog de var ikke så vonde enda. Vi bestemte oss etter en stund for å reise til føden, og ankom ca 2250. Jeg ble skjekket og hadde kun 3cm. Dt var så rolig på føden så vi fikk bli. Peøvde litt badekar, men der klarte jeg ikke å finne en behagelig stilling, så gikk fort opp igjen. Kl 0030 hadde jeg 4 cm. Og nå startet devirkelige smertene. Jeg lå på alle fire i en rammemadrass hele tiden og var i minegen verden, sambo ble plasert i enstol vedsiden av stakkar:p
Så ble jeg skjekket igjen litt over ca 0310 da hadde jeg 8 cm og de tok vannet, da ble det 10 cm med en gang. Under pressriene sank fosterlyden, så plutselig var rommet overfult av leger ol. De gjorde det klar for sugekopp, men jeg klarte det heldigvis alene, og ette 25 min med pressing var den nydelige jenta ute:)

Med nr to hadde jg kynnere fra ca kl 13. Jg ante at noe var på gang, men var absolutt ikke sikker.. Kk 1730 var vi inne på føden for en skjekk, da hadde jeg rier som jeg fint klarte å sitte rolig igjennom:p hadde da 3 cm og vi ble sendt hjem. Vi valgte å heller kjøre til mamma å de, da de bor nærmere sykehuset. Og kl 1905 gikk vannet og de virkelig vonde riene kom. Vi var på sykehuset ca 1930 og da jeg ble skjekket da hadde jeg 5 cm. Litt over kl 20 kjente jeg det presset på, hadde da 8 cm, men hun kunne tøye til ti. Kl 2025 var verdens fineste gutt ute:) han fødde jeg ståene på kne mens jeg støttet meg mot rygget i fødesenga, og t var såå mye bedre en å ligge:)
 
Slenger med min her jeg og :)

Det begynte på termin datoen, 13 Mars. Hadde diare og var dårlig i magen, så kom riene. Ingen smerter, bare ubehag. Pratet med jordmoren, dette var på en søndag, så helsestasjon var stengt, men hun var heldigvis på hytten en tur så hun kom og åpnet kontoret for og sjekke åpning osv.. (Vi bor på fjellet om har 2 timer og 30 min til sykehuset).
Hadde så vidt åpning, men hun ville sende meg ned til sykehuset, pga høgt blodtrykk, og for å ta ctg.

Ja, tenkte vi, spennende, ctg`n viste rieaktivitet, og alle som var innom sa at vi kom til og være foreldre før onsdagen, der tok dem rimelig feil ja, riene dabbet av, og kom ikke tilbake igjen. Ble skikkelig skuffet og lei meg, og gledet meg litt til og heim igjen, ingen vits i og være på sykehuset no. Men heim fikk vi ikke ettersom vi bor så langt bort, vi ble flyttet fra rom til rom noen dager, pga at det var veldig travelt akkurat da. Fikk tilslutt maset slik at vi fikk hjem til foreldrene mine som bor 45 min unna sykehuset. Det var greit så lenge jeg kom inn for ctg, ul og blodtrykksmåling hver dag.. :/

Fikk beskjed om at vi skule bli satt i gang på søndags formiddan om det ikke hadde skjedd nå før. Møtte opp med store forventninger, fikk et rom og beskjed om at det snart ville komme inn en jordmor og lege og informere oss om hva som skulle skje videre.
Ble ikke satt i gang på søndagen, heller ikke mandags formiddagen . Da var vi rimelig lei, og jeg var sikker på at gutten vår aldrig var tenkt og komme.
Så kom endelig beskjeden om at det var "vår" tur, fikk satt inn modnings ille 21.00 på kvelden, med beskjed om å ligge i ro i 2 timer minst. Og beskjed om at dette kunne ta laaang tid, opp til 2 døgn. Jaja tenkte jeg, vi er i alle fall i gang no :)

Fikk sovet greit den natten, kom nytt skift på morgenen og fikk ny modnings pille, hodet var kommet mye lengre ned og alt virket bra, fikk beskjed om å ut og gå i trapper, men måtte ta heisen opp, pga blodtrykket, gikk vell 5 gang ned trur jeg, satte oss for og spise lunsj i 12.00 tiden. Da startet det, rier hagglende på i et sett, fikk jordmor til og komme, og hun tok oss med på fødestuen, og sjekket åpningen. Hun ble helt paff da hun fant ut at jeg hadde 4 cm åpning, og vannet gikk. Da var kl 13.00, en time senere var det full åpning og jeg hadde pressetrang.
Gutten ble stående og stange lenge, kom seg ikke forbi den siste "kneiken", og jeg mistet riene litt etter hvert. Ble satt på drypp og dem klippet litt og satte på sugkopp. Kl 16.40 den 22.03.11 kom gutten vår endelig og vi var overlykkelige :)

Gleden ble dessverre ikke så langvarig da dem fant ut at han var syk, og vi måtte til et annet sykehus. Så vart vi sendt med ambulanse, når vi kom fram ble han tatt hånd om, og jeg ventet på mannen som kom etter i bil (stakkar han).
Heldigvis gikk alt bra, og vi fikk heim den 31 Mars og starte våres nye liv som en familie :)

Men gleder meg veldig til denne gangen, og er veldig spent :)
 
Jeg m
KFH83 skrev:
Wow.. Flink du var!! Følte dette var som tatt ut av "Fødeavdelingen" på TV. Kan jeg spørre om en ting? når babyen er på magen, hva skjer i underlivet? Hvem gjør hva? Hva kommer ut? Er dette vondt? :p
Klikk for å utvide …
jeg må ærlig si at jeg var så utmattet og i lykkreus at jeg ikke husker sånn kjempe godt hva som skjedde etterpå:P husker de presset ut morkaken også sydde de der som de hadde klippet. Så fikk jeg prøve å amme henne og spise litt mat. Etter det måtte jeg reise meg og det bare fosset blod ut og jeg ble helt svimmel av lavt blodtrykk. Men så var det ut på doen for å prøve å tisse, det er vist noe man må få til. Det klarte jeg ikke, så de tok kateter på meg. Så var det i seng rimelig døtrøtt;)
 
KFH83 skrev:
Takk for svar, er så spent jeg ;)
Klikk for å utvide …
Detforatår jeg godt:) er det jeg og, selv om det er nr tre:) og som jeg sa til ei venninne som er dags ventende er at hun kan glede seg:) ja er vondt, men er verdt alt!:) beste følelsen når du får hilse på den lille:)
 
Her er mine:

Med nr 1 startet det på morgenen 3.10.07. Da var jeg 38+1. Jeg bodde i Oslo på denne tida, å hadde fått besøk dagen før av min da 11 år gamle søster som skulle være en uke på høstferie hos storesøster i Oslo :)
Jeg var som vanlig oppe tidlig for å tisse, og da jeg satt på do hørte jeg ett lite plopp i doen og ut kom noe slim/blodblandene greier.
Jeg skjønte ikke da hva dette var og ble veldig nervøs. Ringte og fortalte både sambo (som var på jobb) og mamma om det som ba meg ringe føden.
Jeg gjorde det og fikk beskjed om at det var slimproppen som hadde gått og at det var ingenting å bekymre seg over for den kunne like godt gå lenge før som samme dag som fødsel.
Roet meg med dette selv om jeg ikke kjente meg helt bra, hadde lignede mensmurringer i magen og vonde kynnere, mest lyst til å slenge meg på sofan, men lillesøster var klar shopping og ville ut.
"Gå i dusjen så blir det nok bedre" sa hun :)
Hehe, jeg dusjet og vi fikk etterhvert kommet oss ut, da var vel klokka rundt 12, og murringene hadde ikke gitt seg. Vi gikk på Oslo City og søster ville helst innom alle butikkene..
Jeg hadde etterhvert så vondt at jeg måtte stoppe hele tiden for å holde meg i lysken/ryggen, sa at nå orket jeg ikke mer å vi måtte gå hjem.
Med en fornærmet søster kom vi oss etter knappe 2 timer på shopping hjem igjen og sambo kom hjem like etter. Smertene ga seg ikke å vi bestemte oss for å ringe føden igjen, skulle føde på asker og bærum sykehus og der var linjen nede !
Ringte derfor til Ullevål og der syns de det hørtes ut som jeg var i fødsel og sa vi skulle reise til sykehuset med beskjed om at vi hadde snakket med ei jordmor på ullevål.
Siden sambo ikke hadde førerkort ble taxi bestilt å vi kom oss etter noe som virket som en evighet til sykehuset. Jeg nærmest lå i taxin da jeg hadde så vondt og i hvert eneste lyskryss ble det rødt !
Sambo skrek og stresset, hehe, stakkars taxisjåfør:) Rundt 16 var vi fremme, lillesøster var med og syns det hele var superkjedelig !:)
Jeg fikk satt på ctgregistrering og sjekket åpning og der sier jordmor paff: Oi, du har jo 4-5 cm åpning du !
Må si jeg ble paff jeg å, hadde ikke engang skjønt det var rier jeg hadde også skulle jeg få møte jenta mi snart ! Ved 6 tida hadde jeg allerede 6-7 cm åpning. Mamma skulle være med på fødselen og jordmora sa, skal mamman din rekke dette må hun nok komme snart !
Hun bor på Dokka (ca 3 timer unna) og jeg hadde ringt henne med engang jeg hadde blitt sjekket, så hun var på vei :)
Ved 19 tida kom mamma og stefaren min tok med seg lillesøster hjem. En dypt skuffet søster som ikke fikk den ferien hun hadde ønsket ;)
Da mamma kom satt jeg i badekaret og hadde 8 cm åpning, litt etter kl 22 hadde jeg full åpning å kunne presse..
Jordmora på den vakta var sikker på jenta skulle komme på hennes vakt, men neida.. Jeg presset og presset, men ingen jente kom !
Hun lå visst å stanget på bekkenkanten å kom ikke forbi den, for hver gang hun kom litt ned forsvant hun opp igjen.. Klokka passerte midnatt og kreftene mine avtok, det samme gjorde riene.. Det ble satt på drypp, og enda en jordmor kom inn, hun tok frem ett laken jeg skulle dra i da jeg måtte presse samtidig som hun dro fra sin side, ingenting hjalp, enda fler kom inn og ei av dem la seg oppå magen min å klemte da jeg skulle presse, husker det var utrolig ubehagelig !
Riene ble bare mindre og mindre og jeg var helt fjern av utmattelse, husker bare lyder langt borte og at jordmora sier: dette kommer til å gjøre litt vondt før hun (har mamma fortalt) : Tok hendene inn for å få tak i hodet til jenta å fikk henne ut !
01.44. 04.10.07 ble hun lagt på brystet mitt ! Endelig var det over <3 Hun hadde også ett avlangt hode da hun kom ut (noe jeg heller ikke husker, men har blitt fortalt og sett på bilder senere) dagen etterpå var det blitt helt perfekt, bare med ei lita skurve der hun hadde stanget så lenge:)


Med nr 2 gikk det mye fortere :)

23 juni 09 sto jeg og lillesnupp opp og jeg tenkte idag kommer han, 14 dager før denne gangen også :) Terminen var 7 juli.
På formiddagen engang gikk jammen slimproppen og jeg ringte mamma og fortalte det :) Hun ble helt på styr å ba oss komme til henne, at vi måtte på sykehuset og det som var.
Vi bodde også på Dokka nå:) Jeg sa jeg ville vente å se om riene tok seg opp da jeg bare kjente noen svake, uregelmessige foreløpig.
Vasket hus, og ordnet litt hjemme før vi utpå ettermiddagen engang reiste til mamma.
Sambo var på jobb i Oslo, men jeg hadde ringt å sagt det kunne være igang, så han var på vei hjem :)
Riene tok seg ikke opp, men når sambo kom valgte vi alikevel å ta en tur til sykehuset for å utelukke fødesl før natta (tar en time til sykehuset og han hadde fortsatt ikke førerkort) .
På sykehuset sier de det ikke var rier jeg kjente, men kynnere, hodet var ikke festa og det var ihvertfall ingen fødsel igang så vi ble sendt hjem.
Jeg litt irritert da jeg visste det var rier og at noe var på gang.
Vi velger å sove hos mamma alle 3 den natta itilfelle noe skulle skje, så vi slapp å vekke vesla.
Halv 3 på natta må jeg opp å tisse og da jeg reiser meg da går vannet !
Jeg får litt panikk da hodet ikke var festa, vekker mamma og sambo og vi ringer sykehuset.
Får beskjed om å bare komme :) Bestefar blir vekt midt på natta og kjører oss :)
Klokka 4 er vi fremme, jeg blir sjekka og hodet var festa og jeg hadde 4 cm åpning :)
Jeg visste jeg hadde rett tenkte jeg da :)
Riene ble sterkere, men ikke så vonde som første gangen.. Det var ingen ledig fødestue for øyeblikket, så vi ble henvist til kantina å måtte være der til noe ble ledig .. Det var ikke særlig behagelig.. Klarte hverken å sitte/ spise eller stå rolig :)
Først klokka 7 på morran fikk vi fødestue og da hadde jeg 6 cm åpning, en time senere hadde jeg 8 cm og hun kunne da tøye til 10!
Full åpning og jeg følte trang til å presse!
Da var vel klokka blitt ca kvart over 8 og 08.33 kom min lille stjernekikkerprins til verden <3
Fort gjort og en helt annerledes fødsel enn første gangen :)
Følte jeg fikk med meg mye mer denne gangen :)

Spent på hvordan den 3. blir :)
 
Så fine fødselshistorier, blir helt rørt:) Liker å lese gode opplevelser fremfor de ikke fullt så gode....
 
Her er min : våknet rundt kl 10 med en rar følelse at noe skulle skje ( var 8 dager over termin) og gikk på do.. Og der kom slimproppen.. Ble litt gira og ringte samboer og svigermor.. Svigermor roet meg ned og sa det var helt normalt og at jeg ikke måtte tro at fødslen var igang enda.. Litt skuffet var jeg, men hadde likevel en følelse for at det var noe sol skulle skje! Tok meg en god lang dusj, ordnet meg og pakket ferdig baggen.. Stekte sveler til frokost ( og lunsj til samboer) han var ferdig på jobb 13 denne dagen.. Kjente jeg fikk litt mensenmurringer, som ble verre etterhvert.. Litt usikre som vi var ringte vi føden.. Fikk komme på sjekk (nå var klokken blitt 15) på sykehuset ble denne murringen verre og jeg ble redd og usikker .. Hadde ikke lyst til å bli sendt hjem nå uten babyen min! Jordmoren var litt nebbete og sa jeg hadde rier, men kun 3cm åpning og siden jeg var førstegangsfødene var det hvertfall MANGE timer til jeg var i ordentlig fødsel .. Det sa hun med hånlig stemme :( jeg ble kjempe lei meg og dro derfra gråtende.. Bodde bare 10min fra sykehuset, men rakk ikke helt hjem før smertene ble skikkelig INTENSE! Jeg hadde så vondt så klarte ikke å gå, lå bare å spøy i en bøtte mens samboer masserte korsryggen ALT han kunne . (Nå var klokken ca 1630) han ble redd og tvang meg i bilen (mens han ringte føden og sa dem bare pent fikk ta meg imot igjen for jeg måtte da være i fødsel nå!) ...stakkar :p dem møtte meg og skaffet meg et rom og tok en sjekk igjen ..fikk heldigvis en annen jordmor nå som ikke var dømmende. Og hun skjønte jeg hadde vondt for jeg hadde allerede blitt nesten 8cm og var i full fødsel. Tok vannet. Klokka ble 1830 og jeg hadde full åpning og klar til å presse. Husker jeg ba om epidural (noe som selvfølgelig var forsent å få) presser og presset og presset.. Han kom lenger ned, men stanget og satte seg fast. Jeg fikk ingen pause annet enn at jeg rakk å trekke pusten på nytt før neste pressrie kom- utrolig slitsomt! Pulsen til babyen gikk drastisk ned og det kom MANGE inn ( jeg var så opptatt med pressriene at jeg ikke la merke til dette heldigvis) dem vurderte sugekopp. Men ene barnepleieren "la" seg oppå magen min og presset han ut med meg og han kom som et pang! Da var klokken blitt 2034 .. Herregud for en følelse, men så godt!! Da var smertene så verdt det! Jeg måtte desverre sy en del, lå i 1 og 1/2t og var en lege som gjorde det - fikk bedøvelse som ikke funka !! Så var et smertehelvete :( men måtte bare tenke at heller smertene enn et barn som kom uten puls! Tror nok ikke jeg hadde revnet om han ikke kom i den farta han gjorde. Nå er det 10uker igjen til termin og jeg gruer meg, men fortsatt så vet hva godt som kommer ut, så da er ALT verdt det <3
 
Tumle skrev:
Oi, sterk lesning. Hørtes ut som en tøff fødsel. Har du fått planlagt keisersnitt denne gangen?
Klikk for å utvide …



Nei, ikke søren om jeg vil ha ks.. grøss å gru, da tror jeg at jeg knekker sammen..

var veldig tøft svanger sist, men ikke denne gangen heldigvis.
 
Leta litt på det gamle terminforumet og fant denne :)

MIN FØDSELSHISTORIE
 Mandag 28.09 hadde jeg (som vanlig) kynnere gjennom hele dagen. Mannen hadde fri fra jobb og vi handlet for uka, gikk oss en tur og spiste kokosboller og gikk en bratt bakke (Telthusbakken her i Oslo) og spøkte om at NÅ kommer babyen! Var sliten på kvelden, så la meg litt tidligere enn jeg pleier, men leste på senga. Like rundt midnatt hadde jeg fortsatt ikke sovnet og merket plutselig en kynner/stikkinger i underlivet som var mer vondt enn det pleier og syns kanskje det tok litt i ryggen. [&:] Samme skjer ca 20 min senere, og 20 min etter det igjen... Står opp, de kommer "hele tida" og var voonde! Satte meg med rietelleren her på BV og de kom med 3-7 min mellomrom, og varte mellom 30 sek til 1 min. Vekte mannen ca 01.15. Dusjet, det gav seg ikke.. Ringte til ABC på Ullevål kl 2. De mente jeg burde vente til de kom mer regelmessige, men kunne komme innom for en sjekk om jeg var nervøs.. Jeg takket ja til det!! Pakket siste rest i bagen, litt mat etc. Og ringte taxi. Var oppe på Ullevål 03.05.[:)]

En hyggelig svensk jordmor tar i mot meg. Hun sjekket meg med en gang og jeg hadde visst 6 cm åpning! Ble fødsel raskt mente hun! Så da satte hun klyster og tappet i vann i badekaret. Riene var ikke så vonde som jeg på forhånd hadde trodd de kom til å være, men vonde nok til at jeg ikke kunne prate. Etter ca 2 timer i badekaret undersøkte hun igjen, 9 cm åpning og litt fostervann! Jeg kom opp av vannet og tuslet litt rundt, beina var tunge og jeg ble følelsesløs helt nederst. Fikk noen akupunktur nåler. Kl 06 ca hadde jeg 10 cm åpning og fikk beskjed om å presse dersom jeg følte for det. Hun tok samtidig vannet mitt. Men det kom ingen pressetrang. Kl 07 fikk jeg kateter siden jeg ikke fikk til å tisse. Hjalp veldig på presset i magen. Kl 08 ny jordmor, en flott trønder dame! [;)] De var bekymret for at jeg ikke hadde noen pressetrang, snakk om overflytting til vanlig fødeavdeling for å evt få drypp. (fant ut i ettertid at det ikke var mulighet til å flytte meg over siden det var fullt på hele Ullevål)[&:][&:]

Kl 09: En streng jordmor Ingrid sier til meg, NÅ må vi jobbe hardt sammen! Vi SKAL få babyen ut uten å flytte over. Prøver flere stillinger, hun tøyer og strekker og på hver rie presser jeg det jeg kan mot hånden hennes. Får nytt kateter. Enda en jordmor kommer inn og hjelper. Kjenner hodet presser, men fortsatt ingen pressetrang. [&:][&:][:@][:@] Og etter 5-6 rier er hodet ute, en rie til og hele kroppen kommer! Fantastisk følelse! Iver Nicolai hadde flott rosa farge og skrek da han ble lagt på brystet mitt. Pappaen klipper navlestrengen.[:)]

Jeg hadde kun et bittelite skrubbsår helt oppe hvor morkaken hadde vært, kun 1 sting! Iver blir målt, 3220g og 47cm, 34cm hodeomkrets. Helt perfekt!!

Jordmor sier til meg i ettertid at hadde han ikke vært såpass liten hadde vi ikke greid dette uten drypp.[&:] Det var vondt å måtte presse uten trang, følte at kroppen jobbet imot meg. Jeg presset han ut kun på vilje og dalende energi. Jeg føler at jeg ikke hadde greid dette uten den flotte jordmoren som pushet meg til å presse igjen og igjen, hun var fantastisk!![:)] Men nå er alt glemt![;)]

Nå jobber vi med amming og bæsjing! Iver skjønner ikke helt at han må spise, han er en lating som heller vil sove. [8D] Så han må vekkes hver tredje time. Han sliter litt med vondt i magen på natta, men håper nå i natt at dette går over. Barnebeken er ute og morsmelkbæsjen er i gnag, så han tar til seg næring! [:D]

Gled dere masse snupper! Ingenting i hele verden betyr noe som helst når dere får babyen på brystet. Tårene triller og hjertet sprenger! Ufattelig stort!!! Og jeg gjør det sikkert gjerne igjen, bare ikke de første to-tre årene[8D][8D][;)][;)]

Legger ut bilde når jeg får de inn på pc'n!
 
mange flotte fødslelshistorier, og noen litt mer dramatiske..men felles for oss alle er vel at premien var evig verdt det :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp