Fødselsbrev:)

Septembermamma91

Forelsket i forumet
Septemberlykke 2015
Jeg har fødselsangst, og har fått beskjed av jordmor om å skrive fødselsbrev for å prøve å sette ord på hva jeg er redd for, slik at det kan tas hensyn til.
Så nå har jeg så smått begynt å kladde ned tanker rundt fødselen. Er det noen andre som skal skrive fødselsbrev? Hva har dere med der?
 
Har ikke begynt. Men tenkte litt på det i starten. Tenkte å skrive litt om hva jeg kunne tenke meg som fødestillinger og smertelindring. Evt ta med litt om den dårlige oul jeg fikk for å prøve å unngå samme opplevelse.
 
Eneste jeg har er at jordmor har skrevet på helsekortet at jeg skal ha epidural, og at jeg ønsker å amme. Samme skrev hun sist.

Tror du bare må prøve å få ned dine tanker på papiret, ikke være redd for at det skal høres teit ut. Viktig at de vet, slik at de kan ta litt ekstra hensyn:)
 
Eneste jeg har er at jordmor har skrevet på helsekortet at jeg skal ha epidural, og at jeg ønsker å amme. Samme skrev hun sist.

Tror du bare må prøve å få ned dine tanker på papiret, ikke være redd for at det skal høres teit ut. Viktig at de vet, slik at de kan ta litt ekstra hensyn:)
Ja, jeg vet ikke helt selv hva jeg er redd for. Er andregangsfødende, så vet jo hva jeg går til. Tror det er smertene jeg fikk panikk av under forrige fødsel. Får prøve å skrive det ned på best mulig måte, og skrive hvordan jeg vil at de skal håndtere angsten min.
Jeg har ekstrem sprøyteskrekk også, så epidural er liksom utelukket! :P huff og huff! Gruer meg så ille. :(
 
Jeg skal ikke skrive fødebrev, men jeg jobber på en fødeavdeling, og har lest utrolig mange slike brev. Du kan selvfølgelig skrive akkurat det du vil, ingenting er rart, og alle der har lest alt mulig før. Likevel synes jeg at veldig mye egentlig er unødvendig å skrive, fordi det er så lett å bare si det når du er der. F.eks. om du ønsker eller ikke ønsker epidural er vanlig å ha med, men det synes vel ingen er vanskelig å si fra om? Har du lyst til å prøve badekar er det ikke flaut å spørre om det, og fødestilling er slik du typisk kan snakke om der og da. Mye mer nyttige opplysninger er hvis du vet noe om hvorfor du har fødselsangst, eller hvis du greier å sette ord på akkurat hva du er mest redd for. Gjerne noe om hvordan angsten påvirker deg også. Da blir det straks lettere å ta hensyn til det. Superbonus om du greier å formulere hvordan du tror andre kan hjelpe deg best mulig. Hvis du har erfaring med å bli møtt på en dårlig måte ved tidligere fødsler, så er det veldig fint om du beskriver hva som ble feil.

Ellers synes jeg det er veldig nyttig om det står noe om det folk ikke klarer å si til fremmede de nettopp har møtt. Noen har grusomme historier, som f.eks. om de har blitt utsatt for overgrep, eller om de har arr etter selvskading de skjuler, og absolutt ikke vil ha mas om å ta av knestrømper og langermede gensere for å unngå å få blodsøl på dem. Også er det lurt å si fra hvis man har lett for å reagere på måter som kan bli mistolket. F.eks. om du reagerer med å bli veldig hissig når du egentlig er redd. Hvis du pleier å be folk dra til helvete og la deg være i fred, når du egentlig vil at de skal sette seg ned og holde deg i hånden og trøste deg, da er det veldig greit at det står. :P Likedan er det noen som ikke viser det når de blir redde eller får for mye, de bare lukker seg og blir helt stille. Hvis du har erfaring fra tidligere fødsler med at du ikke greide å si fra at smertene ble for sterke for deg, så er det greit at det står. Mange skriver i fødebrev at de vil ha god informasjon hele tiden, men mye viktigere er det å skrive det om du er en av de få som IKKE vil ha informasjon eller valgmuligheter. Noen ønsker at jordmor skal ta alle avgjørelser og bare si hvordan ting skal være, det er lurt å gi beskjed om skriftlig. Få med alle slike ønsker som det er slitsomt å si til hver nye person du kommer i kontakt med.
 
Det kan jo være jordmor vil ha deg til å skrive fødebrev også av den grunn at du skal sette deg ned og tenke igjennom hvorfor du er redd og sette ord på det for deg selv - i tillegg til info til føden.

Jeg venter litt på at skrekken skal slå inn. Foreløpig har jeg en "aner ikke hva jeg går til, men folk føder jo hele tiden"-holdning. Prøver å forbrede meg på det verste og åpen for all mulig smertelindring hvis jeg synes det blir for mye. Hvis jeg blir mer bekymret enn jeg er i dag tror jeg det å skrive et fødebrev kan hjelpe meg å formulere og kanalisere angsten.
 
Jeg skal/må skrive brev grunnet fødselsangst (grunnet traumatisk fødsel sist). Jeg har fått en mal å gå etter, men tror ikke jeg kommer til å bruke den.
Har som avtale av jeg skal få lagt inn epiduralen med en gang jeg kommer inn på sykehuset. Jeg skal ikke bli avvist selv om fødselen ikke er kommet veldig langt. I tillegg trenger jeg at jordmor er der hele tiden og forteller meg hva som skjer, hvor nær målet jeg er (om det går ann å si noe om det) og at hun generelt snakker mye og holder meg oppdatert.

Akkurat hva jeg er redd for er vanskelig å si. Det må vel være at smertene skal bli så uutholdelige som sist - uten pauser!
 
Jeg skal ikke skrive fødebrev, men jeg jobber på en fødeavdeling, og har lest utrolig mange slike brev. Du kan selvfølgelig skrive akkurat det du vil, ingenting er rart, og alle der har lest alt mulig før. Likevel synes jeg at veldig mye egentlig er unødvendig å skrive, fordi det er så lett å bare si det når du er der. F.eks. om du ønsker eller ikke ønsker epidural er vanlig å ha med, men det synes vel ingen er vanskelig å si fra om? Har du lyst til å prøve badekar er det ikke flaut å spørre om det, og fødestilling er slik du typisk kan snakke om der og da. Mye mer nyttige opplysninger er hvis du vet noe om hvorfor du har fødselsangst, eller hvis du greier å sette ord på akkurat hva du er mest redd for. Gjerne noe om hvordan angsten påvirker deg også. Da blir det straks lettere å ta hensyn til det. Superbonus om du greier å formulere hvordan du tror andre kan hjelpe deg best mulig. Hvis du har erfaring med å bli møtt på en dårlig måte ved tidligere fødsler, så er det veldig fint om du beskriver hva som ble feil.

Ellers synes jeg det er veldig nyttig om det står noe om det folk ikke klarer å si til fremmede de nettopp har møtt. Noen har grusomme historier, som f.eks. om de har blitt utsatt for overgrep, eller om de har arr etter selvskading de skjuler, og absolutt ikke vil ha mas om å ta av knestrømper og langermede gensere for å unngå å få blodsøl på dem. Også er det lurt å si fra hvis man har lett for å reagere på måter som kan bli mistolket. F.eks. om du reagerer med å bli veldig hissig når du egentlig er redd. Hvis du pleier å be folk dra til helvete og la deg være i fred, når du egentlig vil at de skal sette seg ned og holde deg i hånden og trøste deg, da er det veldig greit at det står. :p Likedan er det noen som ikke viser det når de blir redde eller får for mye, de bare lukker seg og blir helt stille. Hvis du har erfaring fra tidligere fødsler med at du ikke greide å si fra at smertene ble for sterke for deg, så er det greit at det står. Mange skriver i fødebrev at de vil ha god informasjon hele tiden, men mye viktigere er det å skrive det om du er en av de få som IKKE vil ha informasjon eller valgmuligheter. Noen ønsker at jordmor skal ta alle avgjørelser og bare si hvordan ting skal være, det er lurt å gi beskjed om skriftlig. Få med alle slike ønsker som det er slitsomt å si til hver nye person du kommer i kontakt med.


Jeg er av typen som blir veldig rolig når jeg egentlig har panikk innvendig, skal derfor ga mamma med meg I tillegg til samboer, for hun kjenner meg :p vært ett par leger som har blitt veldig overrasket når jeg plutselig dytter de vekk pga de gjør noe jeg ikke vil, for jeg var så rolig frem til da x)
 
Back
Topp