Fødselsdepresjon/angst

[User1682762]

Uffameg, er helt forferdelig å ha det sånn som du har det nå. Kjenner veldig igjen klumpen i brystet og den gyngende følelsen. Det var psykiater på DPS som skrev ut Zoloft til meg, siden jeg prøvde å bli gravid og skulle amme. Jeg husker faktisk ikke helt, men tror jeg merket bedring relativt raskt! Innen et par uker eller noe.. Jeg trappet gradvis opp for at jeg skulle få minst mulig bivirkninger, så tror egentlig ikke jeg fikk noen. Muligens litt heftigere drømmer, men det er jeg plaget med uansett. Har du en god fastlege du kan snakke med om hva som kan være riktig avgjørelse for deg? For min del ble jeg mer «sykeliggjort» av psykolog, og hodet «spant» mer enn noen gang

Takk for svar! Jeg har en veldig flink fastlege. Han har henvist meg til Dps nå etter legetime i går. Kjenner bare tanken på å møte opp på Dps gjør meg kvalm. Aner ikke hvorfor men føler med en gang at jeg er en veldig syk person da..
Var egentlig veldig skeptisk til at han skal henvise meg fordi jeg føler dette er med å skape et større «problem» enn det egentlig er. Kjenner jeg også er negativ til at det kanskje vil ta flere mnd før jeg får time. Sa til legen at jeg vurderte å bestille privat psykolog, men legen var skeptisk til dette da han erfarte at disse utførte mer coaching.

Samtidig så kjenner jeg på en slags lettelse at ting kanskje kan endres. Gikk du på mange timer til psykolog før det ble iverksatt medisiner? Eller hva annet ble forsøkt? Kan jeg også spørre hvor lang tid deg tok før du fikk time. Hadde håpt de prioriterte gravide/personer i barseltiden.

 

[S-40112399]

Så godt at du har en flink fastlege! Har han/hun noen synspunkter på medisiner/ikke medisiner for deg? Men tenker det er bra at du er blitt henvist til DPS, der er det jo også psykiatere som er veldig flinke med evt medisiner. Jeg ble henvist av sykehuset etter jeg hadde vært der på oppfølgingssamtale etter fødsel. Da fikk jeg time på DPS allerede 2 uker etterpå tror jeg. Ble prioritert da en har en baby man skal ta vare på. Så håper du også blir prioritert! Husker ikke helt når det ble aktuelt med medisiner, men det var nokså tidlig i forløpet at psykologen ga meg time til psykiater for medisinvurdering da hun vel merket at jeg hadde veldig lite effekt av samtaleterapi. Dessverre var psykologen syk den dagen jeg skulle til psykiater, og jeg var veldig skeptisk til å begynne på medisiner, så det ble til at jeg ikke begynte på medisiner da.. så gikk jeg lenge til samtaleterapi og ble egentlig bare verre og verre, før jeg fikk ny time til psykiater igjen. Da var nok psykiater også mer informert om situasjonen min og det ble bestemt å begynne på medisiner. For at jeg skulle få minst mulig bivirkninger så trappet jeg opp gradvis, og tok blodprøver underveis for å se at jeg hadde nok konsentrasjon i blodet for å få effekt. Og jeg var kjempeheldig og hadde svært god effekt av medisinene. Andre har lite/ingen effekt. Så for min del angret jeg bare på at jeg ikke hadde begynt på de tidligere.