Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
ORIGINAL: atene
De som offtest får det er de som ikke har ønsket barnet fra starten av eller som har gått og forestillt seg at livet med en baby er mere glamorøst en det det er.. Det har ingen ting med angst å gjøre [:)] sliter du med angst?
ORIGINAL: IdaM28
ORIGINAL: atene
De som offtest får det er de som ikke har ønsket barnet fra starten av eller som har gått og forestillt seg at livet med en baby er mere glamorøst en det det er.. Det har ingen ting med angst å gjøre [:)] sliter du med angst?
Nei, det gjør jeg heldigvis ikke. Jeg har bare hørt at alle kan få denne depresjonen. Jeg gleder meg veldig til å bli mamma og jenta vår er etterlengtet pga jeg har hatt en tidlig spontan abort fra før.
Så det var betryggende å lese det du skrev til meg[:)] Takk[;)]
ORIGINAL: atene
ORIGINAL: IdaM28
ORIGINAL: atene
De som offtest får det er de som ikke har ønsket barnet fra starten av eller som har gått og forestillt seg at livet med en baby er mere glamorøst en det det er.. Det har ingen ting med angst å gjøre [:)] sliter du med angst?
Nei, det gjør jeg heldigvis ikke. Jeg har bare hørt at alle kan få denne depresjonen. Jeg gleder meg veldig til å bli mamma og jenta vår er etterlengtet pga jeg har hatt en tidlig spontan abort fra før.
Så det var betryggende å lese det du skrev til meg[:)] Takk[;)]
Du skal ikke tenke på det [:)] det er sjeldent at man får det..
ORIGINAL: atenedet har ingenting med om man ønsker barnet eller ikke å gjøre . Jeg har selv hatt en tøff fødselsdepresjon , og vår datter var planlagt og veldig ønsket .Grunnet til jeg fikk det er mest sannsylig at jeg gikk med fødselsangst hele stangeskapet , og i tillegg fikk en styrtfødsel jeg mistet total kontroll over og mista masse blod etterpå , ble kjørt i hasteoperasjon. Men det kan være mange grunner til at man får det . Det kan også være hormonelt. Og det er mer vanlig enn man tror , men i forskjellige grader . Og mange får angst av det , jeg var en av de . Heldigvis er det over nå .
De som offtest får det er de som ikke har ønsket barnet fra starten av eller som har gått og forestillt seg at livet med en baby er mere glamorøst en det det er.. Det har ingen ting med angst å gjøre [:)] sliter du med angst?
ORIGINAL: nadja1986
Jeg har deprisjoner nå og det finnes ikke noe moro i det hele tatt... Men jeg fikk det av angsten for å miste emilie og hele situasjonen vi endte oppi... Er ikke lett å bli mamma til ei lita jente som kom 11 uker føre tia...
ORIGINAL: Ela82
Det har ingenting med at man ikke ønsker barnet, og det er helt feil at det er uvanlig!
Jeg hadde det etter sist svangeskap. Vi hadde prøvd i flere år, mistet 2 ganger, og jenta vår var VELDIG ønska og planlagt!
Det ble oppdaget rester etter fødsel som endte i gynekologiske undersøkelser (ikke kjekt rett etter fødsel), jeg hadde sopp på brystene i 2 mnd, og slet veldig med ammingen.
Jeg følte at jeg var den eneste i verden som hadde det sånn, jeg bare gråt og syns ting var vanskelig.
Hadde aldri hørt andre snakke om dette. Etter 6 ukers kontrollen på helsestasjonen fikk jeg hjelp og noen å snakke med.
Da begynte jeg å være åpen med de rundt meg om åssen jeg hadde det, og DA var det mange som hadde vært gjennom det samme, da!
Dette er noe som blir dyttet under en stol, men som er veldig vanlig i større og mindre grad. Det viktige er å ta tak i det med en gang, og finne noen å snakke med.
Ble litt langt, men dette er jeg brennende opptatt av! [:)]
ORIGINAL: IdaM28
Det er utrolig viktig å snakke med noen ja! Jeg trodde også at det kan skje "den beste", husker f eks mamma slet med ammingen med lillebroren min, hum gråt og gråt..pluss han hadde kolikk.. kanskje ikke depresjon, men hun var ikke langt unna...
Det er et viktig emne, for de som får det blir det jo ikke akkurat slik man ser for seg barseltiden som alle sier skal være den mest fantastiske tiden i livet...
ORIGINAL: Enhjørningen
Hei..
Jeg har et snev av svangerskapsdepresjon....og ja, jeg tørr snakke om det.
Men det viser seg at det er veldig få som skjønner hva det vil si...
Mine venner synest det er tabu....så dermed blir det veldig mye tyngre å ha det slik..
Jeg snakker med jordmor og min samboer om ting, og jeg får hjelp.
Har også en god venninne som jeg kan ringe til som forstår situasjonen min som har vert der selv...
Men det som utløste det her er at svangerskapet er veldig tungt for meg..
Mye plager av alle sorter.....jeg er ikke meg selv.
Jeg er en veldig smilendes jente til vanlig, men nå er jeg helt motsatt..
Ikke kranglete eller slikt, men jeg klarer ikke se så mye positivt i graviditeten.
JA, jeg gleder meg stort til å bli ferdig med graviditeten, men det vil ikke si at jeg ikke er glad for barnet som er SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ ønsket. Geder meg til fremtiden med min lille familie!
Men som sagt....å være gravid er ikke meg.......