Mammahjerter
Flørter med forumet
Her kommer en fødselshistorie fra meg. Jeg vil dele dels for å huske selv men også for å dele videre for alt blir ikke alltid som planlagt.
Fredag 25 juni så hadde jeg fri fra jobben, mannen tok barna i barnehagen og jeg sov lenge. Vi skulle ha overnattingsbesøk så jeg bruke formiddagen på å rydde og re opp senger og ordne meg til midtsommer feiring som skulle ta sted hos svigersøster på kvelden.
Gjestene kom og vi dro sammen opp til svigersøster der vi hadde en veldig fin kveld, barna lekte og koste seg, vi danset rundt midsommarstången og spiste masse god mat. Rundt kl 1 på natten så gikk festen mot sin slutt og jeg gikk opp for å tisse en siste gang før vi skulle gå hjem, og i det jeg reiser meg opp fra toalettet så kjenner jeg at det fosser vann ut... begge de andre fødslene har startet med spontan vannavgang så jeg er 100% sikker, vannet har gått.
Musikken står på nede så ingen hører meg, men heldigvis har svigersøster lagt seg tidlig så jeg får skreket på henne og hun løper ned å henter noen med litt mer vettig promille. Min andre svigersøster kommer opp og tar kontroll umiddelbart. Hun ringer ambulansen og forklarer, gir meg instrukser som hun får fra 113, og i løpet av 5 minutter så er ambulansen der og jeg får kommet meg ut i ambulansen. Når vi er der så kjennes det ut som en evighet til vi begynner å kjøre, de vet ikke hvor de skal, kalnes vil ikke ta imot meg, men er det akutt nok for Ullevål?
Men da starter riene... de plukker opp en jordmor fra kalnes før de kjører videre med blålys på til Ullevål. Jeg har to veldig raske fødsler bak og har gått fra 2-10 cm på en time med de og jeg vet at dette kan gå fort. Jordmor hører på pusten min hvordan riene tar seg opp og hun ringer en akuttbil med lege som får kjøre bak oss samtidig som hun tar frem alt som behøves til en fødsel i en ambulanse.
Heldigvis så kommer vi frem, og vel framme så får de undersøkt meg fort og satt riehemmende som stopper alt!
Alt blir veldig stille og fredelig i magen, og jeg begynner å forberede meg på et langt sykehusopphold med lillesøster i magen. Jeg er på streng sengeleie pga seteleie på baby og uro for navlesnorprolaps. Jeg får bare lov til å gå opp for å gå på do så og etter jeg har vært oppe så skulle de høre på baby for å høre at gjennomstrømningen i navlesnoren var bra. Så jeg lå ned 23,5 time i døgnet i 8 dager.
Etter 8 dager så visste min kropp tegn til infeksjon, jeg bagatelliserte det selv da det bare var begynnende med det gjorde ikke legene. 4 timer etter beskjeden om at lillesøster troligvis skulle ha bursdag i dag så beskjeden om at det var 100%, hun skulle ha bursdag og hub skulle komme med keisersnitt. Da startet også riene, jeg vet ikke om det var stressen eller om det var min kropp som prøvde å rydde opp selv men riene kom nå og de var virkelig vonde...
jeg ble flyttet til føden der jeg fikk magnesium drypp som skulle beskytte hjernen til lillesøster, det kjentes som at huden brente pga dryppet og det fikk sitte en jordmor hos meg hele tiden for å sjekke meg da det tydeligvis er en del alvorlige bivirkninger man kan få av magnesiums dryppet. Men det gikk bra, foruten smerten av dryppet så slapp jeg unna, det eneste var at jeg opplevde riene som ekstra ille pga dette dryppet så jeg telte ned sekundene til keisersnittet. Endelig ca kl 1930 rullet de meg opp til operasjon. Jeg fikk hilse på en masse mennesker og ble forklart hva som skulle skje med meg. Mannen ble plassert på en stol hjørnet mens fikset meg, jeg satt med rier og sette ryggbedøvelse var ikke bare lett, men etter 3 forsøk så gikk det. Jeg fikk legge meg ned og mannen fikk sette seg ved siden av meg og jeg var livredd, de sa at jeg skulle bli lam fra livet og ned men jeg kjente tydelig hvordan jag kunne bevege den ene foten når de satt i gang. Kjente ingenting i magen så alt var jo greit men jeg ble virkelig sjokkert over hvor mye de røsket i meg. Mannen satt i panikk og spurte om det var normalt, nei, de dro unormalt mye i meg, livmoren ville ikke samarbeide og skapte problem for de, men til slutt kl 20:20 så kom en liten jente til verden, bare 933 g og 35 cm. Jeg hørte ingen lyd fra henne, så ikke noe til henne, jeg forsto hvem som holdt henne og denne personen bare løp ut av rommet.
De fortsatte å røske i meg, nå ville ikke livmoren trekke seg sammen igjen, de røsket og presset lenge og jeg kjente hvordan hele jeg var mørbanket selv med ryggbedøvelse. Til slutt kom noen inn og sa at alt var bra med lillesøster! Hun var lagt i respirator og mannen fikk bli med henne til nyfødtintensiven. Til slutt så kom han tilbake til meg og han fikk sitte med meg på oppvåkningen. Her fikk jeg sitte leeenge. Lillesøster får vi uansett ikke se pga en lekkasje lungen som gjør at de får jobbe litt med henne og sette inn et dren hennes lunge. Jeg blir trillet ned på barsel der jeg får vente enda litt til. Men endelig etter 6 timer så blir jeg trillet til henne
Hun er bitteliten men sååå sterk!
jeg har kjent meg veldig dårlig etter keisersnittet og har skreket av smerte i tre dager nå, delvis pga keisersnittet men også til stor del pga forstoppelse og tarmer som ikke har taklet ryggbedøvelsen og alle smertestillende bra. Tarmene har vært helt lammet og det har blitt mange ekstra undersøkelser på meg også de siste dagene, ikke bare lillesøster. Bortsett fra en skyhøy crp så virker saker å ha snudd hos meg iallfall. Jeg kjenner meg fortsatt helt sykt dårlig men sammenlignet med tidligere så er jeg i superform.
Keisersnitt var jeg livredd for og med tanke på hvor mye smerte jeg har skreket meg gjennom så kan ikke jeg si at keisersnitt er noen lett løsning... jeg har født 2 barn vaginalt uten smertelindring og da har jeg vært på beina etter 2 timer, nå er vi på dag 4 her og jeg er fortsatt helt avhengig av rullestolen for å få sett lillesøster... så en liten applaus til alle dere som har gjennomgått keisersnitt, det er langt ifra en lett uvei!!
Nå lengter vi bare etter å få holde lillesøster som endelig er av respiratoren i dag og har byttet til c-pap, vi har en lang vei foran oss men vi får holde oss positive og se fremover
Fredag 25 juni så hadde jeg fri fra jobben, mannen tok barna i barnehagen og jeg sov lenge. Vi skulle ha overnattingsbesøk så jeg bruke formiddagen på å rydde og re opp senger og ordne meg til midtsommer feiring som skulle ta sted hos svigersøster på kvelden.
Gjestene kom og vi dro sammen opp til svigersøster der vi hadde en veldig fin kveld, barna lekte og koste seg, vi danset rundt midsommarstången og spiste masse god mat. Rundt kl 1 på natten så gikk festen mot sin slutt og jeg gikk opp for å tisse en siste gang før vi skulle gå hjem, og i det jeg reiser meg opp fra toalettet så kjenner jeg at det fosser vann ut... begge de andre fødslene har startet med spontan vannavgang så jeg er 100% sikker, vannet har gått.
Musikken står på nede så ingen hører meg, men heldigvis har svigersøster lagt seg tidlig så jeg får skreket på henne og hun løper ned å henter noen med litt mer vettig promille. Min andre svigersøster kommer opp og tar kontroll umiddelbart. Hun ringer ambulansen og forklarer, gir meg instrukser som hun får fra 113, og i løpet av 5 minutter så er ambulansen der og jeg får kommet meg ut i ambulansen. Når vi er der så kjennes det ut som en evighet til vi begynner å kjøre, de vet ikke hvor de skal, kalnes vil ikke ta imot meg, men er det akutt nok for Ullevål?
Men da starter riene... de plukker opp en jordmor fra kalnes før de kjører videre med blålys på til Ullevål. Jeg har to veldig raske fødsler bak og har gått fra 2-10 cm på en time med de og jeg vet at dette kan gå fort. Jordmor hører på pusten min hvordan riene tar seg opp og hun ringer en akuttbil med lege som får kjøre bak oss samtidig som hun tar frem alt som behøves til en fødsel i en ambulanse.
Heldigvis så kommer vi frem, og vel framme så får de undersøkt meg fort og satt riehemmende som stopper alt!
Alt blir veldig stille og fredelig i magen, og jeg begynner å forberede meg på et langt sykehusopphold med lillesøster i magen. Jeg er på streng sengeleie pga seteleie på baby og uro for navlesnorprolaps. Jeg får bare lov til å gå opp for å gå på do så og etter jeg har vært oppe så skulle de høre på baby for å høre at gjennomstrømningen i navlesnoren var bra. Så jeg lå ned 23,5 time i døgnet i 8 dager.
Etter 8 dager så visste min kropp tegn til infeksjon, jeg bagatelliserte det selv da det bare var begynnende med det gjorde ikke legene. 4 timer etter beskjeden om at lillesøster troligvis skulle ha bursdag i dag så beskjeden om at det var 100%, hun skulle ha bursdag og hub skulle komme med keisersnitt. Da startet også riene, jeg vet ikke om det var stressen eller om det var min kropp som prøvde å rydde opp selv men riene kom nå og de var virkelig vonde...
jeg ble flyttet til føden der jeg fikk magnesium drypp som skulle beskytte hjernen til lillesøster, det kjentes som at huden brente pga dryppet og det fikk sitte en jordmor hos meg hele tiden for å sjekke meg da det tydeligvis er en del alvorlige bivirkninger man kan få av magnesiums dryppet. Men det gikk bra, foruten smerten av dryppet så slapp jeg unna, det eneste var at jeg opplevde riene som ekstra ille pga dette dryppet så jeg telte ned sekundene til keisersnittet. Endelig ca kl 1930 rullet de meg opp til operasjon. Jeg fikk hilse på en masse mennesker og ble forklart hva som skulle skje med meg. Mannen ble plassert på en stol hjørnet mens fikset meg, jeg satt med rier og sette ryggbedøvelse var ikke bare lett, men etter 3 forsøk så gikk det. Jeg fikk legge meg ned og mannen fikk sette seg ved siden av meg og jeg var livredd, de sa at jeg skulle bli lam fra livet og ned men jeg kjente tydelig hvordan jag kunne bevege den ene foten når de satt i gang. Kjente ingenting i magen så alt var jo greit men jeg ble virkelig sjokkert over hvor mye de røsket i meg. Mannen satt i panikk og spurte om det var normalt, nei, de dro unormalt mye i meg, livmoren ville ikke samarbeide og skapte problem for de, men til slutt kl 20:20 så kom en liten jente til verden, bare 933 g og 35 cm. Jeg hørte ingen lyd fra henne, så ikke noe til henne, jeg forsto hvem som holdt henne og denne personen bare løp ut av rommet.
De fortsatte å røske i meg, nå ville ikke livmoren trekke seg sammen igjen, de røsket og presset lenge og jeg kjente hvordan hele jeg var mørbanket selv med ryggbedøvelse. Til slutt kom noen inn og sa at alt var bra med lillesøster! Hun var lagt i respirator og mannen fikk bli med henne til nyfødtintensiven. Til slutt så kom han tilbake til meg og han fikk sitte med meg på oppvåkningen. Her fikk jeg sitte leeenge. Lillesøster får vi uansett ikke se pga en lekkasje lungen som gjør at de får jobbe litt med henne og sette inn et dren hennes lunge. Jeg blir trillet ned på barsel der jeg får vente enda litt til. Men endelig etter 6 timer så blir jeg trillet til henne
Hun er bitteliten men sååå sterk! jeg har kjent meg veldig dårlig etter keisersnittet og har skreket av smerte i tre dager nå, delvis pga keisersnittet men også til stor del pga forstoppelse og tarmer som ikke har taklet ryggbedøvelsen og alle smertestillende bra. Tarmene har vært helt lammet og det har blitt mange ekstra undersøkelser på meg også de siste dagene, ikke bare lillesøster. Bortsett fra en skyhøy crp så virker saker å ha snudd hos meg iallfall. Jeg kjenner meg fortsatt helt sykt dårlig men sammenlignet med tidligere så er jeg i superform.
Keisersnitt var jeg livredd for og med tanke på hvor mye smerte jeg har skreket meg gjennom så kan ikke jeg si at keisersnitt er noen lett løsning... jeg har født 2 barn vaginalt uten smertelindring og da har jeg vært på beina etter 2 timer, nå er vi på dag 4 her og jeg er fortsatt helt avhengig av rullestolen for å få sett lillesøster... så en liten applaus til alle dere som har gjennomgått keisersnitt, det er langt ifra en lett uvei!!
Nå lengter vi bare etter å få holde lillesøster som endelig er av respiratoren i dag og har byttet til c-pap, vi har en lang vei foran oss men vi får holde oss positive og se fremover
Et fantastisk fint navn den lille har fått
Jeg har nok vært veldig heldig med lite smerter etter mine KS!
glad du har en bedre opplevelse av keisersnitt, mens jeg lå innlagt etter vannet gikk så fikk jeg høre så mange solskinnshistorier om keisersnitt, skulle ønske jeg var med dere i den gjengen 
her brukte jeg legens ord men jeg har heller ikke fått så mye mer informasjon enn denne ene samtalen med legen... jeg har ikke engang fått hjemreisesamtale med jordmor etter fødselen når jeg ble skrevet ut fra barsel, dette har jeg fått mase om flere ganger og i dag fikk jeg beskjed om at jeg må ringe imorgen så jeg får tatt det på telefonen med en jordmor på tross av at jeg er i nabobygget