Fødselshistorie
6 mai 2015 var det tid for overtidskontroll nr 2 (7 dager etter termin 29.04). Ble strippet av jordmor. Senere ut på dagen begynte jeg å få noen maserier, men disse kom ganske uregelmessig. Disse kjente jeg, men de var ikke vonde. Kjentes ut som mensensmerter. De ble litt kraftigere på kvelden, jeg gikk å la meg i tilfelle fødselen faktisk var i gang. Når jeg la meg, dabbet de av og jeg sovnet en stund.
Deretter våknet jeg i 02 tiden på natten og da ble jeg skuffet over at det ikke hadde skjedd noe mer. Men når jeg da gikk ned på do merket jeg at noe begynte å skje. Jeg fikk kraftigere tak i ryggen. Bestemte derfor å ta en dusj, men trodde egentlig ikke at noe var på gang. Men mens jeg stod i dusjen ble det vondere og vondere. Sendte derfor en sms til samboer som lå oppe å sov og ba han komme ned. (dette for å ikke vekke storebror). Jeg ringte mamma som skulle være barnevakt og hun ba meg ringe føden først. Jeg ringte føden og de mente jeg burde komme inn. Så da ringte jeg mamma og hun kom ca 02:45. Mens hun var her pustet jeg meg gjennom noen rier i en 10 minutters tid også dro vi til føden. På vei til føden begynte jeg å få flere ganske vonde rier. (kjøreturen tok ca 20 minutter). Samboer satte meg av utenfor akuttmottaket og jeg ventet på han mens han parkerte bilen. Damen i skranken på akutten skjønte med engang hvor vi skulle hen. Deretter ble vi geleidet mot fødeavdelingen. Brukte ca 10 minutter å gå opp til fødeavdelingen pga vonde rier. Når vi kom inn dit, ble vi tatt med inn på undersøkelsesrom. Her måtte jeg også puste meg gjennom noen rier og gå en tur på do, før hun fikk undersøkt meg. Hadde 5 cm åpning. På dette rommet var vi ca 15 minutter. Så ble vi flyttet til føderommet. Begynte å be om lystgass med engang.
Fikk lystgass og skiftet til sykehusklær. Lystgassen funket ikke så veldig bra, for jeg pustet for fort. Så kom en sykepleier. Orket ikke ligge lengre og følte jeg måtte på do. Gikk frem å tilbake på gulvet og bannet og svertet. Sa at jeg ville ha epidural. Da sa jordmor at jeg måtte legge meg i sengen, så de fikk sjekket om babyen hadde det bra og så tilkalle en lege. Dette ville ta minst 20 minutter sa jordmor. Jeg la meg på senga, men hoppet opp igjen av smerte. Kastet fra meg lystgassen og masken rev jeg fra hverandre mens jeg hoppet ut av senga. Og skrek, hylte og bannet. Løp inn på do igjen, da kjente jeg skikkelig nedpress og det var utrolig smertefullt. Visste seriøst ikke hvordan jeg skulle overleve og fikk helt panikk. Jordmor ba meg legge meg ned igjen, for jeg kunne ikke føde på do. Da satte de på ctg så de kunne sjekke om babyen hadde det bra. hun sjekket åpning og den var nå 9 cm. (Ca 25 minutter etter at jeg ble målt til 6 cm). Jordmor sa at hodet var ganske langt nede, og dette kom ikke til å ta lang tid, og kom ikke til å rekke å få epidural. Fikk så 10 cm. Jordmor sa jeg kunne presse hvis jeg følte at jeg måtte det. Da roet jeg med ned og panikken begynte å gi seg. Brukte ca 7-8 pressrier til hun var ute. Jordmor ba sykepleieren om å holde beina mine, for jeg sparket så hardt at jeg nesten knakk ribbeina på jordmoren. Men det var så og si ingen pauser mellom disse riene. Så 25 minutter etter jeg fikk beskjed om at jeg hadde 9 cm, så var babyen ute. Hun kom til verden 07.05 kl 04:29.
Fra jeg ble lagt inn på føderommet tok det altså ca 45 minutter til hun var ute. Og ca 2,5 time fra jeg begynte å merke riene hjemme. Fikk ligge noen timer på føderommet, for det var helt fullt på barselavdelingen. Så ble vi flyttet på gangen noen timer, før det ble ett ledig rom. Det var en utrolig intens og smertefull fødsel, men følte meg også veldig stolt som gjennomførte fødselen uten epidural. Forrige fødsel fikk jeg epidural og følte jeg gikk glipp av selve fødselsopplevelsen for jeg kjente ingenting. Denne gangen følte jeg med veldig delaktig i fødselen og at jeg klarte selv å presse ut babyen.
6 mai 2015 var det tid for overtidskontroll nr 2 (7 dager etter termin 29.04). Ble strippet av jordmor. Senere ut på dagen begynte jeg å få noen maserier, men disse kom ganske uregelmessig. Disse kjente jeg, men de var ikke vonde. Kjentes ut som mensensmerter. De ble litt kraftigere på kvelden, jeg gikk å la meg i tilfelle fødselen faktisk var i gang. Når jeg la meg, dabbet de av og jeg sovnet en stund.
Deretter våknet jeg i 02 tiden på natten og da ble jeg skuffet over at det ikke hadde skjedd noe mer. Men når jeg da gikk ned på do merket jeg at noe begynte å skje. Jeg fikk kraftigere tak i ryggen. Bestemte derfor å ta en dusj, men trodde egentlig ikke at noe var på gang. Men mens jeg stod i dusjen ble det vondere og vondere. Sendte derfor en sms til samboer som lå oppe å sov og ba han komme ned. (dette for å ikke vekke storebror). Jeg ringte mamma som skulle være barnevakt og hun ba meg ringe føden først. Jeg ringte føden og de mente jeg burde komme inn. Så da ringte jeg mamma og hun kom ca 02:45. Mens hun var her pustet jeg meg gjennom noen rier i en 10 minutters tid også dro vi til føden. På vei til føden begynte jeg å få flere ganske vonde rier. (kjøreturen tok ca 20 minutter). Samboer satte meg av utenfor akuttmottaket og jeg ventet på han mens han parkerte bilen. Damen i skranken på akutten skjønte med engang hvor vi skulle hen. Deretter ble vi geleidet mot fødeavdelingen. Brukte ca 10 minutter å gå opp til fødeavdelingen pga vonde rier. Når vi kom inn dit, ble vi tatt med inn på undersøkelsesrom. Her måtte jeg også puste meg gjennom noen rier og gå en tur på do, før hun fikk undersøkt meg. Hadde 5 cm åpning. På dette rommet var vi ca 15 minutter. Så ble vi flyttet til føderommet. Begynte å be om lystgass med engang.
Fikk lystgass og skiftet til sykehusklær. Lystgassen funket ikke så veldig bra, for jeg pustet for fort. Så kom en sykepleier. Orket ikke ligge lengre og følte jeg måtte på do. Gikk frem å tilbake på gulvet og bannet og svertet. Sa at jeg ville ha epidural. Da sa jordmor at jeg måtte legge meg i sengen, så de fikk sjekket om babyen hadde det bra og så tilkalle en lege. Dette ville ta minst 20 minutter sa jordmor. Jeg la meg på senga, men hoppet opp igjen av smerte. Kastet fra meg lystgassen og masken rev jeg fra hverandre mens jeg hoppet ut av senga. Og skrek, hylte og bannet. Løp inn på do igjen, da kjente jeg skikkelig nedpress og det var utrolig smertefullt. Visste seriøst ikke hvordan jeg skulle overleve og fikk helt panikk. Jordmor ba meg legge meg ned igjen, for jeg kunne ikke føde på do. Da satte de på ctg så de kunne sjekke om babyen hadde det bra. hun sjekket åpning og den var nå 9 cm. (Ca 25 minutter etter at jeg ble målt til 6 cm). Jordmor sa at hodet var ganske langt nede, og dette kom ikke til å ta lang tid, og kom ikke til å rekke å få epidural. Fikk så 10 cm. Jordmor sa jeg kunne presse hvis jeg følte at jeg måtte det. Da roet jeg med ned og panikken begynte å gi seg. Brukte ca 7-8 pressrier til hun var ute. Jordmor ba sykepleieren om å holde beina mine, for jeg sparket så hardt at jeg nesten knakk ribbeina på jordmoren. Men det var så og si ingen pauser mellom disse riene. Så 25 minutter etter jeg fikk beskjed om at jeg hadde 9 cm, så var babyen ute. Hun kom til verden 07.05 kl 04:29.
Fra jeg ble lagt inn på føderommet tok det altså ca 45 minutter til hun var ute. Og ca 2,5 time fra jeg begynte å merke riene hjemme. Fikk ligge noen timer på føderommet, for det var helt fullt på barselavdelingen. Så ble vi flyttet på gangen noen timer, før det ble ett ledig rom. Det var en utrolig intens og smertefull fødsel, men følte meg også veldig stolt som gjennomførte fødselen uten epidural. Forrige fødsel fikk jeg epidural og følte jeg gikk glipp av selve fødselsopplevelsen for jeg kjente ingenting. Denne gangen følte jeg med veldig delaktig i fødselen og at jeg klarte selv å presse ut babyen.
