fødselsdepresjon

*EmMa08&11*

*EmMa08&11*

Gift med forumet
takk for svar alle sammen[:)][:)]
 
Vær glad for at legen tar deg på alvor. Jeg hadde det etter jeg fikk Ida. Ble ikke tatt på alvor og jeg brukte over ett år på å komme meg. Klarte ikke komme meg i jobb før hun var 18 mnd[>:] De dagene som var best for meg var når jeg fikk avlastning og brukt tid på å gå lange turer. Jeg hadde mest lyst til å sove. Men på meg forverret det seg bare hvis jeg sov mye på dagen (vi sov jo ikke på natten de første 11 mnd[&o]) Spis riktig mat og snakk med de rundt deg om det. Jeg klarte etterhvert å snakke litt med en venninne om det og svigermor. For min del gikk det mye ut på at jeg ikke hadde morsfølelse for Ida. Man reagerer vel litt forskjellig men jeg ble veldig tiltaksløs og usosial. Orket ikke tanken på å treffe folk... Men ta i mot hjelp og vær åpen på at du trenger avlastnign så du får hentet deg inn igjen. Vet ikke om det var til hjelp men vit i allefall at du kommer deg igjennom det. Ikke vær redd for å spørre om du lurer på noe[:)] KLEM
 
takk for svar[:)]

håper bare det ordner seg, så jeg kan nyte denne tiden litt mer...
trist at permisjonstiden min skal være så trist og ulykkelig.
 
Har jo hatt dårlige dager selv, det er tungt. Å ha det sånn hele tida kan jeg ikke helt forestille meg, men så flott at du får hjelp så tidlig. Har venninner som har komt styrket utav samtaler med psykolog!!

Lykke til, det kan bare bli bedre nå!![:D][;)]
 
Jeg hadde jo dette(som de fleste sikkert har fått med seg nå[8D]) i en ganske alvorlig grad med Sofie. Såpass at jegble innlagt og fikk intensiv behandling.

Det første jeg vil råde deg til er å sykemelde deg fra permisjonen og la Eirik overta hovedomsorgen en stund. Deretter kan dere se på husarbeid og matlaging - kan dere "kjøpe"hjelp her hos noen, f.eks vaskehjelp? Ta på deg minst mulig og fokuser på å hvile og hente deg inn igjen. Spis masse mat og få frisk luft MINST en gang til dagen. Det er veldig vanskelig nå, men tenk at du skal ikke ha dårlig samvittighet for noen ting nå- du er syk! Kanskje det er en ide å fortelle de nærmeste rundt dere om dette slik at de kan hjelpe til?

Så vil jeg bare si at uansett hvor mørkt det ser ut nå så blir det bedre!! De lover jeg deg[:)]

Bare spør dersom du lurer på noe - jeg er helt åpen om det som skjedde med meg og deler gjerne erfaringer!
God klem til deg..unner deg virkelig ikke dette[&o]
 
[:)]
 
har ikke lest hva du skrev, men vil bare gi deg en kjempe klem.
håper det ordner seg, ta i mot hjelp....
mange klemmer
 
har heller ikke fått lest hva du skrev men vil sende en stor klem.. 
 
jeg var også veldig mye lei meg, gråt mye den første tiden, ingenting var kos. Når T var rundt 14 dager var jeg til jordmora mi for å fortelle. Plutselig lurte hun på om jeg kunne fylle ut et skjema til hun, ja selvfølgelig kunne jeg d. D var mange spm, som jeg svarte på. da hadde jeg dette i en liten grad og måtte komme tilbake om 3 uker. jeg hadde ikke tenkt noe på dette og trodde at slik jeg hadde det var helt normalt, men det fikk opp øynene mine og ble mer obs åå ting.

utrolig godt at legen din virkelig tok deg på alvor, syns du skal høre på de gode rådene fra de ovenfor. for barna dine sin skyld, må du ta godt være på deg selv nå.

sender deg mange gode klemmer!

sender
 
leste ikke tråden din... men tror nesten at alle som får nr 2 får en sjokkopplevelse, som drar meg seg negative følelser... er jo veldig slitsomt....
jeg har og kjent på mange ting jeg ikke hadde regnet med... men... føler jo lissom, meg deprimert avåtil.... men, nå er han blitt 3 mnd... og jeg føler lissom at ting blir bedre for han sover hele natten nå...

håper du kommer deg snart! [:D]

kleeem....[:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp