Fødselsangst

[Glad sau]

God morgen dere
Sitter å tenker på en ting. Etter en heftig fødsel sist gang som endte med katastrofesnitt har jeg lenge (også før jeg ble gravid) tenkt mye på hvordan neste fødsel blir og jeg kjenner jeg blir mer og mer redd. Sist var jeg super klar for "alt" som måtte skje og gledet meg, men nå tenker jeg negative tanker rundt det-hele tiden.
Tenker dette blir naturlig å få snakke med jordmor om, men når kan jeg ta kontakt med henne og er det noen som vet hva man gjør i slike tilfeller? Blir det ekstra oppfølging eller noe?

Vet det er super tidlig å tenke over, men jeg gruer meg hele tiden og kjenner at det vil bli vanskelig å nyte svangerskapet om det fortsetter slik. :-/

 

[Tussilagof]

God morgen dere
Sitter å tenker på en ting. Etter en heftig fødsel sist gang som endte med katastrofesnitt har jeg lenge (også før jeg ble gravid) tenkt mye på hvordan neste fødsel blir og jeg kjenner jeg blir mer og mer redd. Sist var jeg super klar for "alt" som måtte skje og gledet meg, men nå tenker jeg negative tanker rundt det-hele tiden.
Tenker dette blir naturlig å få snakke med jordmor om, men når kan jeg ta kontakt med henne og er det noen som vet hva man gjør i slike tilfeller? Blir det ekstra oppfølging eller noe?

Vet det er super tidlig å tenke over, men jeg gruer meg hele tiden og kjenner at det vil bli vanskelig å nyte svangerskapet om det fortsetter slik. :-/

Du bør absolutt ta kontakt med jordmor for oppfølging! Jeg vet om flere med liknende tanker/erfaringer som har blitt tatt på alvor og har fått god hjelp

 

[Glad sau]

Du bør absolutt ta kontakt med jordmor for oppfølging! Jeg vet om flere med liknende tanker/erfaringer som har blitt tatt på alvor og har fått god hjelp

Men når? Er litt tidlig å gjøre det allerede nå, eller?

 

[MadHatter]

Bare ta kontakt med en gang. Jordmor er der for å hjelpe og det er ikke bra å gå å være urolige. Er litt i samme situasjon selv (har bare ikke gått helt opp for meg ennå) og tenker å ta kontakt så snart jeg begynner å føle meg urolig

 

[Mumrik]

God morgen dere
Sitter å tenker på en ting. Etter en heftig fødsel sist gang som endte med katastrofesnitt har jeg lenge (også før jeg ble gravid) tenkt mye på hvordan neste fødsel blir og jeg kjenner jeg blir mer og mer redd. Sist var jeg super klar for "alt" som måtte skje og gledet meg, men nå tenker jeg negative tanker rundt det-hele tiden.
Tenker dette blir naturlig å få snakke med jordmor om, men når kan jeg ta kontakt med henne og er det noen som vet hva man gjør i slike tilfeller? Blir det ekstra oppfølging eller noe?

Vet det er super tidlig å tenke over, men jeg gruer meg hele tiden og kjenner at det vil bli vanskelig å nyte svangerskapet om det fortsetter slik. :-/

Hei! Jeg er enig med de over her, ta det opp med jordmor allerede nå. Er kanskje tidlig å «gjøre så mye med», men da har du i alle fall luftet det, og jordmor er klar over det, slik at du/dere har god tid på å forberede deg.

 

[Glad sau]

Da får jeg prøve å ringe i dag takk for svar dere [emoji173] godt å få lufte seg litt

 

[Mumrik]

Da får jeg prøve å ringe i dag takk for svar dere [emoji173] godt å få lufte seg litt

Lykke til!
Du får tenke sånn at ingen fødsler er like, så fordi du hadde en dårlig opplevelse sist er det ingen grunn til at det må bli sånn denne gangen [emoji4]

 

[Glad sau]

Lykke til!
Du får tenke sånn at ingen fødsler er like, så fordi du hadde en dårlig opplevelse sist er det ingen grunn til at det må bli sånn denne gangen [emoji4]

Var det de sa til meg når jeg ble skrevet ut sist, men sp vet jeg jo at jeg hadde en typisk diabetiker fødsel og flertallet av oss som opplever det jeg opplevde ender med å gjøre det igjen.
Og så er jeg livredd for at ks arret mitt skal revne.

Jeg er en liten realist tydeligvjs ;-p

 

[Chranne]

Hei! Jeg hadde skikkelig fødselsangst på første. Snakket med fastlegen med engang jeg ble gravid slik at hun kunne skrive henvisning til sykehuset. Jeg fikk fødeplass veldig tidlig og innkalling til samtale med jordmor slik at alt ble tilrettelagt best mulig for meg. Da fikk jeg på en måte kontrollere det jeg kunne. Hadde en plan som alle var klar over da jeg kom på sykehuset og denne ble fulgt til punkt og prikke.

Dette fikser vi![emoji4][emoji106]

 

[Glad sau]

Hei! Jeg hadde skikkelig fødselsangst på første. Snakket med fastlegen med engang jeg ble gravid slik at hun kunne skrive henvisning til sykehuset. Jeg fikk fødeplass veldig tidlig og innkalling til samtale med jordmor slik at alt ble tilrettelagt best mulig for meg. Da fikk jeg på en måte kontrollere det jeg kunne. Hadde en plan som alle var klar over da jeg kom på sykehuset og denne ble fulgt til punkt og prikke.

Dette fikser vi![emoji4][emoji106]

Så godt å høre [emoji4][emoji4] da får vi håpe på samme behandling her

 

[Tinkerbelly^]

Jeg hadde en lignende opplevelse med første, og fikk noe oppfølging i 2. svangerskap (direkte fra sykehuset). Endte med en forferdelig opplevelse i 2. fødsel også, og fikk lovnader på barsel om at neste gang skulle jeg få enda mer oppfølging. Jeg tar det opp med legen på første svangerskapskontroll (uke 12), så sender hun henvisning til sykehuset og ber de kalle meg inn.
Spent på hvordan de tenker å planlegge denne fødselen!

 

[Glad sau]

Jeg hadde en lignende opplevelse med første, og fikk noe oppfølging i 2. svangerskap (direkte fra sykehuset). Endte med en forferdelig opplevelse i 2. fødsel også, og fikk lovnader på barsel om at neste gang skulle jeg få enda mer oppfølging. Jeg tar det opp med legen på første svangerskapskontroll (uke 12), så sender hun henvisning til sykehuset og ber de kalle meg inn.
Spent på hvordan de tenker å planlegge denne fødselen!

Jeg skal på sykehuset for tul på tirsdag neste uke. Jeg kan jo nevne det da. Får kanskje samme lege som tok keisersnittet også. Om jeg er så "heldig".

 

[Arielle_]

Forstår tankene dine godt. Har litt av de samme selv... endre med hasteks her,og jeg orker virkelig ikke en sånn fødsel engang til... så jeg føler med deg !
Gleder meg til jeg skal til jordmor og lege sånn at jeg kan snakke med de om det

 

[Glad sau]

Forstår tankene dine godt. Har litt av de samme selv... endre med hasteks her,og jeg orker virkelig ikke en sånn fødsel engang til... så jeg føler med deg !
Gleder meg til jeg skal til jordmor og lege sånn at jeg kan snakke med de om det

Tenker liksom at- greit med ks med ikke utsett og slit meg ut og dra ting så langt. Da vil jeg heller bare ha et mer planlagt liksom.

 

[Arielle_]

Tenker liksom at- greit med ks med ikke utsett og slit meg ut og dra ting så langt. Da vil jeg heller bare ha et mer planlagt liksom.

Ja akkurat det jeg mener !
Så dette må vi ta opp med folka når tiden kommer!

 

[Mumrik]

Var det de sa til meg når jeg ble skrevet ut sist, men sp vet jeg jo at jeg hadde en typisk diabetiker fødsel og flertallet av oss som opplever det jeg opplevde ender med å gjøre det igjen.
Og så er jeg livredd for at ks arret mitt skal revne.

Jeg er en liten realist tydeligvjs ;-p

Skjønner deg veldig godt. Jeg er også diabetiker, og med min første ble det også katastrofesnitt til slutt. Husker jeg var livredd. Så på oppfølging med nummer to fikk jeg velge på forhånd mellom vanlig igangsettelse og planlagt ks. Valgte det første fordi jeg ville prøve, men vannet gikk to mnd før tida, så endte med ks uansett. Men «planlagt», og jeg vår våken, og pappaen var med. En HELT annen opplevelse

Denne gangen vet jeg at det blir ks, fordi man ikke får noe annet når man har hatt to stk før. For meg er det en trygghet, fordi da får jeg en konkret dag å forberede meg til, samtidig som jeg VET hva som vil skje.

Ble du også satt i gang sist?

 

[Glad sau]

Skjønner deg veldig godt. Jeg er også diabetiker, og med min første ble det også katastrofesnitt til slutt. Husker jeg var livredd. Så på oppfølging med nummer to fikk jeg velge på forhånd mellom vanlig igangsettelse og planlagt ks. Valgte det første fordi jeg ville prøve, men vannet gikk to mnd før tida, så endte med ks uansett. Men «planlagt», og jeg vår våken, og pappaen var med. En HELT annen opplevelse

Denne gangen vet jeg at det blir ks, fordi man ikke får noe annet når man har hatt to stk før. For meg er det en trygghet, fordi da får jeg en konkret dag å forberede meg til, samtidig som jeg VET hva som vil skje.

Ble du også satt i gang sist?

Ble satt i gang med ballong og ble liggende med kraftige rier (uten effekt) med 2-4 minutters mellomrom i 1,5 døgn og stopp på 5 cm (med pressetrang) i 10 av dem. barnet var veldig stresset og jordmor krangla med legene i 2-3 timer før de endelig var enige i ks. De vil jo absolutt at jeg skulle få føde naturlig.
jeg var våken og alt i alt følte jeg meg veldig trygg og hadde det fint der og da. det er tankene nå i ettertid som har gjort meg redd. der og da kunne jeg ha gjort det igjen med en gang liksom. full i morfin da. så husker jo ikke de første 3 dagene x-P

 

[Mumrik]

Ble satt i gang med ballong og ble liggende med kraftige rier (uten effekt) med 2-4 minutters mellomrom i 1,5 døgn og stopp på 5 cm (med pressetrang) i 10 av dem. barnet var veldig stresset og jordmor krangla med legene i 2-3 timer før de endelig var enige i ks. De vil jo absolutt at jeg skulle få føde naturlig.
jeg var våken og alt i alt følte jeg meg veldig trygg og hadde det fint der og da. det er tankene nå i ettertid som har gjort meg redd. der og da kunne jeg ha gjort det igjen med en gang liksom. full i morfin da. så husker jo ikke de første 3 dagene x-P

Sånn å forstå, ja. Hørtes ikke noe greit ut. Håper du får lufta det med jordmor/lege, og at det blir tatt på alvor. Vet de pleier å legge til rette så langt det går, så bare stå på ditt. Dette skal gå fint [emoji846]

 

[Glad sau]

Sånn å forstå, ja. Hørtes ikke noe greit ut. Håper du får lufta det med jordmor/lege, og at det blir tatt på alvor. Vet de pleier å legge til rette så langt det går, så bare stå på ditt. Dette skal gå fint [emoji846]

Satser på det

 

[Chihaya]

God morgen dere
Sitter å tenker på en ting. Etter en heftig fødsel sist gang som endte med katastrofesnitt har jeg lenge (også før jeg ble gravid) tenkt mye på hvordan neste fødsel blir og jeg kjenner jeg blir mer og mer redd. Sist var jeg super klar for "alt" som måtte skje og gledet meg, men nå tenker jeg negative tanker rundt det-hele tiden.
Tenker dette blir naturlig å få snakke med jordmor om, men når kan jeg ta kontakt med henne og er det noen som vet hva man gjør i slike tilfeller? Blir det ekstra oppfølging eller noe?

Vet det er super tidlig å tenke over, men jeg gruer meg hele tiden og kjenner at det vil bli vanskelig å nyte svangerskapet om det fortsetter slik. :-/

Kom over denne nå. Din vanlige JM kan henvende deg til JM på føden som håndterer slike saker. Jeg gikk forrige svangerskap annenhver eller hver tredje uke. Det hjalp virkelig <3