Fødselsangst?

[Ruby]

Jeg begynner å lure på om jeg begynner å få fødselsangst. Får nesten panikk av tanken på at jeg må gjennom en fødsel igjen og kjenner jeg bare vil gråte.. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er redd, for jeg hadde en drømmefødsel sist. Men morkaka satt fast og de brukte en time på å få den ut, synes det var det vondeste med alt! (Brukte bare litt lystgass helt på slutten like før presseriene). Så kanskje det er det som skremmer meg

Flere som føler det slikt?

 

[Piksi]

Jeg tenker noen ganger shit, hvordan skal jeg klare det. Og så tenker jeg bare at alle andre klarer dette, det fødes unger hvert sekund, til og med under ett tre inni Regnskogen, så da må da virkelig jeg klare det og

 

[Snoopy!]

Tenker av og til på det jeg også. Men så blir jeg litt beroliget når jeg leser litt rundt på terminforumene her, og ser hvor mange som skriver de hadde en fin eller grei fødsel. Tror enda ikke jeg har lest noen skikkelig fæle historier her inne. Ser mye verre ut når jeg ser på fødeavdelingen o.l, da virker det som halvparten av alle fødsler får komplikasjoner. :O

 

[Ruby]

Gruet meg aldri sist, men da visste jeg jo heller ikke hva jeg gikk til.. Jeg vet det kommer til å gå bra uansett! Men tanken skremmer meg for det.. Prøver å se litt på fødsel-filmer og det gjør at jeg ihvertfall gleder meg LITT

 

[Saskia]

Jeg har begynt å grue meg ja, men siden jeg ikke vet hva jeg går til, så er alt litt spennende også. Men det slo meg plutselig at den allerede ganske tunge, store, sterke babyen i magen faktisk skal bli enda større og så komme ut... Men som Piksi, så slår jeg meg til ro med at det går bra for de aller fleste, og når tilogmed lillesøstera mi klarte det, så skal søren meg jeg og overleve

 

[:)Solsikke:)]

Jeg gruer meg sikkelig og begynner omtrent å grine bare med tanken eller jeg leser om det. Men prøver å tenke det hadde aldri blitt et foster om jeg styrt prosessen så da skal jammen babien komme seg ut også. Jeg må bare stole på kroppen vett hva den skal gjøre selv om jeg ikke vett det

 

[*Huldra*]

Jeg skjønner deg veldig godt! Har hatt to raske og fine fødsler, med null komplikasjoner, verken før/under eller etter.. Men likevel ble fødsel nr2 litt for intens, og det satte litt skrekken. Og nå når jeg er bekymret for størrelsen på denne, så kjenner jeg at alt av fødselstanker bare må gravlegges langt bak i "orker ikke tenke på engang"-boksen. Jeg vet at jeg må gjennom det, og skal derfor ikke plage meg selv på forhånd, får ta det som det kommer..

 

[Mysteh]

Jeg hadde en veldig fin fødsel med førstemann, kun 15 min med pressing. Så jeg gruer meg skikkelig til neste fødsel for jeg tenker at den garantert må bli verre siden det gikk så bra med førstemann

 

[Smurfine88]

Gruer meg vel ikkje direkte til fødselen... Men e litt redd for at morkaken ska sitte fast denne gangen og.. Var sekunder fra operasjon sist.. Så forstår deg godt! glede meg til d hele e overstått..

 

[Chihaya]

Jeg var mer skremt i begynnelsen, nå bare gleder jeg meg

 

[Konnichiwa]

Jeg hadde mer fødselsangst før jeg ble gravid, av en eller annen merkelig grunn

Siden det tok meg så lang tid å bli gravid begynte jeg å tenke at det er en forholdsvis kortvarig lidelse for noe veldig veldig bra.

Jeg tror det blir dritt uansett om det blir fødsel eller keisersnitt. De to store operasjonene jeg har hatt før (begge i narkose) førte til masse bivirkninger. Den ene gangen ble jeg liggende 2 uker på sykehuset med bukhinnebetennelse, og den andre gangen fikk jeg et alvorlig blodtrykksfall og holdt på å dø etter oppvåkning. Og begge operasjonene førte til enormt mye smerter de første to ukene etter operasjonen. Så jeg hater operasjoner, og ser ikke på keisersnitt som en løsning mot fødselsangst, selv om jeg jo aldri har hatt keisersnitt

Det jeg synes er skumlest med fødselen er at man ikke vet når eller hvordan. Og jeg som ikke har født før har ikke noe sammenligningsgrunnlag. Men som andre var inne på her, folk føder jo under et tre eller i ei hytte, så vi er heldige vi som får føde på sykehus med profesjonelle.

Huff, liker ikke å tenke på selve fødselen, men liker veldig godt tanken på å bli ferdig med den Nå er jeg så plaget med halsbrann 24/7 at en fødsel virker som en fantastisk kur for halsbrannen, selvfølgelig i tillegg til at jeg da får babyen min endelig

 

[siljegulli]

Skjønner deg kjempegodt! Jeg hadde ikke noe spesiell super fødsel sist og gruer meg virkelig til neste. Det eneste jeg tenker er jo at den MÅ bli bedre enn første!

 

[tahiti]

Har veldig blanda føleser for fødselen.
Har grua meg veldig, og gjør det av og til enda.
Mye av grunnen tror jeg til det er at sist fødsel var ikke noe jeg vil unne noen i hele verden, så det kan jo ikke bli verre!

Meeeeen, når jeg ser på fødeavdelingen så gleder jeg meg bare. Det minner på alle de positive tingene med fødselen. Som når jeg ser mammaen få baby på brystet, når jeg ser pappaen gråte av glede når han ser sitt barn for første gang, Kjærligheten pappaen viser for mammaen under rier og vondter, gleden og kjærligheten når alt er over og den lille endelig er her osv osv. Jeg fikk egentlig ikke oppleve noe av dette sist gang...

Så jeg prøver å se mye fødeavdelingen, hehe

 

[Liaff]

Prøve å ikkje tenke så mykje på fødselen enno...men eg grue meg, mest fordi eg veit ikkje koss kroppen min vil takle smertene. På grunn av fortida mi så kan eg risikere at kroppen går i frys viss smertene blir for intense :/ og det er nok det eg frykter mest for då er eg avhengi av gode folk som klare å få kontakt med meg/kroppen min igjen..

 

[Ruby]

Prøve å ikkje tenke så mykje på fødselen enno...men eg grue meg, mest fordi eg veit ikkje koss kroppen min vil takle smertene. På grunn av fortida mi så kan eg risikere at kroppen går i frys viss smertene blir for intense :/ og det er nok det eg frykter mest for då er eg avhengi av gode folk som klare å få kontakt med meg/kroppen min igjen..

Huff, det hørtes skummelt ut Men fødselen går nok supert!

 

[Chihaya]

Jeg var mer skremt i begynnelsen, nå bare gleder jeg meg

Og det var helt til jeg hørte at første november babyen kom lørdag.

Jeg er ikke klar for å føde enda kjenner jeg.
Tanken på å føde prematur skremmer meg, men om jeg føder til tiden troe jeg det blir bra

 

[InLoveAndIHateIt]

Jeg vet ikke hva jeg går til, men gruer meg til smertene! Har vært vant til mens smerter fra helvete, ligger å kravle rundt do å kaste opp når det står på som verst. Å dette skal være verre jada! Litt angst må være lov å ha! Gleder meg til det er overstått å jeg har mini her

 

[Ruby]

Og det var helt til jeg hørte at første november babyen kom lørdag.

Jeg er ikke klar for å føde enda kjenner jeg.
Tanken på å føde prematur skremmer meg, men om jeg føder til tiden troe jeg det blir bra

Det skjønner jeg! Satser på at alle kommer til uke 37 før det blir noe fødsel

 

[siljegulli]

Jeg vet ikke hva jeg går til, men gruer meg til smertene! Har vært vant til mens smerter fra helvete, ligger å kravle rundt do å kaste opp når det står på som verst. Å dette skal være verre jada! Litt angst må være lov å ha! Gleder meg til det er overstått å jeg har mini her

Haha fikk høre at rier var som supersterke mensensmerter. Har bestandig vært skikkelig plaget. Skal si jeg ble skuffet det kan ikke sammenlignes!
Det kjennes ut som å være mongo-forstoppet. Alt bare knyter seg og det er værste mageknipene fra h******! Hver gang jeg får litt sånne smerter og må krøke meg sammen pga smertene, får jeg supernoia ifht fødsel... for det er 50 x verre.
Heldig alle de som ikke har så vondt. Skulle virkelig ønske jeg var en av de...

 

[chaatzy]

Jeg begynner å lure på om jeg begynner å få fødselsangst. Får nesten panikk av tanken på at jeg må gjennom en fødsel igjen og kjenner jeg bare vil gråte.. Men jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg er redd, for jeg hadde en drømmefødsel sist. Men morkaka satt fast og de brukte en time på å få den ut, synes det var det vondeste med alt! (Brukte bare litt lystgass helt på slutten like før presseriene). Så kanskje det er det som skremmer meg

Flere som føler det slikt?

Hei sniker litt her. akkurat fått mitt 3.barn og jeg hadde også litt angst/panikk etpar mndr før fødselen.. gikk 1uke over tida og da ville jeg bare få ut babyen Er nok vanlig å få litt panikk når man vet hva man har vært igjennom før i tillegg til at ingen fødsler er like.. Går nok veldig bra med deg også