Fødsel!

OktoberLykkerus

OktoberLykkerus

Forelsket i forumet
Oktoberskatter 2014
Hvordan føler dere det ang fødsel? Gleder du deg, gruer deg, hvor ille? Fortell hvordan tanker du har rundt fødsel :)

Jeg personlig "gleder" meg enn så lenge, følger med på alt av baby og fødeprogrammer på tv og klarer ikke å tenke på noe annet om dagen :) Jeg er selvfølgelig livredd at noe galt skal skje både før, under og etter fødsel! Men man må jo heve hode å tenke positivt. Jeg håper fødselen starter helt av seg selv like før eller på termin, at jeg kan ta en dusj og pusle litt hjemme før vi drar, når jeg ankommer sykehuset hadde det vært fint å blitt litt "kjent" med ansatte og stedet, for så å få lystgass og klargjøre badekaret! Håper deretter at jeg klarer meg med disse to og at samboer er helt rolig og får meg rolig om det begynner å renne litt over av smerte. Da kan jeg godt være helt åpen og klar for å presse!

Men det er jo helt klart at jeg mest sannsynlig ikke er så heldig og at jeg kanskje ikke takler smertene i det hele tatt, og må ta litt annen for smertene :)

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Jeg både gleder meg og gruer meg :-)
En fødsel har jeg aldri vært igjenom, så ligger en del spenning der. Jeg har og en innstilling på lystgass, pusteteknikk og badekar. Jeg vil virkelig ikke ha epidural, og det hadde vært fantastisk hvis jeg hadde klart meg på det andre. Kall meg gjerne opptimist, men er sikker på at fødselen blir bedre hvis man har en positiv innstilling. Vet jo at det kommer til å være helt sykt vondt, men klarer ikke å forestille meg den smerten så den tar jeg når den kommer. Jeg gleder meg til vårt første møte med lillegutt, og se samboerens reaksjon når han ser sin sønn.
Ellers så gruer jeg meg smertene, redd for at noe skal gå galt, redd for at det ender opp i ks osv.
Prøver å ikke tenke så mye på alt som kan gå galt, for blir så fort engstelig av sånt.
Jeg håper bare han holder seg der til termin, er veldig redd for å føde for tidlig. Han må gjerne komme noen dager før, og noen dager etter.
Ble litt rotete dette her, men dr vel litt sånn det er oppi hodet og :-P Aner jo ikke hva jeg egentlig går til, selvom jeg har sett alle episidene av fødeavdeligen :-P Ser bare hvor fantastisk det er i det babyen kommer på morens bryst <3
 
Har litt blandede følelser.. Sist gang bestemte hun seg for å komme tre uker før termin, og alt skjedde så fort. Trodde jeg kunne få lystgass, men det brukte de ikke lenger. Hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha noe epidural, så det stod jeg ved! Denne gangen lurer jeg på om epidural er verdt å prøve, bare for å ha prøvd det.. Men samtidig så gikk det jo fint uten sist :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Gleder meg til det meste :-)
Gruer meg pga tidlig erfaring, så skal ta det som kommer :-)
 
Jeg gleder meg ikke akkurat til selve fødselen, gleder meg til å treffe lillegutt ❤️ sist gang var det et smerte h******e men det skyldes nok mest meg selv også siden jeg ikke ville bruke lystgass eller epidural :) men det var ikke så ille som jeg hadde forestillt meg heller så jeg greide meg fint uten også bortsett fra den siste halvtimen :) brukte badekar men det hadde ikke store effekten på meg :p


Appen ❤️
 
Første gang for meg, og for noen år siden så jeg for meg adopsjon fordi jeg hadde en helt forferdelig fødselsangst. Men behovet for barn har overvunnet angsten nok til at vi bestemte oss for å prøve. Nå sitter vi her og har 11 uker igjen til termin. Jeg gleder meg ikke til fødselen, men til å hilse på barnet vårt. Følelsen er ubegripelig. Og jeg må gjennom den fødselen, som jeg er skapt til å gjennomføre, før jeg får babyen i armene. Så jeg vet ikke. Det er ukjent, jeg aner ikke hva jeg går til, bare at nå er det for sent å snu :P

-Fra appen-
 
Gleder meg, gleder meg til å se hvordan kvinnekroppen jobber og hvordan jeg takler smertene. Gleder meg veldig til å hilse på han også, så fødselen er bare siste hinder :)
Vil ikke ha hverken lystgass eller epidural, kun vann og massasje/akupunktur :)

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Jeg gleder meg til å treffe min lille jenta og til alt er over med svangerskapet/plager. Men fødselen gleder meg ikke til heller gruer meg:) jeg bare tenker ikke på det og kommer til å ta det som det er. Jeg hadde samme følelsen siste gang og hadde fint opplevelse. Jeg var rolig og mer fokus på puste teknikk. vil satse at det blir samme denne gangen, optimistisk:)
 
Gru/gleder meg...det var sinnsykt vondt når vi mistet forrige gang, og fikk bare paralgin forte..så har tenkt at badekar hadde vært supert siden jeg får god lindring av varmt vann- men den gang ei, det viser seg at jeg ikke får bruke det pga risiko og at de vil overvåke babyen fra første stund med elektroder :(
epidural har jeg fått før, men det var veldig ubehagelig, så det har jeg ikke lyst til! men lystgass hadde vært kjekt- bortsett fra at sykehuset ikke bruker det :mad:
så nå er tanken å bare ta det som det kommer :rolleyes:
Gleder meg til å få sett han, men vi får ikke ha han hos oss den første tiden etter fødselen, så har litt blandet følelser for hvordan jeg vil takle det...pappa´n får heldigvis følge han:)
 
Er spent. Vet ikke om det er riktig å si at jeg gruer meg, men jeg må nok bearbeide litt ting fra forrige gang, sånn at jeg ikke tar med meg noen negative følelser. Gleder meg i allefall masse til å se lilleprinsen i magen!

Sent from my D5503 using BV Forum mobile app
 
Jeg er veldig ambivalent. Storesøster lå på tvers og jeg var klarert for setefødsel, hun kom i stedet med føttene først (hadde føttene hennes der ute i noen timer) På 9 cm åpning ble det bestemt at det ble hastesnitt. Jeg gikk gjennom hele fødselsforløpet utenom pressrier OGSÅ ble det hastesnitt. Jeg nekter å gjennomgå det en gang til.

Er overhode ikke redd for smerten, men jeg er redd for å blir ekstremt sliten som jeg var etter å nesten fullbyrde fødselen deretter operasjon. Jeg var helt helt helt tom etterpå... Jeg var i tillegg meget negativ til keisersnitt i utgangspunktet så jeg så på det som et enormt nederlag.

Har dermed en svært klar avtale med fastlege og jordmor at de skal gjøre det de kan for at jeg får planlagt KS om lillebror også ligger på tvers. Så jobber jeg med meg selv for å takle muligheten for at det blir KS denne gangen. Mulig det er lettere å takle om det blir planlagt.

Likevel krysser jeg alt jeg har for at lillebror legger seg med hodet ned og at jeg kan få oppleve en tilnærmet normal fødsel. Så, som jeg startet med, jeg er utrolig ambivalent, men ungen skal ut uansett, sånn er det vel med den saken.
 
Gleder meg til å bli ferdig :p

Gruer meg til selve fødsel - ikke selve det å føde men redd for å ikke rekke fram etc pga tidligere rask fødsel


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Åååh, så mange fine svar! ♡ Og så mange jeg er enige med :) Godt vi er skapt til å føde barn uansett hvordan ting blir. Håper alle får det så godt som mulig og at barna våre blir velskapte og uten komplikasjoner!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Jeg tenker også som en nevner oppi her at det er for sent til og snu! Hatt tilnærmet "dødsangst" for fødsel tidligere, men nå kjenner eg at eg bare distanserer meg fra det og får ta det som det kommer.. Håper og tror at dette skal gå veldig fint, vi er jo ikke de første:p Gleder meg til og få sett småen, så får vi prøve og glemme det som skjer før den tid! Jordmor har tilbudt oss fødselskurs med bl.a. Fødselsvideo... Jeg tenker kurset kan være greit, men filmen -neitakk! :):p:D:eek:
 
Litt begge deler, synes det har vært greit å vært igjennom det en gang tidligere så vet jeg hva jeg har ca i vente. Det jeg vil gjøre annerledes er å føde stående denne gangen hvis det lar seg gjøre.
 
Ser frem til å møte lille babyen og forhåpentligvis slappe av noen dager på barsel. Fødselen orker jeg ikke tenke på en gang. Vet det blir for jæv... så får bare ta det som det kommer. Eneste jeg kan håpe på er at det blir en bedre opplevelse enn de to forrige.. Epidural, ja takk! Ønsker å prøve det også og evt få en bedre opplevelse :-)

♥♥♥Er i uke 30♥♥♥
 
Gleder meg! :) hadde en veldig fin fødsel sist, håper det går like greit denne gangen :)
 
Spent! Jeg gruer meg ikke til eller er redd for fødselen, men jeg husker jo at det innebar en del smerte! Det kan jeg jo ikke si jeg gleder meg til... Men den følelsen etterpå, når jeg lå der med babyen min i armene og var helt oppslukt av dette lille vesenet ❤️ Og så stolt! Både over den lille babyen min og ikke minst over meg selv som nettopp hadde gjennomført en fødsel! Den følelsen er noe jeg virkelig gleder meg til! Jeg er faktisk mye mer redd for at noe ikke skal gå etter planen og det blir keisersnitt. Det er virkelig noe med det å faktisk føde dette barnet også, med den smerten som følger med.


❤️ venter lillebror i midten av oktober ❤️
 
Kvir meg t heile fødselsopplevelsen...blei hasteks sist pga akutt SF og lite liv i magen.
Takket være detta, så e da 99% sjanse for at eg må ha planlagt KS denne gongen :( føle meg snytt for nåke av da så definere oss som kvinner. Berre fordi da nepehåve av ein fødselslege åpna meg "feil vei" innvendig :(

Kjenne eg e fryktelig bitter, i tillegg t at eg følte meg så dårlig behandla av forrige fødselslege:(

Da å bæra fram et lite vidunder og faktisk føda, har vært nåke eg har sett fram t heilt si eg va jentunge, og har blitt fråtatt den drømmen...

Blir provosert av dei så seia at eg ska v gla for at eg kan bæra fram ein unge i da heila, og v takknemlig for at eg får KS!
Selfølgeli e eg kjempegla for å kunna bæra fram et lite mirakel, men da tar ikkje frå meg følelsen av å ikkje v "komplett". Vanskelig å setta ord på da, men fryktelig frustrerande e da uansett ;)
 
Gleder meg til fødselen :)
Håper på en lignende fødsel som sist :)
Tenker jeg skal ha badekar om jeg i det heletatt rekker ned på sykehuset da :)

Har spurt sambo om hjemmefødsel men han var ikke intr i det :S
Husker smertene som vonde menssmerter men helt overkommelige å det overasket meg at det ikke var verre.

Med en gang pressriene kom forsvant smertene :)

Krysser fingrene og håper ting går like bra denne gangen :D

sendt fra Note 3 - sengekos
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp