Ja, da skal jeg fortelle om min fantastisk flotte fødsel!
Kom jo opp på fødeavdelingen kl 07.30, for å bli satt i gang. Og jeg skal innrømme at nervene var ganske utenpå kroppen akkurat da. Blei tatt i mot av en koselig jordmor, som la meg på cg og så låg jeg der en stund. Ho måtte vente med å gjøre noe til ho hadde snakka med legen, men ho sa ho rekna med det blei å sette drypp først, så senere evt ta vannet..
Kl halv ti fikk jeg dryppet kobla til, og begynte forsiktig på 30 ml/timen (eller hva det er de opererer med..) Det blei økt gradvis hver halvtime, med 30 hver gang. Fikk liksom aldri noen skikkelige rier, men etter forrige fødsel så hadde jeg jo et lite håp om at de gjorde jobben sin likevel.
Fikk underveis og lagt inn klart til epidural, siden man er nødt å ha epidural under setefødsel.
Så etter 4 timer med smårier, kom legen inn for å sjekke meg. Ingenting hadde skjedd..! Jeg var dritskuffa! Og ikke ville legen ta vannet enda heller, for ungen sto høyere i bekkenet enn tidligere!
Der og da såg jeg MØRKT på ting. Trodde aldri jeg skulle bli ferdig..
Men SÅ rett før kl 14 tok legen vannet, for da var ungen langt nok nede. (De er litt skeptiske til å ta vannet ved setefødsel for det er risiko for at navlesnoren faller frem, og da er det litt krise.)
Og da de tok vannet PLUSS at jeg hadde maxdose 180 ml/timen på dryppet, så skjedde det ting gitt!
Ett minutt etter ho tok vannet kom første rie! Og de kom tett og varte i ca ett minutt hver. Så da etter litt over en time fikk jeg plutselig pressetrang..! Og da blei det litt “panikk” på fødestua. De fikk anestesi til å komme å sette epiduralen for jeg måtte IKKE presse før det var stor nok åpning.
Legen sjekka meg igjen og da var det nesten full åpning! Og dette var nesten en time etter at jeg ikke trodde jeg skulle bli ferdig den dagen. Epiduralen blei satt, men nå var det jo nesten full åpning likevel, så det eneste som skjedde var at presseriene dabba litt av. Så da senka de epiduralen og økte dryppet.
Legen gav meg klarsignal til å presse, og det sto to leger klare til å få skuldrene og hodet ut. Når de hadde vridd skuldrene ut, fikk jeg ei pressrie til, og plopp, der kom hodet! Så lett som en plett.
Kl halv fire begynte jeg å presse og 20 minutter etterpå var veslejenta født..!
Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å føde vaginalt til tross for setefødsel! Hadde aldri forestilt meg en så flott fødsel altså.
Etter vi var ferdige, spurte jeg jordmora om det var mye å fikse på der nede, men jeg måtte bare sy 5 sting! Nei, alt i alt en flott fødselsopplevelse!
Jenta skal hete Maren! [:D] (Glemte visst å skrive det i går.. [8D])
Kom jo opp på fødeavdelingen kl 07.30, for å bli satt i gang. Og jeg skal innrømme at nervene var ganske utenpå kroppen akkurat da. Blei tatt i mot av en koselig jordmor, som la meg på cg og så låg jeg der en stund. Ho måtte vente med å gjøre noe til ho hadde snakka med legen, men ho sa ho rekna med det blei å sette drypp først, så senere evt ta vannet..
Kl halv ti fikk jeg dryppet kobla til, og begynte forsiktig på 30 ml/timen (eller hva det er de opererer med..) Det blei økt gradvis hver halvtime, med 30 hver gang. Fikk liksom aldri noen skikkelige rier, men etter forrige fødsel så hadde jeg jo et lite håp om at de gjorde jobben sin likevel.
Fikk underveis og lagt inn klart til epidural, siden man er nødt å ha epidural under setefødsel.
Så etter 4 timer med smårier, kom legen inn for å sjekke meg. Ingenting hadde skjedd..! Jeg var dritskuffa! Og ikke ville legen ta vannet enda heller, for ungen sto høyere i bekkenet enn tidligere!
Der og da såg jeg MØRKT på ting. Trodde aldri jeg skulle bli ferdig..
Men SÅ rett før kl 14 tok legen vannet, for da var ungen langt nok nede. (De er litt skeptiske til å ta vannet ved setefødsel for det er risiko for at navlesnoren faller frem, og da er det litt krise.)
Og da de tok vannet PLUSS at jeg hadde maxdose 180 ml/timen på dryppet, så skjedde det ting gitt!
Ett minutt etter ho tok vannet kom første rie! Og de kom tett og varte i ca ett minutt hver. Så da etter litt over en time fikk jeg plutselig pressetrang..! Og da blei det litt “panikk” på fødestua. De fikk anestesi til å komme å sette epiduralen for jeg måtte IKKE presse før det var stor nok åpning.
Legen sjekka meg igjen og da var det nesten full åpning! Og dette var nesten en time etter at jeg ikke trodde jeg skulle bli ferdig den dagen. Epiduralen blei satt, men nå var det jo nesten full åpning likevel, så det eneste som skjedde var at presseriene dabba litt av. Så da senka de epiduralen og økte dryppet.
Legen gav meg klarsignal til å presse, og det sto to leger klare til å få skuldrene og hodet ut. Når de hadde vridd skuldrene ut, fikk jeg ei pressrie til, og plopp, der kom hodet! Så lett som en plett.
Kl halv fire begynte jeg å presse og 20 minutter etterpå var veslejenta født..!
Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å føde vaginalt til tross for setefødsel! Hadde aldri forestilt meg en så flott fødsel altså.
Etter vi var ferdige, spurte jeg jordmora om det var mye å fikse på der nede, men jeg måtte bare sy 5 sting! Nei, alt i alt en flott fødselsopplevelse!
Jenta skal hete Maren! [:D] (Glemte visst å skrive det i går.. [8D])
