Fødselsangst - flere enn meg?

[CS]

Som nevnt i tidligere tråd så hadde jeg en veldig brutal første fødsel, som resulterte i en voldsom fødselsangst når jeg skulle ha andremann!
Jeg fikk heldigvis god hjelp og oppfølging den gangen og det gikk over all forventning! En meget tilrettelagt og igangsatt fødsel, og mange mange samtaler på sykehuset!!

Nå kjenner jeg igjen på frykten, og er jo selvsagt livredd for at jeg skal bli møtt med «nå gikk det så bra sist» type svar og ikke få samme hjelp og oppfølging denne gangen.

Noen med erfaring her?? [emoji173]️

 

[Lilth]

Som nevnt i tidligere tråd så hadde jeg en veldig brutal første fødsel, som resulterte i en voldsom fødselsangst når jeg skulle ha andremann!
Jeg fikk heldigvis god hjelp og oppfølging den gangen og det gikk over all forventning! En meget tilrettelagt og igangsatt fødsel, og mange mange samtaler på sykehuset!!

Nå kjenner jeg igjen på frykten, og er jo selvsagt livredd for at jeg skal bli møtt med «nå gikk det så bra sist» type svar og ikke få samme hjelp og oppfølging denne gangen.

Noen med erfaring her?? [emoji173]️

Jeg har nok en smule fødselangst, samtidig som en vel gjennomført vaginal fødsel (dette ville hørtes så rart ut i all annen kontekst [emoji23]) er et av de største ønskene jeg har.
Mine grunner er nok litt annerledes.
Selv om jeg visste at storesøster allerede var død da ho ble født er det en opplevelse som er vanskelig å svelge.
Jeg er livredd for å dra fra sykehuset uten babyen min igjen, og jeg vet jo at det kan oppstå komplikasjoner.
Fødselen til storesøster gikk jo egentlig veldig fint, spesielt siden ho var så litta.
Jeg er ikke redd for smerte, men mer hele situasjonen og følelsen av å ikke ha kontroll..

Jordmor som var der under fødselen til storesøster trodde blant annet at jeg (som førstegangsfødende) bare skulle vite når jeg kunne presse.. Jeg føler meg totalt uerfaren og maktesløs i møte med fødsel og er så glad for at mannen min skal være med hele veien..

Så dessverre ingen erfaringer med det å få hjelp etter å ha hatt en fin fødsel med fødselsangst, men et lite tegn på at vi er flere? [emoji173]

 

[CS]

Jeg har nok en smule fødselangst, samtidig som en vel gjennomført vaginal fødsel (dette ville hørtes så rart ut i all annen kontekst [emoji23]) er et av de største ønskene jeg har.
Mine grunner er nok litt annerledes.
Selv om jeg visste at storesøster allerede var død da ho ble født er det en opplevelse som er vanskelig å svelge.
Jeg er livredd for å dra fra sykehuset uten babyen min igjen, og jeg vet jo at det kan oppstå komplikasjoner.
Fødselen til storesøster gikk jo egentlig veldig fint, spesielt siden ho var så litta.
Jeg er ikke redd for smerte, men mer hele situasjonen og følelsen av å ikke ha kontroll..

Jordmor som var der under fødselen til storesøster trodde blant annet at jeg (som førstegangsfødende) bare skulle vite når jeg kunne presse.. Jeg føler meg totalt uerfaren og maktesløs i møte med fødsel og er så glad for at mannen min skal være med hele veien..

Så dessverre ingen erfaringer med det å få hjelp etter å ha hatt en fin fødsel med fødselsangst, men et lite tegn på at vi er flere? [emoji173]

Så utrolig trist å høre om storesøster [emoji174] Føler virkelig med deg!

Skjønner at grunnen er veldig annerledes, og at din frykt ligger på et annet plan enn min..

Håper virkelig du får den hjelpen du trenger for å komme gjennom dette på beste mulige måte! Med det sagt så opplevde jeg å få veldig god hjelp med andremann - er bare redd jeg ikke skal få det igjen.. Fødselsangsten er like sterk nå som den var i sist svangerskap liksom..

 

[Lilth]

Så utrolig trist å høre om storesøster [emoji174] Føler virkelig med deg!

Skjønner at grunnen er veldig annerledes, og at din frykt ligger på et annet plan enn min..

Håper virkelig du får den hjelpen du trenger for å komme gjennom dette på beste mulige måte! Med det sagt så opplevde jeg å få veldig god hjelp med andremann - er bare redd jeg ikke skal få det igjen.. Fødselsangsten er like sterk nå som den var i sist svangerskap liksom..

Tenker at du bare må stå på ditt [emoji173][emoji4]

Be om henvisning igjen, forklar at du allerede nå har begynt å frykte fødselen.
Ville ha tatt det opp på neste kontroll, bare for at legen og jordmor skal skjønne at dette ikke kom plutselig.
Gruer man seg til fødsel før halve svangerskapet har gått, så har man MYE tid på å grue seg på, det blir ikke bedre med tiden..

Kanskje du kan begynne å gå til samtale allerede nå?
Jeg går til samtaler med psykiatrisk sykepleier og føler det hjelper masse [emoji173]

 

[Mamma'n til J]

Jeg sliter med angst i forhold til fødsel. Jeg sleit voldsomt med bekkenløsning under sist svangerskap og det gjorde fødsel ekstra smertefull. I tillegg kom frøkna i rakettfart helt på slutten så jeg fikk en 3A grad rift. Pga den og bekkenløsningen fikk jeg nesten ikke til å gå den første måneden. Jeg har veldig lyst å føde vaginalt denne gangen å, men jeg er livredd for å gjøre det.
Var på 12 ukerskontroll i dag, å legen min sa at jeg måtte være ærlig med henne om jeg går å tenker på det hele tiden. For da skulle hun ordne med samtale på sykehuset, for å finne den beste løsningen for meg! Ble ekstra glad i legen min da!

 

[CS]

Tenker at du bare må stå på ditt [emoji173][emoji4]

Be om henvisning igjen, forklar at du allerede nå har begynt å frykte fødselen.
Ville ha tatt det opp på neste kontroll, bare for at legen og jordmor skal skjønne at dette ikke kom plutselig.
Gruer man seg til fødsel før halve svangerskapet har gått, så har man MYE tid på å grue seg på, det blir ikke bedre med tiden..

Kanskje du kan begynne å gå til samtale allerede nå?
Jeg går til samtaler med psykiatrisk sykepleier og føler det hjelper masse [emoji173]

Skal på kontroll i begynnelsen av juli, ber om henvisning til samme lege som sist da! Tror vel egentlig at jeg vil få hjelp igjen, men får noen tak innimellom som sier at man får ikke sånn hjelp to ganger [emoji85] Sikkert helt absurd å tenke sånn, men klarer ikke styre tankene heller..

Håper jeg får samtale med overlegen jeg gikk til sist ganske snart, han var helt fantastisk! Og i følge jordmor ( snakket med henne om dette på første kontroll) er det mulig for min lege å henvise direkte til samme legen. Så slipper jeg å gå gjennom alt det vonde enda en gang, kan mere fortsette der vi slapp sist [emoji4]

Så godt å høre at du får hjelp som faktisk hjelper[emoji173]️ Kan jeg spørre om hvor langt du var på vei med storesøster når du fødte henne? Du trenger absolutt ikke svare om du ikke vil altså [emoji174]

 

[CS]

Jeg sliter med angst i forhold til fødsel. Jeg sleit voldsomt med bekkenløsning under sist svangerskap og det gjorde fødsel ekstra smertefull. I tillegg kom frøkna i rakettfart helt på slutten så jeg fikk en 3A grad rift. Pga den og bekkenløsningen fikk jeg nesten ikke til å gå den første måneden. Jeg har veldig lyst å føde vaginalt denne gangen å, men jeg er livredd for å gjøre det.
Var på 12 ukerskontroll i dag, å legen min sa at jeg måtte være ærlig med henne om jeg går å tenker på det hele tiden. For da skulle hun ordne med samtale på sykehuset, for å finne den beste løsningen for meg! Ble ekstra glad i legen min da!

Mine kommer også ut veldig fort, og fører til store rifter. Men har ikke hatt så store som deg[emoji51]
Skjønner at du også er redd, det er ikke noe godt!! Ordnet hun med samtale for deg? Vi skal virkelig ikke gå å grue for dette i mange mnd [emoji85]

Ønsker deg masse lykke til [emoji173]️

 

[Lilth]

Skal på kontroll i begynnelsen av juli, ber om henvisning til samme lege som sist da! Tror vel egentlig at jeg vil få hjelp igjen, men får noen tak innimellom som sier at man får ikke sånn hjelp to ganger [emoji85] Sikkert helt absurd å tenke sånn, men klarer ikke styre tankene heller..

Håper jeg får samtale med overlegen jeg gikk til sist ganske snart, han var helt fantastisk! Og i følge jordmor ( snakket med henne om dette på første kontroll) er det mulig for min lege å henvise direkte til samme legen. Så slipper jeg å gå gjennom alt det vonde enda en gang, kan mere fortsette der vi slapp sist [emoji4]

Så godt å høre at du får hjelp som faktisk hjelper[emoji173]️ Kan jeg spørre om hvor langt du var på vei med storesøster når du fødte henne? Du trenger absolutt ikke svare om du ikke vil altså [emoji174]

Det går fint, jeg prater masse om ho, det er bare å spørre [emoji4]
Ho ble født 19+0, så nesten halvveis gjennom svangerskapet. De er fremdeles veldig små da, så fysisk sett var det en lett fødsel [emoji4]

Forstår veldig godt følelsen din.
Man føler seg prisgitt helsepersonellet, og føler kanskje at man tar opp litt mye plass, men i en slik situasjon er det lov å ta plass [emoji123][emoji4]

 

[CS]

Det går fint, jeg prater masse om ho, det er bare å spørre [emoji4]
Ho ble født 19+0, så nesten halvveis gjennom svangerskapet. De er fremdeles veldig små da, så fysisk sett var det en lett fødsel [emoji4]

Forstår veldig godt følelsen din.
Man føler seg prisgitt helsepersonellet, og føler kanskje at man tar opp litt mye plass, men i en slik situasjon er det lov å ta plass [emoji123][emoji4]

Lille engel [emoji174]
Det er jo et lite menneske selv om de fortsatt er små i uke 19... Kan ikke forestille meg den påkjenningen det må være for dere, både da og nå egentlig...

Ja, man føler seg veldig prisgitt andre og absolutt noe i det med å ta opp plass..[emoji85] Men må vel bare tenke at det er plass til alle - selv om jeg må ta større plass enn andre til tider [emoji173]️

 

[Lilth]

Lille engel [emoji174]
Det er jo et lite menneske selv om de fortsatt er små i uke 19... Kan ikke forestille meg den påkjenningen det må være for dere, både da og nå egentlig...

Ja, man føler seg veldig prisgitt andre og absolutt noe i det med å ta opp plass..[emoji85] Men må vel bare tenke at det er plass til alle - selv om jeg må ta større plass enn andre til tider [emoji173]️

De er absolutt mennesker, er også derfor vi velger å omtale ho som storesøster, hvorfor jeg sier at jeg allerede er mamma [emoji4]
Gubben er en veldig stolt pappa av en skikkelig fighter jente som alle legene var overrasket over at overlevde så lenge [emoji173]
Vi fikk bare ikke med oss babyen vår hjem.

Jeg sliter med at jeg er frisk, men nå sykemeldt en uke. Har tatt morkakeprøve og fått streng beskjed om å ta det rolig, men det er tøft når jeg vet det går utover jobben.
MEN, jeg har blitt bedre på å tenke at det er dette jeg trenger, det er det mini trenger og sånn er det [emoji4]
Øv deg litt på det du også, selv om alle skal ha plass, så har du lov til å ta litt ekstra når du trenger det [emoji173]

 

[CS]

De er absolutt mennesker, er også derfor vi velger å omtale ho som storesøster, hvorfor jeg sier at jeg allerede er mamma [emoji4]
Gubben er en veldig stolt pappa av en skikkelig fighter jente som alle legene var overrasket over at overlevde så lenge [emoji173]
Vi fikk bare ikke med oss babyen vår hjem.

Jeg sliter med at jeg er frisk, men nå sykemeldt en uke. Har tatt morkakeprøve og fått streng beskjed om å ta det rolig, men det er tøft når jeg vet det går utover jobben.
MEN, jeg har blitt bedre på å tenke at det er dette jeg trenger, det er det mini trenger og sånn er det [emoji4]
Øv deg litt på det du også, selv om alle skal ha plass, så har du lov til å ta litt ekstra når du trenger det [emoji173]

Nå triller en tåre for dere og lillejenta dere ikke fikk med dere hjem [emoji173]️

Forsøk å tenk mer som du allerede gjør, det er en kort kort periode av arbeidslivet ditt, men kanskje en av de viktigste periodene i livet ditt! Arbeidsgiver kan klare seg uten deg en stund - det kan ikke baby! Vi kan øve oss sammen, på å ta akkurat den plassen vi trenger - akkurat så lenge som vi trenger det [emoji259][emoji173]️

 

[Mamma'n til J]

Mine kommer også ut veldig fort, og fører til store rifter. Men har ikke hatt så store som deg[emoji51]
Skjønner at du også er redd, det er ikke noe godt!! Ordnet hun med samtale for deg? Vi skal virkelig ikke gå å grue for dette i mange mnd [emoji85]

Ønsker deg masse lykke til [emoji173]️

Hun gjorde ikke det i dag, men sa at hun skulle ordne med det om jeg ville. Var litt overrasket over hvor alvorlig hun tok mine tidligere plager, så jeg ble litt forfjamset. Var forberedt på å få høre at ingen svangerskap er like å dette må du ta som det kommer, den type holdning. I stede sa hun at hun støttet meg og skulle hjelpe meg best mulig uansett valg! Det gjorde så godt!

 

[CS]

Hun gjorde ikke det i dag, men sa at hun skulle ordne med det om jeg ville. Var litt overrasket over hvor alvorlig hun tok mine tidligere plager, så jeg ble litt forfjamset. Var forberedt på å få høre at ingen svangerskap er like å dette må du ta som det kommer, den type holdning. I stede sa hun at hun støttet meg og skulle hjelpe meg best mulig uansett valg! Det gjorde så godt!

Så deilig når man blir møtt med forståelse og respekt [emoji173]️[emoji122]

Da ville jeg bare bedt om henvisning neste gang jeg, ikke noe poeng å gå å tenke på dette mer enn det man må [emoji85]

 

[Mamma'n til J]

Så deilig når man blir møtt med forståelse og respekt [emoji173]️[emoji122]

Da ville jeg bare bedt om henvisning neste gang jeg, ikke noe poeng å gå å tenke på dette mer enn det man må [emoji85]

Kommer nok til å ordne det ved neste time ja

 

[CS]

Kommer nok til å ordne det ved neste time ja

Høres fornuftig ut!

Lykke til [emoji173]️