flere av oss her inne har jo født før. noen som har lyst å fortelle sin fødselhistorie?
fødselhistorier
- Trådstarter babylykke?
- Opprettet
Da jeg var 36+5 våknet jeg kl. 05.30 av at vannet gikk. Gikk på toalettet og ordnet med bind, før jeg ga beskjed til samboeren. Deretter ringte jeg sykehuset, og fikk bare beskjed å komme inn på sjekk kl. 12.00 hvis riene ikke startet eller fostervannet ble grumsete. Tok meg en dusj, barberte leggene og klippet tånegler (det var nemlig veldig viktig i mitt hodet akkurat da 
), og ca. kl. 06.30 startet riene.
Mentalt var jeg overhodet ikke klar for å reise, ikke hadde jeg pakket fødebagen heller. Så fokuserte altfor mye på å gjøre klar hundene, som svigerforeldrene mine skulle hente senere. Rasket sammen noe tøy til meg og toalettsaker, litt til samboer også. Tenkte ikke på å ta med noe til babyen, for var så stresset, men husket heldigvis kameraet, mobillader og de viktigste tingene. Fikk ikke bruk for halvparten av det jeg pakket engang, og burde absolutt vært mer forberedt!
Kl. 07.15 kom riene jevnt, så samboeren fikk overtalt meg til å reise. Jeg hadde overhodet ikke lyst, og selv om jeg var rolig så tenkte jeg ikke klart.
Det tok 45 min til sykehuset og i løpet av den tiden ble riene kraftigere. Ble møtt av en trivelig jordmor som koblet meg opp for CTG-undersøkelse, og pratet med henne en stund før jeg fikk gå på do. Så sjekket hun åpningen som var på 4 cm, og hun var 95% sikker på at vesla lå i hodeleie - akkurat slik både jordmor og lege hadde sagt tidligere.
Riene hadde gått veldig fint frem til da, men plutselig ble de mye verre og det var kun ett min mellom hver. Jordmor og lege var veldig rolige mens de tok ultralyd, men da de oppdaget at vesla lå i seteleie kastet de nærmest fra seg utstyret og ble veldig alvorlige. Da jeg er så lav var de redd for at bekkenet mitt var for smalt, så de anbefalte keisersnitt. Det gikk jeg med på uten protester.
Etter det husker jeg bare små glimt, for smertene var så intense at jeg bare lå og vred meg og tryglet om å få presse. Fikk med meg at jordmødrene snakket om ekstreme rier og at de måtte forberede seg på fødsel i heisen, da de var redd for å ikke rekke frem til operasjonssalen. Heldigvis gikk det fint, de fikk stoppet riene og jeg slapp narkose. Jeg lå og nynnet under hele operasjonen og var veldig fornøyd, og kl. 09.26 ble vesla født.
Fikk hilse på henne før de tok henne og samboeren min ut av rommet for å gjøre noen undersøkelser. Litt senere kom de tilbake og jeg fikk ha henne hos meg frem til operasjonen var ferdig og de trillet meg til intensiven. Der lå jeg alene og stirret i veggen en evighet, men det var egentlig bare godt da jeg var kjempesliten og hadde fortsatt ikke helt innsett at jeg hadde født. 
Tok 4 små timer fra vannet gikk til vesla var ute, så det gikk fort!
Til tross for litt dramatikk, hadde jeg en veldig fin opplevelse. Er utrolig glad jeg ikke hadde noen plan for fødselen, for det gjorde det mye lettere å akseptere at ting ble som det ble. Men med nestemann skal jeg pakke fødebagen i god tid. Skal også forberede meg mentalt på at hen kan komme lenge før termin, for med vesla var jeg så fast bestemt på å holde henne inne til over prematurgrensen, at jeg fikk sjokk da hun kom to dager før. Håper også på å få føde vaginalt denne gangen, da jeg føler meg litt snytt for en fødsel! 
), og ca. kl. 06.30 startet riene. Mentalt var jeg overhodet ikke klar for å reise, ikke hadde jeg pakket fødebagen heller. Så fokuserte altfor mye på å gjøre klar hundene, som svigerforeldrene mine skulle hente senere. Rasket sammen noe tøy til meg og toalettsaker, litt til samboer også. Tenkte ikke på å ta med noe til babyen, for var så stresset, men husket heldigvis kameraet, mobillader og de viktigste tingene. Fikk ikke bruk for halvparten av det jeg pakket engang, og burde absolutt vært mer forberedt!
Kl. 07.15 kom riene jevnt, så samboeren fikk overtalt meg til å reise. Jeg hadde overhodet ikke lyst, og selv om jeg var rolig så tenkte jeg ikke klart.
Det tok 45 min til sykehuset og i løpet av den tiden ble riene kraftigere. Ble møtt av en trivelig jordmor som koblet meg opp for CTG-undersøkelse, og pratet med henne en stund før jeg fikk gå på do. Så sjekket hun åpningen som var på 4 cm, og hun var 95% sikker på at vesla lå i hodeleie - akkurat slik både jordmor og lege hadde sagt tidligere.Riene hadde gått veldig fint frem til da, men plutselig ble de mye verre og det var kun ett min mellom hver. Jordmor og lege var veldig rolige mens de tok ultralyd, men da de oppdaget at vesla lå i seteleie kastet de nærmest fra seg utstyret og ble veldig alvorlige. Da jeg er så lav var de redd for at bekkenet mitt var for smalt, så de anbefalte keisersnitt. Det gikk jeg med på uten protester.
Etter det husker jeg bare små glimt, for smertene var så intense at jeg bare lå og vred meg og tryglet om å få presse. Fikk med meg at jordmødrene snakket om ekstreme rier og at de måtte forberede seg på fødsel i heisen, da de var redd for å ikke rekke frem til operasjonssalen. Heldigvis gikk det fint, de fikk stoppet riene og jeg slapp narkose. Jeg lå og nynnet under hele operasjonen og var veldig fornøyd, og kl. 09.26 ble vesla født.
Fikk hilse på henne før de tok henne og samboeren min ut av rommet for å gjøre noen undersøkelser. Litt senere kom de tilbake og jeg fikk ha henne hos meg frem til operasjonen var ferdig og de trillet meg til intensiven. Der lå jeg alene og stirret i veggen en evighet, men det var egentlig bare godt da jeg var kjempesliten og hadde fortsatt ikke helt innsett at jeg hadde født. Tok 4 små timer fra vannet gikk til vesla var ute, så det gikk fort!Til tross for litt dramatikk, hadde jeg en veldig fin opplevelse. Er utrolig glad jeg ikke hadde noen plan for fødselen, for det gjorde det mye lettere å akseptere at ting ble som det ble. Men med nestemann skal jeg pakke fødebagen i god tid. Skal også forberede meg mentalt på at hen kan komme lenge før termin, for med vesla var jeg så fast bestemt på å holde henne inne til over prematurgrensen, at jeg fikk sjokk da hun kom to dager før.
Håper også på å få føde vaginalt denne gangen, da jeg føler meg litt snytt for en fødsel! Jeg ble satt i gang med modningstablett når jeg var 10 dager over. Fikk den ca. Kl.7 om morgenen. Vi gjekk rundt på sykehuset og jeg kjente ingenting. Tilslutt sovnet jeg på fødebenken med sånn riebelte på magen. Jeg ble vekket av en sykepleier som sa hun kunne se rieaktivitet. Jeg kjente ikke noe mer enn vanlige kynnere. Jeg skulle få ny modningstablett når legen kom hvert øyeblikk.
Plutselig tok riene skikkelig tak og de kom tett som haggel. 0,5-1 min med rier og 0,5-1 min pause i mellom. Legen var litt forsinket, men når han kom ble det konstantert 4 cm åpning og fødselen var definitivt i gang.
Jeg fikk en jordmor som jeg ba om å få byttet da jeg ba om epidural og hun begynte å lese på gebrokkent norsk fra en brosjyre. Tror hun skulle prøve å snakke meg fra epiduralen.
Når jeg fikk ny jordmor la jeg nesten ikke merke til henne en gang. Jeg kjente ikke når epiduralen ble satt, siden de satte den i en rie. Den tok bort at jeg hadde sinnsykt vondt i magen. Følte jeg kjente resten like godt, men den hjalp sikkert litt på det også tenker jeg. Det tok ikke lang tid før jeg hadde full åpning, men jeg fikk beskjed om å knipe igjen så de kunne gjøre alt klart.
Etter 3 timer og 35 min, med kun 10 min pressing, var sønnen min ute.
Før fødselen hadde jeg total fødselsangst, fordi jeg kun hadde blitt servert dårlige fødselshistorier.
Jeg var alene på omvisning på sykehuset, og jeg hadde egen samtale med en jordmor der. Dette hjalp litt på synes jeg.
Nå etterpå har jeg ikke problemer med å gå igjennom det en gang til.
Det er mulig jeg slapp lett unna
Så til alle som er redde for å føde: det er forskjellig for alle. Alle har også hvert sitt syn på smerter. Ingen fødsler er like. Jordmoren vil gjøre det hun kan for å gjøre det mest mulig behagelig for deg så langt det lar seg gjøre. Du blir tatt godt vare på når du er på sykehuset
Plutselig tok riene skikkelig tak og de kom tett som haggel. 0,5-1 min med rier og 0,5-1 min pause i mellom. Legen var litt forsinket, men når han kom ble det konstantert 4 cm åpning og fødselen var definitivt i gang.
Jeg fikk en jordmor som jeg ba om å få byttet da jeg ba om epidural og hun begynte å lese på gebrokkent norsk fra en brosjyre. Tror hun skulle prøve å snakke meg fra epiduralen.
Når jeg fikk ny jordmor la jeg nesten ikke merke til henne en gang. Jeg kjente ikke når epiduralen ble satt, siden de satte den i en rie. Den tok bort at jeg hadde sinnsykt vondt i magen. Følte jeg kjente resten like godt, men den hjalp sikkert litt på det også tenker jeg. Det tok ikke lang tid før jeg hadde full åpning, men jeg fikk beskjed om å knipe igjen så de kunne gjøre alt klart.
Etter 3 timer og 35 min, med kun 10 min pressing, var sønnen min ute.
Før fødselen hadde jeg total fødselsangst, fordi jeg kun hadde blitt servert dårlige fødselshistorier.
Jeg var alene på omvisning på sykehuset, og jeg hadde egen samtale med en jordmor der. Dette hjalp litt på synes jeg.
Nå etterpå har jeg ikke problemer med å gå igjennom det en gang til.
Det er mulig jeg slapp lett unna
Så til alle som er redde for å føde: det er forskjellig for alle. Alle har også hvert sitt syn på smerter. Ingen fødsler er like. Jordmoren vil gjøre det hun kan for å gjøre det mest mulig behagelig for deg så langt det lar seg gjøre. Du blir tatt godt vare på når du er på sykehuset
Våknet rundt kl 2 av en rie, og da jeg reiste meg merket jeg at vannet var gått. De neste timene gikk jeg bare litt rundt og pustet meg gjennom riene, samtidig som jeg prøvde å ikke søle vann noen plass Samboeren våknet av alarmen kl 6, og jeg kunne fortelle han at han ikke skulle på jobb den dagen 
Dro på sykehuset kl 8, men der ville de ikke sjekke meg pga infeksjonsfare. Alltid da jordmødrene kom for å se på riene, så varte de kort og hadde lenger mellomrom enn ellers, så alt jeg fikk av smertelindring var en varmepute. Sende samboern en tur på jobb i 11-tia siden han ikke var særlig til hjelp I 14-tia tok de ctg, og da fortalte jeg at jeg fikk nedpress, så hun undersøkte meg endelig. 8 cm åpning, og vi var alle i sjokk ettersom de nok forventet nærmest ingen åpning. Da var det for sent med badekar, men fikk komme inn på føderom og få lystgass. Måtte ringe samboer og be han forte seg. Kvart på 5 var han ute uten større dramatikk, veldig glad for lystgass!
Sto under alle riene helt til pressriene kom, og riene ble ikke så veldig mye kraftigere og tettere i løpet av de 15 timene de varte. Likevel var de effektive. Syns det gikk kjempefort, selv om andre har kommentert at 15 timer er leeenge Var ganske motløs før de undersøkte meg, men med en gang de sa 8 cm så kom fødekvinnen fram i meg Myye motivasjon i det å kjenne når hodet står i åpninga også! Gleder meg til neste gang
Samboeren våknet av alarmen kl 6, og jeg kunne fortelle han at han ikke skulle på jobb den dagen Dro på sykehuset kl 8, men der ville de ikke sjekke meg pga infeksjonsfare. Alltid da jordmødrene kom for å se på riene, så varte de kort og hadde lenger mellomrom enn ellers, så alt jeg fikk av smertelindring var en varmepute. Sende samboern en tur på jobb i 11-tia siden han ikke var særlig til hjelp I 14-tia tok de ctg, og da fortalte jeg at jeg fikk nedpress, så hun undersøkte meg endelig. 8 cm åpning, og vi var alle i sjokk ettersom de nok forventet nærmest ingen åpning. Da var det for sent med badekar, men fikk komme inn på føderom og få lystgass. Måtte ringe samboer og be han forte seg. Kvart på 5 var han ute uten større dramatikk, veldig glad for lystgass! Sto under alle riene helt til pressriene kom, og riene ble ikke så veldig mye kraftigere og tettere i løpet av de 15 timene de varte. Likevel var de effektive. Syns det gikk kjempefort, selv om andre har kommentert at 15 timer er leeenge
Var ganske motløs før de undersøkte meg, men med en gang de sa 8 cm så kom fødekvinnen fram i meg Myye motivasjon i det å kjenne når hodet står i åpninga også! Gleder meg til neste gang 
Sto opp i halv 10 tiden på morgenen og oppdaget at slimproppen gikk.
Da begynte modningsriene ganske med en gang. Var ikke plaget med noe kynnere eller andre smerter, så jeg var litt i tvil om det var noe på gang.
Men de kom med jevne mellomrom. Jeg gikk tur med en venninne og var på butikken og handlet.
I 15 tiden mens jeg laget middag, startet jeg å ta tiden. 1 min rie hvert 10 min.
De tok seg såklart oppover iløpet av kvelden, men de var overkommelige.
Vi la oss i 23 tiden, og ca 23.50 ville jeg ned i stuen å legge meg så jeg kunne gå litt att og frem.
Første steg i trappen gikk vannet, vi ordnet litt og jeg gikk i dusjen, so kjørte vi til føden ca 00.30. Kjøreturen tar ca 35 min.
Da jeg kom inn hadde jeg 7 cm opning, og videre tok det 2,5 time før han var født.
Da begynte modningsriene ganske med en gang. Var ikke plaget med noe kynnere eller andre smerter, så jeg var litt i tvil om det var noe på gang.
Men de kom med jevne mellomrom. Jeg gikk tur med en venninne og var på butikken og handlet.
I 15 tiden mens jeg laget middag, startet jeg å ta tiden. 1 min rie hvert 10 min.
De tok seg såklart oppover iløpet av kvelden, men de var overkommelige.
Vi la oss i 23 tiden, og ca 23.50 ville jeg ned i stuen å legge meg så jeg kunne gå litt att og frem.
Første steg i trappen gikk vannet, vi ordnet litt og jeg gikk i dusjen, so kjørte vi til føden ca 00.30. Kjøreturen tar ca 35 min.
Da jeg kom inn hadde jeg 7 cm opning, og videre tok det 2,5 time før han var født.