User1682762
Flørter med forumet
Hei! Håper gjerne noen kan hjelpe meg
Jeg fødte et barn i juni i fjor. De første månedene følte jeg at jeg levde på en sky. Jeg kan huske at jeg tok meg i å gråte av lykke flere ganger.
Jeg har gått de siste månedene med en konstant klump i brystet. Det føles ut som jeg gruer meg noe til konstant. Vet ikke hva jeg gruer meg til. Vil jo tro dette er angst (?). Vil ikke si jeg er en veldig nervøs mor, så dette dreier seg ikke om at jeg er redd for babyen. Jeg er kjempe glad i babyen min og har ingenting å klage på. Føler i det siste at jeg har mistet livsgnisten og er bare lei meg og nedstemt. Føler på en konstant indre uro og klarer ikke å slappe av. Jeg føler jeg er «på» hele tiden. Jeg prøver å komme meg ut på aktiviteter, trene, gå tur og lignende, men føler meg bare flat. Er i utgangspunktet en veldig positiv person, så dette er så ulikt meg. Kan til tider føle meg ensom hjemme, og klarer sjelden å finne ro, føler meg så rastløs. Barnefar bidrar utrolig mye og vi har hatt noe barnefri. Kan dette være en fødselsdepresjon flere mnd etter fødsel? Eller bare en livskrise? Vi måtte igjennom IVF for å få barnet vårt og det var svært etterlengtet.
Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne dårlige tankegangen. Jeg kjenner meg selv ikke igjen lengre….
Har nå blitt gravid igjen og føler jeg er helt motløs til hele situasjonen. Jeg føler jeg kjenner null glede, kjenner meg bare apatisk. Veldig merkelig i motsetning til forrige da jeg elsket alt ved graviditeten. Sover utrolig dårlig (har alltid hatt godt sovehjerte), selv om baby sover natten gjennom. Våkner med hjertebank og tenker «hva er det jeg utsetter meg selv for». Føler jeg får panikk om jeg ikke får sove. Er bare så utrolig sliten, og har vært hos legen å fått sovemedisin. Er skeptisk til å ta dette, så tar en halv tablett innimellom. Har tatt et par timer hos privat psykolog men føler det hjelper der og da, men så kommer de negative tankene tilbake igjen. Klumpen i brystet er der hele tiden
Noe i meg tror det vil hjelpe å komme tilbake på jobb, men samtidig vil dette også være en stressende faktor med dårlig søvn.
Kan nevnes at etter barnet mitt kom til verden sluttet jeg å amme etter 3 mnd, begynte på ppiller og har vært igjennom ny IVF behandling. Så selvfølgelig er det også en del hormoner i omløp.
Har noen tips til meg? Eneste utvei nå føler jeg er medisiner, men er utrolig skeptisk til dette, og ønsker i utgangspunktet ikke det. Litt usikker hvordan dette er med tanke på jeg er gravid igjen.

Jeg fødte et barn i juni i fjor. De første månedene følte jeg at jeg levde på en sky. Jeg kan huske at jeg tok meg i å gråte av lykke flere ganger.
Jeg har gått de siste månedene med en konstant klump i brystet. Det føles ut som jeg gruer meg noe til konstant. Vet ikke hva jeg gruer meg til. Vil jo tro dette er angst (?). Vil ikke si jeg er en veldig nervøs mor, så dette dreier seg ikke om at jeg er redd for babyen. Jeg er kjempe glad i babyen min og har ingenting å klage på. Føler i det siste at jeg har mistet livsgnisten og er bare lei meg og nedstemt. Føler på en konstant indre uro og klarer ikke å slappe av. Jeg føler jeg er «på» hele tiden. Jeg prøver å komme meg ut på aktiviteter, trene, gå tur og lignende, men føler meg bare flat. Er i utgangspunktet en veldig positiv person, så dette er så ulikt meg. Kan til tider føle meg ensom hjemme, og klarer sjelden å finne ro, føler meg så rastløs. Barnefar bidrar utrolig mye og vi har hatt noe barnefri. Kan dette være en fødselsdepresjon flere mnd etter fødsel? Eller bare en livskrise? Vi måtte igjennom IVF for å få barnet vårt og det var svært etterlengtet.
Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne dårlige tankegangen. Jeg kjenner meg selv ikke igjen lengre….
Har nå blitt gravid igjen og føler jeg er helt motløs til hele situasjonen. Jeg føler jeg kjenner null glede, kjenner meg bare apatisk. Veldig merkelig i motsetning til forrige da jeg elsket alt ved graviditeten. Sover utrolig dårlig (har alltid hatt godt sovehjerte), selv om baby sover natten gjennom. Våkner med hjertebank og tenker «hva er det jeg utsetter meg selv for». Føler jeg får panikk om jeg ikke får sove. Er bare så utrolig sliten, og har vært hos legen å fått sovemedisin. Er skeptisk til å ta dette, så tar en halv tablett innimellom. Har tatt et par timer hos privat psykolog men føler det hjelper der og da, men så kommer de negative tankene tilbake igjen. Klumpen i brystet er der hele tiden

Noe i meg tror det vil hjelpe å komme tilbake på jobb, men samtidig vil dette også være en stressende faktor med dårlig søvn.
Kan nevnes at etter barnet mitt kom til verden sluttet jeg å amme etter 3 mnd, begynte på ppiller og har vært igjennom ny IVF behandling. Så selvfølgelig er det også en del hormoner i omløp.
Har noen tips til meg? Eneste utvei nå føler jeg er medisiner, men er utrolig skeptisk til dette, og ønsker i utgangspunktet ikke det. Litt usikker hvordan dette er med tanke på jeg er gravid igjen.