BirgitteB
Elsker forumet
-
Mathilde Amalie Brest.
14.05.2012 kl 14.19
Vekt: 1730 gram Lengde: 44 cm.
Mathilde er en opprinnelig dansk, tysk og fransk form av kvinnenavnet Mathilda som er en latinsk form av det tyske navnet Mechthild, dannet av de gammelhøytyske ordene maht, «makt», og hiltja, «kamp». Matilde er en spansk form av Matilda og en skandinavisk variant av Mathilde
Amalie er et kvinnenavn av tysk opprinnelse. Latinsk tysk kortform av gotiske navn med forleddet Amal, som betyr «virksom».
Søndag 06.05, var vi første gang inne. Fordi jeg hadde hatt problemer med vonde tak i magen fredag 04.05 og fortsatt var magen øm og rar. Da vi kom inn på Obeservasjonspost for gravide viste det seg at livmorhalsen hadde åpnet seg fra 4 cm til 2,3 cm ved hodet ditt. Da dette var forløpig ufarlig ble vi sendt hjem med 100% sykmelding og hvilekrav.
Tirsdag 08.05 Hadde jeg murringer i ryggen og nedpress så vi igjen måtte inn å sjekke opp litt. Da var alt fint men måtte starte på ny antibiotika for Urinveisinfeksjon. Fikk også en bricanyl for å roe livmoren og sendt hjem på ny. Når vi kom hjem slo tabletten inn og jeg fikk hjertebank og skalv som det løv. Så når jeg endelig kom i senga hadde jeg problemer med å sove fordi hele kroppen ristet.
10.05 slimproppen gikk og vi var igjen inne på Ahus for ny kontroll. Ingen endring i livmoråpningen denne gangen heller, men fikk streng beskjed om å slappe av og bare ringe ved minste mistanke om at noe var på gang.
Søndag 13.05 Jeg våknet om morgenen og følte meg litt sliten og uggen. Fikk i meg litt mat men ikke så mye, Theodor Alexsander la seg for en dupp og det gjorde jeg også. Sov fra 14.30-15.50 og stod opp igjen. Ingen mat fristet, prøvde litt omelett, men var ikke noen suksess. Lå mye på sofaen, og når Theodor Alexsander var i senga satte jeg og samboeren seg ned for å se på en film. Magen min strammet litt men jeg tenkte nok det bare var babyen som strakk litt på seg. Da dette ikke ga seg måtte jeg jo høre litt med samboeren hva han mente og han var ikke enig i at dette var babyen. Så da nok en gang, tilkaldte vi mormor for å passe Theodor Alexsander og ringte Ahus for kontroll.
Mandag 14.05 Dro inn og fant ut at jeg hadde gått fra 2,3 cm til 1,8 cm. De ville da legge meg inn og vurdere lungemodningssprøyte og riestopp. Kl var 01.30 når jeg kom meg i seng men fikk ikke sove da jeg hadde sammentrekninger med ca.10-15 min. Mellomrom. En søt jordmor ved navn Nina, var flere ganger inne å sjekket til oss og merket også jevnlig på magen på riene. Rundt kl 4 fikk vi 2 pinex forte for å få hvilt litt og de funket mot smertene. Sliten var jeg men fikk ikke noe søvn. Kl 06 måtte jeg igjen få tak i de da det var vondt og jeg følte riene kom oftere. Dette hadde jeg rett i og vi hadde plutslig fått 3 cm. Åpning. De kjørte på med lungemodningssprøyte og riestopp. Kl. 07.30 ble jeg trillet over på fødeavdelingen for at de skulle kunne holde bedre øye med meg og de hadde alarmert alle instanser som leger, barneleger og nyfødtavdelingen. Samboeren var på vei men stod i kø. På føden kom sjokkbeskjeden, riestoppdryppet funket ikke og vi måtte bare avslutte det og la babyen få komme til verden. Jeg begynte å bli stresset da samboeren fortsatt ikke var kommet. Riene kom å gikk og jeg følte meg veldig alene. Jeg hadde ei korslig jordmor og en medisinstudent rundt meg hele tiden så jeg var jo ikke alene. 08.50 banker det på fødedøren og samboeren kommer inn. Han lurer på hva som skjer og tar meg på armen. Da flommer atter engang den dagen, tårene over og jordmor begynner å forklare samboeren alt. Vi får masse informasjon om at det kommer til å være masse mennesker inne på føden når babyen kommer til verden og vi er i sjokk. Samboeren ble likblek og vi tok ikke lengre uke for uke eller dag for dag. Nå gikk det på minutt til minutt. Alt for at babyen skulle bli inne i magen min så lenge som mulig så lungemodningssprøyten fikk fungere mest mulig. Rundt kl 13 begynnte riene og ta seg opp og jeg måtte puste meg rimelig godt igjennom de. Men siden de atter engang ikke ville hjelpe meg pga. Babyen som skulle bli så lenge som mulig så var det bare å puste og pese og håpe at jeg hadde barnet i magen så lenge som mulig. 14.19 hadde jeg presset 2 ganger og der spratt verdens nydligste og skjøreste skatt ut. De ropte å skrek om at hun var fin og rosa og vi hørte hun gråt. Hun ble tatt godt imot av jordmor og leger. Vi fikk holde henne i armene våres i 2 minutter før hun måtte over på nyfødt avdelingen og få den hjelpen hun trengte. Jeg og Samboeren hvilte oss i 5 minutter før Samboeren gikk over til henne og passet på henne i 1,5 time før de også fikk meg over. Jeg trengte å hvile og komme meg litt før jeg ble flyttet på. Vi hadde verdens vakreste jente og gud så vansklig det var å se henne for første gang tilkoblet alt av ledninger, pustehjelp også lå hun i kuvøse så jeg ikke kom til henne. Følelsene flommet inne i meg og det var vansklig å vite hva & hvordan.
