Fødselsangst

B

Beemer

Flørter med forumet
Jeg har slitt med fødselsangst i siden første fødsel for 15 (!!!) år siden. Vi har hatt lyst på flere barn,men angsten for å føde på normalt vis har stoppet meg. Var inne til samtale før jeg ble gravid,men ble avvist på en litt "hånlig" måte. Men ønsket om flere barn ble for stort,så vi kjørte på likevel. Første ukene av svangerskapet gikk bra,men når det ble mer reelt for meg at jeg var gravid,kom også panikken for å føde!! Har en veldig god jordmor,og lege som hele veien har stått på min side. Idag - var jeg inne hos en fødselslege til samtale,og pr dags dato får jeg planlagt keisersnitt pga fødselsangsten! Jeg er så lettet!! Og kan endelig begynne å glede meg til vi skal bli foreldre igjen!!! Håper selvfølgelig jeg endrer mening og blir sterk nok til å føde normalt når det nermer seg,for jeg vet jo det er det beste,men akkurat nå er det bare så innmari godt å vite at jeg slipper å tenke mer på det! Er så glad for å ha så godt støtteapparat rundt meg og for forståelsesfulle leger/jordmødre!! måtte bare få d ut!!! :D kanskje er vi flere med fødselsangst??
 
Så bra:) skal du likevel ha samtaler for å prøve å "kurere" skrekken? Hadde jo vært fint om du likevel hadde fått til å føde normalt, men det ligger mye arbeid fremover da. :) håper fødselen blir en god opplevelse for deg :)
 
Ja,skal inn to ganger til,ca uke 28 og ca uke 35 (siste setter de dato for keisersnitt) noen dager har jeg jo kjempelyst til å føde normalt,men så kommer de dagene jeg sitter med fullstendig panikk over at jeg er gravid å må gjennom en fødsel... Å de sist nevnte dagene er det desverre flere av enn "de gode"... Men heldigvis slipper jeg den panikken nå fremover,for nå vet jeg at om jeg ikke takkler en fødsel,får jeg keisersnitt!
 
Kjempe bra at du har fått til en ordning som fungerer for deg :) når angsten er for stor er det forståelig at du velger keisersnitt :) har selv hatt 2 hastesnitt og kunne egentlig tenkt meg å føde vanlig, men det får jeg desverre ikke mulighet til! Men skjønner di som ønsker keisersnitt :)
 
Jeg har skikkelig angst for å føde etter førstemann, men jeg får ikke keisersnitt da det er best å føde vaginalt når man er hjertesyk(ifølge hjertelegene i hvertfall), så kjenner veldig på det at jeg ikke gleder meg til dagen jeg skal føde.
 
Jeg har også skikkelig fødselsangst etter en fæl førstegangs fødsel, hvor jeg sa at dette her gjør jeg hvertfall ALDRI igjen.
Jeg skal til samtale på sykehuset rett etter påske og håper de ikke vil gå imot meg på det å få planlagt KS. Jeg ser ikke på det som ideelt heller, men av å velge mellom 2 onder så vil jeg nok ha KS.
 
Så bra det fikset seg ♡ jeg er førstegangsgravid så har vell normal frykt for å føde generelt om det er naturlig eller ks, det går veldig opp og ned. Håper når alt kommer til alt at det kommer til å går fint da :/ :p
 
Hei...
Sitter litt lettet å leser at noen har fått bekreftet at de kan få og har fått planlagt ks.
Jeg er skillt mor med tre vakre barn og har fått ny kjæreste uten barn...
Jeg sa tidlig i vårt forhold at det ikke kommer fler barn fra denne kanten..
Sannheten er den at jeg ikke tørr... Å få de tre barna jeg har har vært en vond og lang reise og for å toppe dette var fødselene til de to yngste mer en jeg nesten klarer å snakke om.
Etter et komplisert sv skap med mellomste og en heller grusom fødsel hadde jeg god oppfølging og samtaler på kk. De forsto at jeg var lammet av skrekk og ikke ønsket fler barn. Slapp således unna en mulig fødselsdepresjon siden jeg fikk så god hjelp og er evig takknemlig for dette..
Jeg var lykkelig mor til to velskapte barn og alt var komplett ..
Så kom positiv test hele fem år etterpå og sjokket var mildt sagt stor ettersom min mann hadde "snippet" strengene bare mnd før
En liten spire hadde klart det "umulige " og jeg skulle bli mor til nok et lite nurk.
Gikk på samtaler om fødsel på kk og etter litt om og men og tårer ble jeg overtalt til å prøve v fødsel. Dette skulle bli så bra og ks ble da satt bort selv om jeg ønsket og fikk mehold av jordmor.
Fødselen ble lang og grusom.. Barnet satt fast og hadde en mildt sagt stri start og der satt jeg.. Ødelagt fysisk og psykisk og lite ivaretatt etterpå... Gleden over å være mor var nesten borte og siden jeg var trebarnsmor ble jeg etterlatt alene uten hjelp og støtte etterpå. Det var svineinfluensa pandemi i Bergen og jeg fikk heller ikke ha noen på besøk etterpå grunnet smittefare.. Noen jeg forstår selvsagt men alt i alt uten noen der så ble alt så veldig vanskelig...
Lang historie ja, men men..

Så nå sitter jeg her med ny kjæreste og samboer som jeg elsker svært høyt og hører han be om et barn... Bare et og legene har sagt at det er tryggt for meg å prøve igjen... Og jeg har så lyst å gi ham dette.. Virkelig... Men bare tanken gjør meg vett skremt... Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre??? Hvem snakker jeg med og hvor tar jeg kontakt... Jeg tør ikke slutte på prevensjon før jeg vet at jeg ikke må føde naturlig igjen....
Hvet det høres fælt ut, og at det beste for barnet er vanlig forløsning... Men jeg bare takler ikke tanken engang....

Huff takk til de som gadd lese og setter pris på svar om noen har råd... Og til Ts ikke meningen å brette ut alt mitt i din tråd men ble så giret når jeg leste innlegg og svar
 
Bkno3703972 skrev:
Hei...
Sitter litt lettet å leser at noen har fått bekreftet at de kan få og har fått planlagt ks.
Jeg er skillt mor med tre vakre barn og har fått ny kjæreste uten barn...
Jeg sa tidlig i vårt forhold at det ikke kommer fler barn fra denne kanten..
Sannheten er den at jeg ikke tørr... Å få de tre barna jeg har har vært en vond og lang reise og for å toppe dette var fødselene til de to yngste mer en jeg nesten klarer å snakke om.
Etter et komplisert sv skap med mellomste og en heller grusom fødsel hadde jeg god oppfølging og samtaler på kk. De forsto at jeg var lammet av skrekk og ikke ønsket fler barn. Slapp således unna en mulig fødselsdepresjon siden jeg fikk så god hjelp og er evig takknemlig for dette..
Jeg var lykkelig mor til to velskapte barn og alt var komplett ..
Så kom positiv test hele fem år etterpå og sjokket var mildt sagt stor ettersom min mann hadde "snippet" strengene bare mnd før
En liten spire hadde klart det "umulige " og jeg skulle bli mor til nok et lite nurk.
Gikk på samtaler om fødsel på kk og etter litt om og men og tårer ble jeg overtalt til å prøve v fødsel. Dette skulle bli så bra og ks ble da satt bort selv om jeg ønsket og fikk mehold av jordmor.
Fødselen ble lang og grusom.. Barnet satt fast og hadde en mildt sagt stri start og der satt jeg.. Ødelagt fysisk og psykisk og lite ivaretatt etterpå... Gleden over å være mor var nesten borte og siden jeg var trebarnsmor ble jeg etterlatt alene uten hjelp og støtte etterpå. Det var svineinfluensa pandemi i Bergen og jeg fikk heller ikke ha noen på besøk etterpå grunnet smittefare.. Noen jeg forstår selvsagt men alt i alt uten noen der så ble alt så veldig vanskelig...
Lang historie ja, men men..

Så nå sitter jeg her med ny kjæreste og samboer som jeg elsker svært høyt og hører han be om et barn... Bare et og legene har sagt at det er tryggt for meg å prøve igjen... Og jeg har så lyst å gi ham dette.. Virkelig... Men bare tanken gjør meg vett skremt... Og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre??? Hvem snakker jeg med og hvor tar jeg kontakt... Jeg tør ikke slutte på prevensjon før jeg vet at jeg ikke må føde naturlig igjen....
Hvet det høres fælt ut, og at det beste for barnet er vanlig forløsning... Men jeg bare takler ikke tanken engang....

Huff takk til de som gadd lese og setter pris på svar om noen har råd... Og til Ts ikke meningen å brette ut alt mitt i din tråd men ble så giret når jeg leste innlegg og svar
Klikk for å utvide …
Bor du i Bergen? Da bør det ordne seg greit. Få fastlegen din til å henvise deg til gynekolog på Voss, IKKE prøv Haukeland først. Fortell dem det samme som du sier her, at denne angsten er så invalidiserende at du ikke tør bli gravid. Vær ærlig om alle vanskelige følelser, og fortell hvordan det påvirker livet ditt. Synes du det er vanskelig å snakke om det, så kan du skrive det ned og ta med.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp