Lille gutten vår kom til verden 27. august og er selvfølgelig verdens vakreste, herligste lille bebi 
Her er min langversjon av fødselen
Vet ikke helt hva jeg skal kalle starten.. men det startet med at jeg var redd jeg lekte fostervann i par dager. Har hatt en del utflod lenge, men nå var den veeeldig rennende, og syntes det noen gang lukta litt sånn som jeg har lest folk beskrevet lukta av fostervann.. Ringte derfor føden tirsdag 25. og spurte om råd. Rant selvfølgelig ikke noe spesielt den dagen, så vi ble enige om at det sannsynligvis ikke var noe, og siden jeg skulle på kontroll dagen etter til jordmor kunne jeg bare spørre henne da, så fikk hun ta en nærmere avgjørelse.
Samme kvelden hadde jeg litt smerter hist og pist, men ikke noe jeg tenkte over..før natta kom. Natt til 26. våknet jeg ca hver time og hadde tak jeg måtte puste meg gjennom. Er førstegangs så ante ikke hvordan rier kjentes ut, så ville ikke tro at det var det jeg hadde. Spesielt siden det var hoftene/lysken jeg fikk vondt i, med stråling ut i lårene. Det er jo ikke slik jeg har lest rier skal være ?? Siden jeg skulle på kontroll den dagen avventet jeg med å spørre, men når jeg kom på kontroll og forklarte alt til jordmor la hun sammen 2 og 2 og ville jeg skulle dra til føden for en sjekk.
Dro til føden onsdag ca kl 13 og ble satt på sånne duppeditter for å måle rieaktivitet og bebis hjerterytme. Ble målt regelmessig rieaktivitet, men ikke spesielt sterke.. De ville ikke sjekke noe nedentil pga infeksjonsfare, så jeg ble sendt hjem med beskjed om at kanskje vi sees i morgen, eller så kan det avta.
Jeg dro hjem, spiste litt, så fant jeg og typen ut av vi måtte jo kjøpe no greier..så vi dro likesågodt til et kjøpesenter
Gikk rundt på coop obs og hang over frysediskene hver gang jeg fikk noen tak
Skulle kanskje bare blitt hjemme.. Men dro etterhvert hjem igjen, og jeg la meg i badekaret i par timer. Der kjente jeg ikke riene noe spesielt, så jeg bestemte meg for at jeg skulle be om badekar når fødsel var i gang, noe den var raskere enn jeg ante!
Rundt 20-tiden satt jeg meg i sofaen for å spise, og riene kom og gikk. Men så ble de brått vondere og jeg tenkte det var lurt å finne fram rieteller-appen. Den rakk så vidt å åpne seg før rien var over (treige tlf
), men litt etter kom det en til, og jeg rakk trykke start. Rakk derimot ikke trykke stopp, for samtidig med rien ble jeg plutselig klissvåt - vannet gikk. Klokken var ca 2045.
Ringte føden, fikk beskjed om å komme ned, men at det kunne hende jeg ble sendt hjem. Mulig jeg ikke beskrev bra nok til henne hvor mye vann som kom... Typen ble med ett veldig stressa
, vi hadde jo ikke pakka ferdig fødebagen!! Haha, han løp rundt stakkar og visste ikke hva han skulle gjøre, mens jeg prøvde å få han til å roe ned. Mor kom og henta oss, vi kjørte til føden, riene kom og gikk fremdeles, ikke spesielt vonde. Rakk å komme til ekspedisjonen før riene tok seg litt opp. Så var det inn på et rom og opp på en benk - jeg skulle sjekkes! Jordmor stapper fingrene inn, og SPLÆSJ så var benken våt
og daa startet mitt lille helvete.
Riene var ekstremt vonde, og jeg kjente de kun i hofter og lyske med stråling ut i lårene. Hadde aldri vondt i magen f.eks. Dette gjelder gjennom hele fødselen.. La meg i badekaret tidlig, men vet ikke hvor smertelindrende det egentlig var. Etter x antall timer prøvde jeg meg oppi senga, og fikk sånne greierp) på ryggen som pulserte (rakk aldri få med meg hva det het...). Følte disse hjalp myye, de trakk fokus bort fra der jeg egentlig hadde vondt, da jeg trykte på en knapp når rien startet. Men etter ca 8 timer var det nok, jeg ba om bedøvelse. (Typen hadde også fått nok, han spurte om keisersnittjordmor lo). Fikk spinalbedøvelse som ga meg mulighet til å slappe heeelt av i par timer, deretter startet smertene gradvis igjen. Ca kl 9.45 var det tid for å presse, og 45 minutter seinere var gutten ute, 3400 gram, 50 cm lang
Perfekt
Klisje å si, men det stemmer f*** meg. Når gutten var ute og lå på brystet mitt så var smertene glemt.
Her er min langversjon av fødselen
Vet ikke helt hva jeg skal kalle starten.. men det startet med at jeg var redd jeg lekte fostervann i par dager. Har hatt en del utflod lenge, men nå var den veeeldig rennende, og syntes det noen gang lukta litt sånn som jeg har lest folk beskrevet lukta av fostervann.. Ringte derfor føden tirsdag 25. og spurte om råd. Rant selvfølgelig ikke noe spesielt den dagen, så vi ble enige om at det sannsynligvis ikke var noe, og siden jeg skulle på kontroll dagen etter til jordmor kunne jeg bare spørre henne da, så fikk hun ta en nærmere avgjørelse.
Samme kvelden hadde jeg litt smerter hist og pist, men ikke noe jeg tenkte over..før natta kom. Natt til 26. våknet jeg ca hver time og hadde tak jeg måtte puste meg gjennom. Er førstegangs så ante ikke hvordan rier kjentes ut, så ville ikke tro at det var det jeg hadde. Spesielt siden det var hoftene/lysken jeg fikk vondt i, med stråling ut i lårene. Det er jo ikke slik jeg har lest rier skal være ?? Siden jeg skulle på kontroll den dagen avventet jeg med å spørre, men når jeg kom på kontroll og forklarte alt til jordmor la hun sammen 2 og 2 og ville jeg skulle dra til føden for en sjekk.
Dro til føden onsdag ca kl 13 og ble satt på sånne duppeditter for å måle rieaktivitet og bebis hjerterytme. Ble målt regelmessig rieaktivitet, men ikke spesielt sterke.. De ville ikke sjekke noe nedentil pga infeksjonsfare, så jeg ble sendt hjem med beskjed om at kanskje vi sees i morgen, eller så kan det avta.
Jeg dro hjem, spiste litt, så fant jeg og typen ut av vi måtte jo kjøpe no greier..så vi dro likesågodt til et kjøpesenter
Gikk rundt på coop obs og hang over frysediskene hver gang jeg fikk noen tak Skulle kanskje bare blitt hjemme.. Men dro etterhvert hjem igjen, og jeg la meg i badekaret i par timer. Der kjente jeg ikke riene noe spesielt, så jeg bestemte meg for at jeg skulle be om badekar når fødsel var i gang, noe den var raskere enn jeg ante! Rundt 20-tiden satt jeg meg i sofaen for å spise, og riene kom og gikk. Men så ble de brått vondere og jeg tenkte det var lurt å finne fram rieteller-appen. Den rakk så vidt å åpne seg før rien var over (treige tlf
), men litt etter kom det en til, og jeg rakk trykke start. Rakk derimot ikke trykke stopp, for samtidig med rien ble jeg plutselig klissvåt - vannet gikk. Klokken var ca 2045. Ringte føden, fikk beskjed om å komme ned, men at det kunne hende jeg ble sendt hjem. Mulig jeg ikke beskrev bra nok til henne hvor mye vann som kom... Typen ble med ett veldig stressa
, vi hadde jo ikke pakka ferdig fødebagen!! Haha, han løp rundt stakkar og visste ikke hva han skulle gjøre, mens jeg prøvde å få han til å roe ned. Mor kom og henta oss, vi kjørte til føden, riene kom og gikk fremdeles, ikke spesielt vonde. Rakk å komme til ekspedisjonen før riene tok seg litt opp. Så var det inn på et rom og opp på en benk - jeg skulle sjekkes! Jordmor stapper fingrene inn, og SPLÆSJ så var benken våt og daa startet mitt lille helvete. Riene var ekstremt vonde, og jeg kjente de kun i hofter og lyske med stråling ut i lårene. Hadde aldri vondt i magen f.eks. Dette gjelder gjennom hele fødselen.. La meg i badekaret tidlig, men vet ikke hvor smertelindrende det egentlig var. Etter x antall timer prøvde jeg meg oppi senga, og fikk sånne greier
p) på ryggen som pulserte (rakk aldri få med meg hva det het...). Følte disse hjalp myye, de trakk fokus bort fra der jeg egentlig hadde vondt, da jeg trykte på en knapp når rien startet. Men etter ca 8 timer var det nok, jeg ba om bedøvelse. (Typen hadde også fått nok, han spurte om keisersnittjordmor lo). Fikk spinalbedøvelse som ga meg mulighet til å slappe heeelt av i par timer, deretter startet smertene gradvis igjen. Ca kl 9.45 var det tid for å presse, og 45 minutter seinere var gutten ute, 3400 gram, 50 cm lang Perfekt Klisje å si, men det stemmer f*** meg. Når gutten var ute og lå på brystet mitt så var smertene glemt.
