Fødselsdepresjon...lang

G

Gravidmamma2014

Elsker forumet
Hei! Lenge siden jeg har vært her inne... Har slitt en del i det siste...

Har vært litt nedfor siden fødselen - men har hele tiden unnskyldt det med andre ting enn at jeg kan ha vært deprimert... skyldte på at jeg var sliten av tiden etter fødselen - 2 uker på sykehuset, vektnedgang, ammeproblemer og at jeg mistet melka til tross for iherdig jobb for å øke produksjonen...

alt dette tok på, men varsellampene våre var ennå ikke begynt å lyse ennå med tanke på depresjon... Hadde en liten knekk der jeg fikk snakke med hs - og fikk klar beskjed om å prioritere meg selv, og ikke pumpe meg syk... fikk og beskjed om å snakke med legen min - men hun hørte ikke etter - fikk bare beskjed om at det var helt normalt... har ikke gjort noe mer med dette, siden jeg følte meg avvist av legen.. fikk byttet fastlege - men følte ikke for å ta det opp med en ny lege, siden jeg ble avvist første gang..

I forrige uke begynte jeg å jobbe... har sett fram til å begynne å jobbe - siden jeg tenkte at humøret ville letne når jeg kom meg ut blandt folk... men første dag på jobben var pyton... fått jobb på en helt ny plass, men bare ukjente folk... ikke fikk jeg noen slags omvisning på avdelingen - måtte lete meg frem på egenhånd.. og når jeg prøvde å komme i kontakt med de andre på jobb var det ingen som hilste eller noe.. så da jeg kom hjem gråt jeg hele kvelden... dag to var lik, og dag tre klarte jeg ikke holde meg til jeg kom hjem - gråt mye på jobb (og syntes det var flaut)... denne mandagen var værst - gikk halvannen time så stod jeg på toalettet å kastet opp... var ikke syk - men var en psykisk reaksjon...

Fikk heldigvis en akuttime hos den nye legen min, som er veldig forståelsesfull - er blitt sykemeldt nå - og ser ikke for meg at jeg kommer meg tilbake i jobb der jeg var... får en enorm psykisk reaksjon bare å kjøre i retningen jobb... skal tilbake på onsdag - og blir henvist til VPP - voksenpsykiatrisk poliklinikk for behandling... fastlegen min satte diagnosen postpartum depresjon, problemet er at snuppa nå er 6 og en halv måned...og at det har vart lenge - og jeg er havnet helt i kjelleren...

Det som er det verste er at jeg er ufattelig sliten, og føler meg tungsinnet og ser lite glede i tingene i hverdagen - er blitt veldig mye verre enn siden før jeg begynte å jobbe...
men selv om jeg sliter, så er jeg veldig oppmerksom på lillesnuppa - det som er tungt med dette er at det ikke kommer naturlig - jeg må aktivt jobbe for at ikke hun skal lide for mine problemer...

det jeg egentlig vil med dette er å få luftet litt - og håper ingen andre går med "udiagnostisert" fødselsdepresjon... jeg angrer på at jeg ikke søkte hjelp for mange måneder siden... snakket med legen min på 6 ukerskontrollen min - og angrer på at jeg ikke gikk inn for å få legen til å se at jeg var tyngre til sinns enn det som var vanlig... hadde kanskje vært i gang med behandling og på vei til å føle meg bedre...
 
uff, tror nok det er veldig vanlig at man ikke klarer å plukke opp signalene og gjøre noe med det selv. vet at i noen kommuner så jobber de veldig aktivt for å fange opp mødre som opplever det samme som deg. veldig trist at det gikk så langt og at du ikke fikk hjelp når du prøvde å snakke med legen din. veldig fint at du får hjelp nå da.

syns det var veldig tøft av deg å fortelle om det, tror det er viktig å være åpen om det.
er nok mange fler som opplever det samme som deg, men desverre er det sånn at ikke alle tørr å prate om det.

gir deg en klem
 
Huff, dette var trist å lese!
Håper du endelig får og kan få all den hjelpen du trenger! Masse lykke til!
Mange varme tanker og klemmer!
 
Uff[:(] dette var trist lesning, og så kjedelig at den første legen din ikke tok deg på alvor. Depresjon er jo ingen spøk. Det er godt du får hjelp nå da, fordet om du skulle fått det for lenge siden[&:]

Du får "jobbe" deg sakte og sikkert fremover, og så sender jeg en stoor klem og mange gode tanker
 
Så trist at du har gått så lenge med disse problemene uten å få hjelp. Det er jo bra at du har fått en mer forståelsesfull lege, og at du har fått hjelp nå, men det skulle selvsagt vært fanget opp mye tidligere. Håper ting begynner å se lysere ut etter hvert.
 
Jeg synes du er flink som klarer å fokusere på tulla di til tross for depresjonen. Etter hvert kommer det nok til å gå bedre, og da klarer du å glede deg over hverdagen og de små tingene igjen.
 
Lykke til videre. Håper du får god hjelp og støtte i tiden fremover.
 
Så trist å høre at du har hatt det så vondt[&o], det er klart dette har vært tungt for deg!! Og i tillegg til fødselsdepresjonen har du jo også vært veldig uheldig først med lege, og IKKE MINST på jobben. Helt utrolig dårlig av de synes jeg.... ( Gleder meg ikke til å begynne å jobbe, men vet jeg ikke er deprimert ;) )
Ønsker deg god bedring, husk at nå er det endelig tatt tak i, så nå er prosessen for å snu dette her slik at du vil få det bedre i gang. Synes du har vært sterk og tøff som deler dette med oss, det er veldig viktig å lufte slike tanker..... Dette kommer til å gå bra, sakte men sikkert ;)
 
ORIGINAL: Nann

Huff, dette var trist å lese!
Håper du endelig får og kan få all den hjelpen du trenger! Masse lykke til!
Mange varme tanker og klemmer!


signerer..
*klemmepå*
 
off... ikke noe kjekt med deprisjon. godt at du blei hørt te slutt,
hadde sjøl ein kraftig knekk rett før eg blei gravid. eg klarte ikke å innse ko gale det va før den dagen eg knakk heilt sammen. men hadde heldigvis ein lege så hadde fullforståelse å sendte meg videre med ein gang.
eg hadde o den kvalme reaksjonen når eg kjørte i nærheten av jobb[:'(] så her måtte eg kjøra lange omveier.

men om du har mulighet for det, så kan du prøva å komma deg litt ut å lufta deg. å bruka tid på deg sjøl å venner(nå vett jo ikke eg ka du gjør). eg holdt på å stenga meg inne. men hadde heldigvis ein kjæreste så dro meg ut dørene. å det hjalp meg utrolig mye.

uansett, god bedring. håpe du blir bra, å kosa degmed babyen din[:)]
 
ORIGINAL: holtungm

Uff[:(] dette var trist lesning, og så kjedelig at den første legen din ikke tok deg på alvor. Depresjon er jo ingen spøk. Det er godt du får hjelp nå da, fordet om du skulle fått det for lenge siden[&:]

Du får "jobbe" deg sakte og sikkert fremover, og så sender jeg en stoor klem og mange gode tanker

Signerer denne! STOR klem til deg!
 
Fødselsdepresjon er et vanskelig tema og mange ser ikke faresignalene før det er for seint. Dårlig av den første legen din å ikke se signalene, godt at den andre legen tok deg på alvor! Synes det er flott at du får hjelp, håper det er til god nytte for deg! Ønsker deg masse lykke til framover!

Mange varme klemmer
 
ORIGINAL: mammalykke2

Så trist at du har gått så lenge med disse problemene uten å få hjelp. Det er jo bra at du har fått en mer forståelsesfull lege, og at du har fått hjelp nå, men det skulle selvsagt vært fanget opp mye tidligere. Håper ting begynner å se lysere ut etter hvert.

Jeg synes du er flink som klarer å fokusere på tulla di til tross for depresjonen. Etter hvert kommer det nok til å gå bedre, og da klarer du å glede deg over hverdagen og de små tingene igjen.

Lykke til videre. Håper du får god hjelp og støtte i tiden fremover.


Sign! God klem til deg!
 
tusen takk dere [:)]

er ikke så lett om dagene, men virker allerede som om ting går bedre... for i går, dagen etter jeg var hos legen og fikk bedt om hjelp, så ringer de fra avdelingen jeg har søkt jobb på - og sier at de vil veldig gjerne ansette meg - de bare visste ikke helt om de kunne tilby meg 80 eller 100 % stilling... men hjelper på det at jeg ikke ønsker å dra tilbake til der jeg har jobb nå... venter bare på ny beskjed om hva de kommer til å tilby meg av stilling - og det er drømmejobben - har vært i praksis der og hatt helgestilling der tidligere... en flott avdeling med fantastisk arbeidsmiljø i mine øyne... [:)]

så på onsdag er jeg spent på hva legen sier og finner ut, men ialefall så er ting i endring...
 
Trist å høre at du har det slik, samtidig så tror jeg at det er mange i dine sko uten at det hjelper no serlig[&:] Leste lengere ned at du allerede føler det litt bedre, håper det går din vei nå, og  at du kommer deg over kneika[:)] Lykke til[:D]
 
Takk for at du delte dette. Høres ut som du er veldig reflektert i forhold til situasjonen din, og det må jo være bra.
Håper det går oppover snart.
 
uff,så utrolig dumt at det ikke har blitt oppdaget tidligere,men er vel ikke bare,bare...[&:]

håper det blir å gå bra!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp