Fødsel
- Trådstarter Snappis
- Opprettet
MNJ
Elsker forumet
Når jeg var gravid virka fødselen veldig fjern for meg, under hele graviditeten. Og jeg grua meg ikke til den heller, nettopp fordi det virka så fjernt at jeg skulle føde (går det ann liksom?![:D]) + at jeg tenkte at jeg slipper jo ikke unna likevel, får ta det som det kommer. Så når jeg snakka med jordmor om den forestående fødselen hadde jeg ikke så mye på hjertet egentlig. Husker jeg leste i en artikkel om Charlotte Perelli at hun hadde fått spørsmål om hun grua seg til smertene ved fødsel, og hun hadde svart "nei, for det er bare 1 døgn av mitt liv, veldig lite sammenlignet med det jeg får ut av det".
Men så fikk jeg en tung fødsel.
Og nå har jeg fortsatt en virkelig angst for å skulle føde igjen. Er ikke gravid igjen, men når jeg en dag blir det er jeg redd for at svangerskapet kommer til å bli prega av redselen for hva som kan skje denne gangen.
Men så fikk jeg en tung fødsel.
Og nå har jeg fortsatt en virkelig angst for å skulle føde igjen. Er ikke gravid igjen, men når jeg en dag blir det er jeg redd for at svangerskapet kommer til å bli prega av redselen for hva som kan skje denne gangen.
Milly83
Elsker forumet
Tenker en del på det ja... lest mange fødselshistorier i det siste ( selv om det kanskje ikke er det lureste jeg gjør) men føler ikke selv at jeg tar noen skade av det.
eneste er at jeg da får se hvor forskjellig fødslene er!
For ingen fødsler er like! Og er det noe jeg har lært så er det at man ikke kan forberede seg til en fødsel der man planlegger fra punkt til prikke.
tenkt på dette med svangerskapskurs osv, litt senere, men det virker som om det kan være like så lurt å la være... som sagt, en fødsel kan ikke planlegges. det som skjer det skjer.
Fant en link her inne på bv igår om den svenske serien som går om jordmødrene, tuta hver gang det kom en baby ut. sååå herlig!
Frykten for fødselen har ikke satt inn enda, men veldig tidlig enda, føde må man jo uansett!
Masse tanker og følelser rundt det hele men alt må bare tas som det kommer tenker jeg [:)]
eneste er at jeg da får se hvor forskjellig fødslene er!
For ingen fødsler er like! Og er det noe jeg har lært så er det at man ikke kan forberede seg til en fødsel der man planlegger fra punkt til prikke.
tenkt på dette med svangerskapskurs osv, litt senere, men det virker som om det kan være like så lurt å la være... som sagt, en fødsel kan ikke planlegges. det som skjer det skjer.
Fant en link her inne på bv igår om den svenske serien som går om jordmødrene, tuta hver gang det kom en baby ut. sååå herlig!
Frykten for fødselen har ikke satt inn enda, men veldig tidlig enda, føde må man jo uansett!
Masse tanker og følelser rundt det hele men alt må bare tas som det kommer tenker jeg [:)]