treskatter
Forelsket i forumet
Mandag 18 mai reiste jeg inn på KK da jeg kjente så lite liv. Kom hjem fra tyrkia natt til 17 mai, og hadde kjent litt lite liv der også, men kjente til hun hver dag. Der tok jeg sparketest og ul, og hun var litt rolig men ellers så alt fint ut. Onsdag 20 reiste jeg inn igjen pga lite liv, satt en time på sparketest og de var ikke fornøyd. Overlege ble tilkalt for å ta utvidet ul, såg da at babyen hadde økt blodgjennomstrømming i hodet, de mistenkte at hun hadde for lite blod, for da prioriterer kroppen hjernen. Lå på ultralydbenken i to timer og flere overleger var inne og vurderte. Ble tatt mange blodprøver på for å sjekke om det var noe virus som kan ha gjort det. Plutselig kom legen inn å sa at operasjonssalen var gjort klar og at der nå ble keiersnitt. De ville ikke ta sjangsen på å vente på svarene på blodprøvene. Jeg fikk fullstendig sjokk, min mann skulle akkurat til å gå ombord på flyet fra jobb i england, så måtte ringe mamma. En halvtime etter lå jeg under kniven med et kjempe team som stod klart på operasjonssalen. Kl 18.05 var hun ute og hun skrek med engang. Morkaken veide 500 gr mer enn den skulle i uke 32 og var bleik med lite blod i. Den er sendt til analyse. Hun hadde en blodprosent på 4,8. Den skal være mellom 16 og 20 på nyfødte. Men hun var utrolig nok sprek og jeg fikk se henne et øyeblikk før hun ble kjørt til barneklinikken. Der fikk hun blodoverføring og kom seg veldig raskt etter det. Min mann kom rett fra flesland til haukeland for å hilse på sin nye datter <3 Jeg har hatt mye smerter etter keisersnittet og jeg synes det var en forferdelig opplevelse. Blodprøvene viste at noe av blodet hennes var kommet over i min blodbane, noe det ikke skal. De vet ikke hvor mye. Blir spennnende å få vite resultatet av analysen av morkaken. Alle leger sier at det var fantastisk at jeg lyttet til kroppen og kom inn igjen. Hun hadde ikke overlevd så mye lenger på så lite blod. Nå er det bare å få henne til å spise alle måltider selv før vi kan reise hjem. Vi gleder oss