fødselsdepresjon

Tinkiwinky1990

Elsker forumet
Fler som vil dele erfaringer ifht fødselsdeprisjon? Det er snart to uker siden gutten min ble forløst med keisersnitt (prematur) og jeg har etter operasjonen slitt veldig med depresjon. Gråter for alt. Lei meg og trist hele tiden. Noen som har følt det sånn og har noen tips/råd?
 
Uff. Håper det snur seg etterhvert. Det kan kanskje ha sammenheng med været og de kortene dagene og. Har ingen erfaring dessverre. Får du kommet deg ut på tur da? Gå på besøk hos noen venner, familie, så du ikke er alene
 
Høres ut som om du trenger en prat med noen på helsestasjonen, de er flinke til å gi deg råd ;)
 
Har hatt svangerskapsdepresjon og depresjoner utenom tidligere. Søk hjelp hos fastlege eller helsestasjon! Dess tidligere du får hjelp dess lettere kan det gi seg!

Ellers vil jeg råde deg til å gjøre alt som får deg til å føle deg hakket bedre..
Jeg så en episode Gossip girl som belønning for hver ting jeg gjorde som føltes uoverkommelig. Feks ta en dusj, se Gossip girl, ta på klær, se Gossip girl, lage meg mat, se Gossip girl, etc.. Ingen skam i å bruke 'triggere' for å komme gjennom dagene.

Andre har hjelp i for eksempel prøve å skrive dagbok..

Hvis du klarer det vil jeg også prøve å spise mest mulig normalt og ha et mål om feks 10 min frisk luft hver dag. Hente posten hver dag feks. I dagslys.
 
Det hele ble nok trigget pga vi har vært ut og inn av sykehuset i lang LANG tid! Bodd fast på sykehuset i en måned nå. Er nå innlagt pga prematurt barn (født i uke 32). Det er jul (har ikke ordner noen ting) og det er mørkt og trist ute. Håper det går over snart... <3
 
Har ingen erfaring jeg, men kjenner fler som har. Det er vondt. Så bra at du ser det så tydelig selv. Modig er du også. Råder deg til å ta kontakt med helsestasjonen og få hjelp raskt. Dette skal du ikke streve med alene! Sender en klem og lykkeønskninger!
 
De har nok noen du kan snakke med på sykehuset. Prøv!:)
 
Det hele ble nok trigget pga vi har vært ut og inn av sykehuset i lang LANG tid! Bodd fast på sykehuset i en måned nå. Er nå innlagt pga prematurt barn (født i uke 32). Det er jul (har ikke ordner noen ting) og det er mørkt og trist ute. Håper det går over snart... <3

Si ifra på sykehuset!
Og gjør noe hyggelig for deg selv, hver dag!
Om det så er sjokolade som får opp humøret, eller å få se en god film.. Ta en lang dusj... Snakke med noen?

Kanskje få permisjon noen timer fra sykehuset for å .. Gå på kino, eller reise hjem en tur, gå en tur, få en massasje.. Barnet ditt vil tåle noen timers fravær for at du skal få det litt bedre..

Masse lykke til!
Det er forferdelig vondt å ha det sånn.. Håper du har mot nok til å gi beskjed på sykehuset og ikke bare her inne. Klem til deg!
 
Si ifra på sykehuset!
Og gjør noe hyggelig for deg selv, hver dag!
Om det så er sjokolade som får opp humøret, eller å få se en god film.. Ta en lang dusj... Snakke med noen?

Kanskje få permisjon noen timer fra sykehuset for å .. Gå på kino, eller reise hjem en tur, gå en tur, få en massasje.. Barnet ditt vil tåle noen timers fravær for at du skal få det litt bedre..

Masse lykke til!
Det er forferdelig vondt å ha det sånn.. Håper du har mot nok til å gi beskjed på sykehuset og ikke bare her inne. Klem til deg!
Fikk perm fra sykehuset slik at jeg kan sove hjemme i natt. Han lille er jo innlagt så får dårlig samvittighet men pratet med fler sykepleiere som mente det var lønnsomt å sove hjemme og få igjen krefter slik at jeg får sove og summere alt samboeren og jeg har gått igjennom de siste månedene jeg har vært dårlig. Når vi er tilbake i morgen håper jeg formen er bedre og sinnet lettere.
 
Fikk perm fra sykehuset slik at jeg kan sove hjemme i natt. Han lille er jo innlagt så får dårlig samvittighet men pratet med fler sykepleiere som mente det var lønnsomt å sove hjemme og få igjen krefter slik at jeg får sove og summere alt samboeren og jeg har gått igjennom de siste månedene jeg har vært dårlig. Når vi er tilbake i morgen håper jeg formen er bedre og sinnet lettere.
Husk det jeg skrev på melding, les de gjerne opp igjen : Du får aldri så flinke barnevakter igjen, og det er superviktig at du tar vare på seg sjøl oppi dette her! Ei natt hjemme vil gjøre deg godt, sov lenge og senk skuldrene! Jeg fokuserte veldig på det store bildet når jeg var innlagt i tida etter babyen kom, for det er beintøft! Se for deg ett år fram i tid, og at tida på Lillehammer er en investering i framtida. Om hundre år er allting glemt! Ikke vær supermom, og som sagt :ikke glem deg sjøl. Dagens pekefinger fra ei som har vært i dine sko ;)
 
Last edited:
Fødselsdepresjon utarter seg gjerne i forskjellige utgaver. Kan jo være det er litt andre følelser og tanker enn det jeg hadde. En lang historie kort: Hadde det selv i nesten 8 mnd før jeg følte meg frisk. Og da var jeg allerede 2 mnd på vei igjen med neste mann (som er dette barnet vi venter nå). Har vært veldig nedstemt dette svangerskapet, så det gikk liksom litt i revers igjen. Heldigvis gikk det oppover igjen nå de siste månedene.
Med første så var vi på sykehus i en uke, kan ikke sammenlignes med ditt sykehusopphold, men det var nok også en trigger for meg også. Følte meg så alene. Barnet jeg fikk følte jeg absolutt ingenting for. Klarte ikke amme heller. Kunne bare forlatt det på sykehuset, og heller la noen andre overta det. Selv om kroppen min visste at han var min. Fryktelig frustrerende å ha så motstridende følelser på en gang. Og følte meg som verdens verste mor. Det var jo ikke normalt å føle det slik for barnet sitt? Men ingen forsto hvordan jeg hadde det. Ble først sett da vi fikk hjemmebesøk av helsesøster. Hadde en litt spesiell barndom, så det har nok også vært utslagsgivende.
Hvis det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt, jeg forteller gjerne.
Et godt råd er ta imot all den hjelp du kan få, det er derfor de er her. Og hvis du føler at en eller to forstår deg når du forteller om hvordan du har det, så bruk dem for alt de er verdt. Ikke alle mennesker man heller klarer å snakke med sine innerste følelser om.
 
Back
Topp