Fødselsangst?

£ille£en

Forelsket i forumet
Her sitter jeg å tenker å ser tilbake på mine to fødsler... 3,3 time ca på begge. Fra 6 til 10 cm på 15 min. (dritt vondt) får angst av mindre! Ca 10 min press til de var ut! :(( grue mæ! Ingen smerte lindring og er redd for reifter... :( skal snakk med jordmor på torsdag! Flere som grue sæ litt? Veit jo att smertene er borte når tulla e ut! ;))
 
Jeg gruer meg... Mest fordi jeg ikke vet hva jeg går til! Er førstegangs og er redd for hvordan jeg kommer til å takle smerten.. Altså, jeg liker jo selv og tro at jeg kommer til å klare det relativt bra, men i en sånn situasjon må det da vel være lett å miste hodet? Min frykt er jo annerledes en din på mange måter, for du vet hvordan det var å føde og gruer deg kanskje mest fordi du er redd for at det skal være like vondt og kjapt som forrige gang?

Tror nok de fleste gruer seg littegranne ihvertfall... Selv om jeg ville ikke gå så langt som å kalle min frykt for fødselsangst, selv om jeg er redd har jeg foreløbig "kontroll" på frykten! Er bare redd for at det en gang fødselen er igang så mister jeg den følelsen av kontroll og at alt går til helvete. Vill så gjerne at det skal bli en god opplevelse jeg kan dele med samboeren og ikke et mareritt hvor han må oppleve meg hysterisk og livredd.

Det du sier om å snakke med jordmord høres jo ut som en veldig god ide, tror jeg har tenkt til å legge meg en slags plan ihvertfall! For å bli mest mulig forbredt! Jeg har også gått på gravid yoga en måneds tid nå og er kjempe fornøyd! Lærer flere pusteøvelser, både for smertelindring og en bestemt pust til å bruke under for tidlige press-rier for å klare å la hver å presse for tidlig... Håper at ved å en slik "rutine" under fødselen kan det hjelpe... Kunne kanskje vært noe å sett på hvis du ikke har vært med på noe slikt tidligere? Det har gjort meg mindre bekjymra ihvertfall :)
 
Mest redd for å ikke klare å presse tulla ut! Å miste kontrollen over min kropp! Bli bare "bedre å bedre" å føde ;) vet hva jeg går til ;) men er litt redd fordi! Laga meg liste sist.. hvordan ønsker jeg hadde, men d bli ikke tid til noe av d! :(
 
Gode pusteteknikker var alfa omega for min del sist... Gikk helt fint selv med bare lystgass, og når det først satt igang gikk det fort.Fikk veldig skryt av jordmor pga at jeg var flink å puste meg gjennom smertene, og ikke ble skremt av dem. Viktig å jobbe med og ikke imot. Syns egentlig smertene var værst når åpningen ble større og ikke nødvendigvis når pressriene satt skikkelig i... da var man så fokusert på å få ut den lille etterlengtede skapningen. Håper min neste fødsel går like greit :)
 
Ble satt i gang 2 uker over termin, de tok vannet, og hadde VONDE rier i 16 timer, og "pressrier" i 1 time. 

Håper denne fødselen starter av seg selv (at jeg får gradvis sterkere rier, ikke PANG på heftige rier, uten pauser), og at den går ca 10 timer raskere.

Og at jeg slipper sugekopp, og at babyen er frisk denne gang, så jeg får se ham etter fødselen. (tok 5 timer før vi fikk se ham sist)

Det var en av de verste fødslene jordmoren hadde hatt i sin 25 år lange karriære, så satser på at det ikke blir sånn denne gang :D Nå skal jeg bare fise ham ut, og si litt "au" akkurat idet hodet kommer ut :p

Og ingen jordmødre som ligger oppå magen min for å presse ham ut, mens legen drar i en kjetting, i "andre enden" :p

Ja, jeg har vel litt fødselsangst... :D

Håper jeg ikke får lyst til å hoppe ut vinduet i 3 etasje denne gang.. :D 
 
Jøss, d var vel kanskje litt kjapt!
Håper du får gode samtaler med jordmor! :)

Holdt på i 42 timer sist, og vesla ble til slutt tatt med vakum..
Et mareritt hele greia, men jeg håper jeg får føde vaginalt denne gangen også. Snakka med ei på jobb som har født 3 stk og ble GANSKE beroliget etter denne samtalen, pluss at jordmor på ul var flink på dette temaet!

Er ikke greit hverken når det går for fort eller for tregt.

Til dere som er førstegangs så er det ganske vanskelig å forestille seg hvordan det blir, jeg husker ikke smertene nå, men man må bare ta det som det kommer. Jobb med kroppen, pust, og slapp av når/ hvis du har muligheten.

Det jeg synes det var greit å være forberedt på som det ikke snakkes så mye om er at når ungen er ute, så er ikke pressingen ferdig. Morkaka må også presses ut. Er selvfølgelig ikke like vondt, men det kjennes.
Også er det ganske vanlig at det kommer litt avføring når man ligger og presser. Det kan være ganske greit å være klar over.

Men når man er i den situasjonen man er i så gir man egentlig faen i alt.. :)
 
er ikke redd men engstelig. sist ble jeg satt igang i uke 36 på grunn av sv,skapsforgiftning og det skjedde kjepe fort, kjente ikke riene og plutselig måtte jeg presse, 5 pressrier og ute var han. men jeg var så redd for mitt eget liv hvis jeg kan si det slik, for jeg hadde skyhøyt bt og flere leger var ved min side for å passe på meg, syntes det var skummelt, men alt gikk bra. men håper jeg slipper Heelp syndrom denne gangen å at fødsel går like fort.
men får god oppfølging så føler meg trygg, prøver å ta det som det kommer:)
 
Kjenner jeg er utrygg selv jeg...
Har akkurat fyllt ut et skjema som skal være med på UL på mandag, og kjenner jeg har ting jeg bør ta tak i før neste rund for å si det sånn......
 
gruer meg ikkje sånn egentlig..
fødsel er en av de få tingene i livet man ikkje kan forutse .litts kummelt  men spennende.

JM sa at fødsel nr 2 nesten garantert går lettere enn  1 mann..

Eg håpe at eg klarer å presse helt sjøl denne gangen, han måtte bli tatt med vakuum sist,

..og håpe at fødselen går litt fortere enn 2 døgn som eg brukte sist.

( eg hadde en litt over gjennomsnittet tung fødsel, men er ikkje vekkskremt... rolige og flinke jordmødre og følte eg hadde ganske god oversikt over fødselforløpet)
 
jeg lå i 22timer med min datter... hadde ingen press rier så måtte presse av fri vilje.. fikk drypp for å få igang pressrier, men da sank hjerterytmen til småen med hele 50slag... så kom en veldig stor jordmor og la seg på magen min for å presse henne ut, noe som var veldig veldig vondt...
MEN skal ærlig innrømme at jeg gleder emg til fødselen... ingen angst her, se vekk fra at jeg for alt i verden IKKE skal ha drypp... der er jeg livredd for at spiren min skal falle vekk pga den og siden det som skjedde sist...
 
Jeg har veldig angst.... Såpass at jeg ligger søvnløs og hyperventilerer og gråter om jeg tenker på det.... Skjedde så mye rart... Igangsetting, drypp, ingen fremgang, ble hentet pga hjertelyden hans til hastesnitt etter to timer, måtte ha narkose for kjente at de kuttet innvendig, stoooor baby...... Etter samtale med jm er det ingen tvil om at jeg skal søke om planlagt keisersnitt... Ho var helt enig i det, håper bare legene er enige...
 
nei ingen angst vil nesten sei eg glede meg har hatt 2 drømme fødsler så håbe denne blir like dan.me siste så merka eg at någe va igang i 1900 tiå ringte å snakka me de for virka som om vanne va gått å han va ikje festa. Fekk beskjed om å ta d me ro men å komma inn så snart me konne. Va inne i 21 tiå ikje ei ri ennå. å  ca 3-4 cm åpning. Han va ute kl 0312 så ja d e fort gjort.... 
 
Jeg tror IKKE det hjelper å lese om fødsler på nett om du har angst!! 
Det som skrives om er de som ikke har gått knirkefritt!! Og tenk på ALLE som som bare går bra uten de store komplikasjonene - de hører man svært lite om!!! Hvorfor?, jo for mange har behov for å prate/fortelle om fødselene, og spesiellt når det har skjedd noe "mer"!! 

Jeg hadde en drømmefødsel jeg! - Er så heldig! Og det kan jo du få også!! 

Klarte å fokusere å puste, takket være JM og barselpleier som hjalp meg å huske det de gangene jeg glemte meg! 
Og jeg fikk skryt for å komme dit og være litt åpen til sinns, en fødsel blir til underveis og det gjelder å ikke ha zoomet seg inn på en stilling og et forløp. 
Husk at kroppene våre er jo laget for dette, og vi klarer det faktisk veldig bra! Ja det gjør vondt, men husk at når det når "toppen" så er det også over rett etterpå - og da har du en baby i armene, og alt er verdt det!! 

Vel, dette er hvertfall min mening:D

 


Frk.Nikki skrev:
Jeg tror IKKE det hjelper å lese om fødsler på nett om du har angst!! 
Det som skrives om er de som ikke har gått knirkefritt!! Og tenk på ALLE som som bare går bra uten de store komplikasjonene - de hører man svært lite om!!! Hvorfor?, jo for mange har behov for å prate/fortelle om fødselene, og spesiellt når det har skjedd noe "mer"!! 

Jeg hadde en drømmefødsel jeg! - Er så heldig! Og det kan jo du få også!! 

Klarte å fokusere å puste, takket være JM og barselpleier som hjalp meg å huske det de gangene jeg glemte meg! 
Og jeg fikk skryt for å komme dit og være litt åpen til sinns, en fødsel blir til underveis og det gjelder å ikke ha zoomet seg inn på en stilling og et forløp. 
Husk at kroppene våre er jo laget for dette, og vi klarer det faktisk veldig bra! Ja det gjør vondt, men husk at når det når "toppen" så er det også over rett etterpå - og da har du en baby i armene, og alt er verdt det!! 

Vel, dette er hvertfall min mening:D


Signerer!!

80-90 % av  alle fødsel foregår uten noe drama (sa min forrige JM)

(og synes ikkje føding var noe skummelt  selv om det var vondt)
 
Back
Topp