Deprimert?
Andre møte med forumet
Hei!
Jeg er en fast bruker her, men vil ikke gå ut med navn eller nick så jeg har lagd meg en ny profil for anledningen..
Jeg er en jente med en gutt på 2 1/2 og samboer.
Jeg lurer på om jeg kan ha fødselsdepresjon, jeg vet vel egentlig inni meg at noe er galt, men har vel egentlig ikke innrømmet det selv. Men de siste dagene har det vært sånn at jeg vurderer at jeg kanskje trenger hjelp..
Barnet mitt ble født for ca 2 1/2 år siden og siden da egentli har jeg slitt med følelsene for han. Vi bodde på et sted jeg ikke trivdes i ca 1 1/2 år etter småen ble født, men etter det flyttet vi til mitt hjemsted igjen.
Mens vi bodde der var jeg knapt utenfor døra, jeg sov ofte sammen med barnet nesten til sambo kom hjem fra jobb (ammet barnet i sengen).
Det har ikke blitt bedre siden vi flyttet hit, jeg går knapt ut døra om ikke jeg må. Jeg føler meg nedtrykt og har liten lyst til å ta initiativ når det gjelder husarbeid ol.
Jeg sliter en del med selvbildet mitt fra før, jeg har aldri vært den populære på skolen. Jeg har alltid vært den smålubne, litt rare jenta som har hatt en venn eller 2.
I ungdomstiden gjorde jeg en del ting jeg angrer på i dag, hadde en del sex med gutter for da fikk jeg oppmerksomhet. Men i ettertid har jeg angret og litt veldig med dette.
Samboeren vet ikke om "fortiden" min, jeg er så redd han skal få et annet syn på meg om jeg forteller dette..
Flere som har slitt med fødselsdepresjon? Har dere noen råd?
Jeg er en fast bruker her, men vil ikke gå ut med navn eller nick så jeg har lagd meg en ny profil for anledningen..
Jeg er en jente med en gutt på 2 1/2 og samboer.
Jeg lurer på om jeg kan ha fødselsdepresjon, jeg vet vel egentlig inni meg at noe er galt, men har vel egentlig ikke innrømmet det selv. Men de siste dagene har det vært sånn at jeg vurderer at jeg kanskje trenger hjelp..
Barnet mitt ble født for ca 2 1/2 år siden og siden da egentli har jeg slitt med følelsene for han. Vi bodde på et sted jeg ikke trivdes i ca 1 1/2 år etter småen ble født, men etter det flyttet vi til mitt hjemsted igjen.
Mens vi bodde der var jeg knapt utenfor døra, jeg sov ofte sammen med barnet nesten til sambo kom hjem fra jobb (ammet barnet i sengen).
Det har ikke blitt bedre siden vi flyttet hit, jeg går knapt ut døra om ikke jeg må. Jeg føler meg nedtrykt og har liten lyst til å ta initiativ når det gjelder husarbeid ol.
Jeg sliter en del med selvbildet mitt fra før, jeg har aldri vært den populære på skolen. Jeg har alltid vært den smålubne, litt rare jenta som har hatt en venn eller 2.
I ungdomstiden gjorde jeg en del ting jeg angrer på i dag, hadde en del sex med gutter for da fikk jeg oppmerksomhet. Men i ettertid har jeg angret og litt veldig med dette.
Samboeren vet ikke om "fortiden" min, jeg er så redd han skal få et annet syn på meg om jeg forteller dette..
Flere som har slitt med fødselsdepresjon? Har dere noen råd?
